Utgangspunktet

Livet vårt eget liv er utgangspunktet, å akseptere det som en gave er ikke alle gitt, men å se det som sitt eget ansvar å forme sitt liv vil være et naturlig grunnlag for mange. Et krevende, kanskje farlig utgangspunkt når man hverken kjenner midlene eller målet.

> > Der oppe er Gud. Han har gitt sine bud det vesentlige, du kal elske din neste er vanskelig å følge.

Rundt deg menneskene. Ofte ønsker en å søke bort fra det som til tider føles som et kaos, skapt av dem.

Mange ser sin oppgave i å rette opp, bringe orden, håp og tro, ikke bare i den ytre verden, men i sitt eget indre, og utfra dette er det de kan komme menneskene til hjelp.

En kan undre hvor fra de får sine idealer, sin inspirasjon, sine krefter. Er vi så forskjellig skapt?

Når en selv leter efter den mening og sammenheng en vil forme sitt liv efter, vil det ofte til å begynne med bli en famlen i mørket. En snubler over det ene og det annet som gir glimt av lys, mange ganger en følelse av å være kommet på rett vei.

«åndsprofeter», kostholdsprofeter, avspenningsprofeter: Vær det selv slapp av spis grønts. Var det livet? Tilslutt har du bare et skrik om helhet.

The naked ape the human zoo — var det sannheten?

Kanskje kommer man tilbake til noe man en gang vendte seg bort fra En søker hjelp i bønnen. Dit går en med sin takknemlighet som synes å romme mere enn forstanden. En søker inn i seg selv gjennom ensomhet i naturen, yoga meditasjon.

Nettopp vår oppgave som mennesker er det å løse problemer, tvil og angst. Ingen religion, intet menneske kan gjøre dette for oss. Men gjennom dette kan vi få inspirasjon, rettledning og støtte til å møte vanskeligheter med åpent sinn og styrke.

Være villig til å akseptere oppgaver ikke på grunn av det ytre press, men fra den indre overbevisning om at her ligger mulighetene for å bruke våre evner og derigjennom virkeliggjøre oss selv til beste for våre medmennesker.

I vår tilværelse har vi ofte møtt situasjoner som skapte angst og utrygghet. Vi forskanset oss mot dette, bygget en barriere for å beskytte oss selv. Det ble vanskeligere å nå inn til oss selv og vanskeligere for oss å nå ut. Vårt virkefelt ble begrenset, og vår mulighet til kontakt med det egentlige ble også begrenset.

Når vi bevisst søker inn i oss selv, vil vi til å begynne med bare få korte glimt av det egentlige, hvorfra det gode stråler ut. Det vil efterhvert føre til at våre forskansninger brytes nes. Vi har ikke lenger behov for dem. Vi får mulighet til å bli fri, åpne, motta den hele kjærlighet og å kunne gi den videre.

Som lyset stråler, funkler i dråbene på trærne, ditt indre, i dine tårer..

Ikke før du blir som barn igjen..

De siste skal bli de første..

Så vanskelig som for en kamel å komm igjennom et nåløye..

Kjente ord som nå får nye dimensjoner, Så blind har en vært. Gjennom perioder av sårbar åpenhet synes en å ane midlene og målet til å forme sitt liv mot en helhet. Ikke la seg styres av begivenhetene omkring, men ved å tre på avstand fra livet kunne nå til en indre opplevelse som gir styrke og sikkerhet og gjør livet til en spennende oppgave.

Vi må lære å besitte den genuine kraft som skjærer igjennom ytre forhold og til kjernen som ikke lar seg blende av tilvante forestillinger, snakk og overtalelser. Da kan vi styre vårt liv og selv bli herre over begivenhetene.

Om der var mange nok som kunne gi ved sitt levende eksempel.

Dosering fra kateter og prekestol, radio og TV kan aldri erstatte dette. Det vokser frem av kontakt med mennesker som har indre kvaliteter. Kanskje nettopp savnet av dette gjør at så mange av oss er på jakt efter den perfekte religion, det perfekte mennesket som kunne gi oss den perfekte livsmålsetning, løse problemer, tvil og angst. Kort sagt, gjøre livet enkelt og greit.

Istedet for å ta imot det vi kan få, og se det som vår oppgave å bøte på feil og mangler.