Yoga er ikke noe bare for slangemennesker, men en serie kropps- og pusteøvelser som kan utføres av alle.
Yoga er ikke noe bare for slangemennesker, men en serie kropps- og puste øvelser som kan utføres av alle. Yoga øker kroppslig ledighet og gir større evne til å uttrykke oss kroppslig, noe som innebærer en vesentlig mulighet for forandret adferd og øket kroppslig velvære.
Det er ikke mange år siden folk flest trodde at de som drev med yoga, først og fremst var slangemennesker, som vek selvis satt med bena i kors og sto på hodet. Yoga var innhyllet i østerlandsk mystikk. Imidlertid lettet dette mystiske slør betraktelig i 60-årene, ved at så mange unge begynte å interessere seg for indisk filosofi. Etterhvert ble yoga aner kjent som velegnet måte å oppnå psykisk avspenning og øke kroppslig velvære. Det er mange forskjellige yoga-former. En av og kroppsøvelser.
Begynnerøvelsene er enkle, og som regel mindre krevende enn vanlig gym nastikk. Selvom vi er slitne og trette når vi begynner, føler vi oss gjerne opplagte og pigge etterpå.
Øvelsene gjøres langsomt og rolig. Det kjennes behagelig uten stress eller press.
Mellom liver øvelse slapper man godt av og yoga-programmet avsluttes med en spesiell avspenningsøvelse. Når god av spenning oppnås og musklene slapper av, får vi ro over kropp og sinn. Dette kan bringe oss i dypere harmoni med oss selv og gi motvekt mot det indre og ytre press vi lever under i vår tid.
Siden vi gjør øvelsene i makelig tempo, kan vi stoppe ved det første tegn på smerte. Istedenfor å tøye langt for å bli myke, oppnår vi samme resultat ved å stå stille i stillingene noen sekunder.
Pust er svært viktig i yoga. Den skal følge bevegelsene og ikke holdes bundet.
Pusten påvirker bl. a. det autonome ner vesystem og dyp mavepust virker be roligende.
Øvelsene gjøres med lukkede øyne. Da kan vi lettere finne frem til vårt eget sentrum av indre ro og balanse hvorfra vi kan hente ressurser, fomyelse og in spirasjon.
Daglig utførelse av yoga er svært gun stig, helst om morgenen etter morgen toilettet og før frokost. Har vi ikke an ledning til dette, kan vi gjøre øvelsene om ettermiddagen eller kvelden før vi legger oss. Noen finner dette avslappen de og godt for nattesøvnen, mens andre føler seg oppkvikket. Vi bør da gjøre yoga på det tidspunkt som passer best.
Det er daglig yoga-dose som frem bringer en myk kropp. Det er særlig ef fektivt å bearbeide og myke opp morgen stivheten. Øvel senes rolige form, kombi nert med riktig pust, gir mykhet som varer. Det lille dryppet hver dag, ca. 10 til 20 minutter og ikke skippertaket en gang i uken er hva som teller. Spesielt viktig er det at vi prøver å overvinne motstanden mot å gjøre yoga de dager vi «absolutt ikke orker». Det er disse dager, vi kan oppleve hva yoga virkelig kan gi oss. Dessuten vil vår daglige øvel sesrunde hjelpe oss med å strukturere dagen og trene opp selvdisiplin.
ager til besteforeldre. Det er ikke mye utstyr som skal til — en gulvflate og et bløtt underlag, f. eks. et ullteppe.
I motsetning til vanlig gymnastikk, som kan være prestasjonspreget, er yoga ens øvelser ikke sentrert rundt hvor myke eller flinke vi er i øvelsene. Vi prøver å utføre vårt yoga-program uten vanlig konkurransementalitet. Langsomt tempo, utførelse med lukkede øyne — hjelper oss i dette.
Yogaens pusteteknikk og kroppsøv ning løsner opp stramninger som kan skyldes angst, nervøsitet og stress. Det virker kanskje pussig, men myker vi opp skulder- og ryggpartiene, vil vi også myke opp vårt generelle syn på tilværelsen.
Jo mer vi bruker vår kropp, behersker den, desto smidigere blir vår kroppslige ledighet. I vårt forhold til andre mennes ker kommuniserer vi også på det ikke verbale plan. Vi bruker kroppsspråket.
Er vi ledige og myke, har vi lettere for å motta og forstå andres kroppssignaler, — formidle oss selv tydeligere. Vi har vel alle kjent hvordan egne muskler strammer seg når vi er i en vanskelig situasjon, f. eks. når vi snakker med et «fe -dl i a 'Wl -. $ **.
Den indre opplevelse av hvordan vi erfarer oss selv når vi gjør yoga, er det som engasjerer. Vi sammenligner oss ikke med andre og heller ikke med oss selv.
Samspillet mellom kropp, pust og føl elser, skjerper såvel vår innlevelse i andre som i hva vi selv føler. Slik kan yogaen åpne for ny selverkjennelse, bli hjelp til ny selvinnsikt som bidrar til personlig hetsforandring.Med mer tilgjengelig vår het og overskudd kan vi, hvis vi vil, ta opp våre egne sider til ny vurdering og prøve nye adferdsformer. Vi får bedre utgangspunkt til å virkeliggjøre i hand ling gamle og nye tanker, kanskje også håp og drømmer.
Sporadisk yoga-utførelse gir ro og hvile når vi holder på, regelmessighet vil kun ne gi fysisk og psykisk avspenning ut over øyeblikket. Bevisstheten om at dag lig yoga bedrer kroppens helsetilstand, at vi holder oss i stadig god form, samt øker vår kroppsvårhet, gir øket livsglede.
Vil vi selv kan yoga også hjelpe oss til å bli «mer oss selv», eller sagt med andre ord: — vi vil kunne leve mer i pakt med da rikere og riktigere. W w • ’ k»