Slik ordet «yoga» brukes i dette Dyade, forstås primært en metode av øvelser for kropp og åndedrett, men også for sinnet.
Slik ordet «yoga» brukes i dette DYA DE, forstås primært en metode av øvel ser for kropp og åndedrett, men også for sinnet. Nærmere bestemt siktes det til yoga asanas, impulsøvelser og pranay ama. Yoga asanas betyr egentlig sitte stillinger, det er en gruppe øvelser som utføres i langsomt, oppmerksomhets samlende tempo hvor det viktige er å oppnå ulik grad av strekk på muskula turen. Impulsøvelser er hentet fra disi pliner som tradisjonelt betegnes kundali-. • ' - a '. K \ 0;. ' J w ni- og layayoga. Her foregår bevcgelsene kaotisk, intenst og hurtig. Pranayama er indisk betegnelse på pusteøvelser av alle former.
Med andre ord er vi her relativt krop psorienterte i vårt yoga-begrep, hvilk et også synes sammenfallende med folks vanlige forståelse.
Vi er vel kanskje de første til å være klar over at det eksisterer mange andre former for yoga: karma-yoga, tantra yoga, jnana-yoga, Ibhakti-yoga etc. for å nevne noen. Imidlertid ønsker vi å la disse ligge. I stedet vil vi fokuseres på aspekter som ålment har fått størst be tydning i vår del av verden. Yoga asanas, impulsøvelser og pranayama, foruten meditasjon, er etter vår oppfatning hva som mest samsvarer med det mange men nesker i Vesten søker. Disse øvelser fordrer ingen ny kulturell eller livssyns retning for å praktiseres og gi resultater.
Øvrige yoga-former krever i større grad totale livsførselsendringer som kan være uforenlige med tilværelsen i vår del av verden.
Hvorfor vi ser denne «begrepsopp rydning» vesentlig, er også fordi ordet «yoga» i litteraturen benyttes i prinsipi elt tre ulike betydninger: (1) navnet på et sett av kroppslige og mentale metoder, (2) betegnelse på målet som metodene sikter mot: en tilstand av indre forening, (3) en filosofisk anskuelse, et av de 6 tradisjonelle, indiske, filosofiske syste mer.
Disse tre nokså forskjellige begreper med samme felles betegnelse, yoga, dek ker forhold uten direkte forbindelse med hverandre. En tilhenger av filosofi-sy stemet trenger hverken ha nådd indre for ening eller drive med metoden yoga. En person som har nådd indre forening tren ger ikke ha greid det i kraft av hverken yoga filosofi eller øvelser o. 1.
I videste forstand utvikler yoga hele mennesket mot større åpenhet. Ikke mot bestemte åndskrefter i tilværelsen, men en vekst som vekker noe sovende i en som før hersket uklarhet og blokkering.