Historien fanger oss ved unnfangelsen.
Vi trekkes inn i livets strøm av hendelser. Noen gode, noen vonde, formende erfaringer som gradvis bygger opp et jeg med særpreg og egenart.
Formet av erfaringen, utenfra og inn, bygges en personlighet opp. Historisk personlighet.
Vi må si ja til verden selvom vi ser meget vi gjerne ville forandre. Uten å gå inn og akseptere mine funksjoner som menneske i historien, taper jeg frihet står i fare for å bli schizofren, ulevet.
Inntreden i historien i samtiden til deg og de andre her og nå er egentlig en spennende og oftest stadig befriende prosess. Den gir økende frihet. Jo mer jeg går inn i verden, jo mer jeg tar imot dens utfordringer, sorger, gleder og vansker desto mer har jeg mulighet til frihet til å leve, være, skape, lide, gledes. Vekst til en grense.
Men jeget formet av historiens til skikkelser, binder også. Det venner oss til én kultur, én referanseramme, én måte å tenke og reagere på. Med en annen bakgrunn, andre erfaringer vil le jeg være anderledes kanskje fin ere, kanskje mer bundet, i allefall en annen. Men noe ville vært det sam me, uforandret av tid, kultur og ramme.
Hvem er jeg? Mer enn et produkt av historien. Hvem er jeg? Du lurer kanskje også.
Jeg har vokst til, historien har jeg gradvis tatt opp i meg og blitt del av.
Men frihetstrangen i meg fant ikke endelig mål med dette. Den søkte videre ville sprenge grenser som var ukjente. Mer inn i verden var uten gevinst. Ikke lenger utenfra og inn.
Vinden skiftet retning. Det begynte å brenne. liden ble tent i sprekkene der historiens omhyllende form begynte å løsne rundt min kropp og sjel. Kraften brenner i meg lydløst, men voldsomt.
Jeg kunne dø uten å miste det vesentlige. Jeg kan leve uten frykt også mot stormen fra samtiden.
Hvorfor kunne jeg si hva jeg tenkte, følte og mente selvom de torturerte og pinte meg, selvom de dyrket og hyldet meg? Min etikk er ingen taktikk for fremtidsdrømmen.
Nei, jeg ville fullbyrde, '— være nå. Stadig akkurat nå. Jeg kunne si hva som var sant fordi historien ikke kunne ta mer fra meg. Liv utover historien. Derfor brølte jeg mot dem: tyranner!
Frihetens grense var nådd og overskredet. Jeg fant den som en stille elv i stjernenatten: frihet er forpliktelse ut en tilknytning, kjærlighet uten plan, stil le uten tomhet.