Vi kommer aldri på tanker. De kommer til oss. Det er samtalens beskikkede time. Samtalen oppmuntrer til vennskapelig be sinnelse. Den hverken bringer frem me ningers stridigheter eller tåler det efter givende samtykke. Tenkningen holder seg strengt til sakens egen drift. Av et slikt samvær jremstår kanskje noen som svenner i tenkningens håndverk. Så en av dem uventet kan bli mester. Tre farer truer tenkningen. Den gode og derfor helbredende fare er den syngende dikters naboskap. Den onde og derfor alvorligste fare er tenkningen selv. Den må tenke seg selv imot, og dette lykkes bare sjelden. Den dårlige og derfor uryddige fare er filosoferingen. (Översatt av E. A. Wyller. Hentet fra «Martin Heidegger: Oikos og techne» - Oslo 1973.)