Den bengalske dikter Rabindranath Tagore åpnet noe av Indias sjel for Vesten.På en stille og myk måte griper hanspoesi, — den ga ham da også Nobelpriseni litteratur i 1913.Nedenforstående er hentet fra samlingen«Gartneren», her i norsk oversettelse avVilla Tharp Wahl.En avsindig vandrer søkte de vises sten, med filtrethår, solbrcendt og støvet, uttceret som en skygge, medIceber sd sammenbitte som sit hjertes lukkede døre, ogøine sd brcendende som gløden hos en sankthansormder søker sin make.Foran ham brølet det uendelige hav. De snakkelystne bølger ncevnte ustanselig skjulte skatte, hånendeuvidenheten som ikke forstod hvad de mente.Kanskje hadde han nu intet hdb tilbake, men kunde dog ikke hvile, for denne søken var blit hans liv —Som havet, der altid løfter sine arme mot himlenefter det uopndelige —Som stjernerne, der vel bevæger sig i kredse, mendog søker et mål de aldrig kan nå —Slik streifer den vanvittige om på den ensomme kyst,med filtret, støvet hår, i søken efter de vises stemDa kom en dag en landsens gut bort til ham ogspurte: „Si mig, hvor har Du fåt den guldlcenken frasom Du bærer om livet?”Den vanvittige for sammen — lænken som engangvar av jern, nu var den guld; det var ingen drøm,men han visste ikke ndr det var skedd.Han slog sig vildt for sin pande — ndr; o ndr hadde han uten at vite det eiet lykken?Det var blitt ham en vane at plukke op småsten ogrøre ved lænken og kaste dem bort uten at se efter omförändringen var kommet og således hadde den vanvittige fundet og tapt de vises stemSolen stod lavt i vest; himlen var av guld.Den vanvittige vendte sine skritt for at søke pdnyden tapte skat; men uten styrke, med legemet bøiet,og sit hjerte i støvet som et rotvæltet træ.