Den buddhistiske kosmologi omfatter millioner av verdener og astrale solsystemer i et ufattelig rom.
Østens religiøse kunst er u trolig frodig og innholdsrik, — ikke minste gjelder dette i den tibetanske buddhisme. Mest kjent herfrå er kanskje mandalaene, •— symbolske geometriske bilder som brukes som meditasjonsmidler. De henger i alle templer, og med sine storslåtte farger gjør de mektig inntrykk.
På dette foto lager to munker en mandala av sand i fire farger. Den ble brukt rituelt ved en initiering den nålevende Da lai Lama holdt i 1974 under det tre hvor Buddha i følge le genden skal ha nådd opplys ning. Over 100.000 mennesker overvar sermonien.
Det er særlig psykologen Carl Gustav Jung som har gjort mandalaene kjent i Vest. Han brukte ordet som begrep i sin egen psykologi, — et billedlig uttrykk for Selvet og personens indre sentrum. Buddhistene går mye lenger. Mandalaene er psy kogrammer, visjonær fremstil ling av hele skapelsen.
De sies å kunne knytte kon takten mellom mennesket og perioden før tiden begynte. De fremstiller den første bevegel se fra hvilken universet sprang frem, og hvordan dette formløse fant form i materien, — den totale sum av alt som har skjedd på jorden og på overjordiske nivåer.
Den buddhistiske kosmologi omfatter millioner av verdner og astrale solsy stemer i et ufattelig rom, og spenner over tidsaldre på milliarder av år i en uendelig sirkel av forfall og gjenfødelse. Vår verden beskrives som kun en ørliten manifestasjon av utallige jordiske muligheter for liv, — bare en i en serie verdner som sammen danner et tusenfoldig univers, av hvilke det igjen er mange. Hvert univers i dette ufattelige rom blir holdt i likevekt av et nettverk sammenvevede kosmiske energier, symbolsk kalt «Vind» eller «Blågrønn luft» og gjerne avbildet som tordenkiler. Andre ord som blir brukt i de gamle tekstene for å beskrive dette er «Kraft» og «Energi». Tidligere anså vestens vitenskapsmenn disse forestillingene for meget spesielle og rare, uvirkelige og bare mytologisk fantasisme. Idag er vi mer klar over den forbausende høye grad av virkelighet nådd i slike intuitive forestillinger.