Ideer har nådd fra filosofien til psykologien på to måter: «substansielt» og «metodisk».
Ideer har nådd fra filosofien til psykologien på to måter: «substansielt» og «metodisk».
Substansielt, dvs. i kraft av ideer og oppfatninger, har en rekke filosofer lagt grunlaget for tanker vi forbinder med eksistensiell psykologi. Vi sporer røtter tilbake til Sokrates som oppforderet folk til å forstå seg selv: «Menneske, kjenn deg selv». I nyere tid har Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger, Ortegay, Gasset, Jaspers, Buzer og Sartre hver på sin måte hatt innflytelse på det som er blitt eksistensialistisk psykologi.
Metodisk har eksistensiell psykologi røtter tilbake til fenemenologien, en fi losofisk retning som startet med Edmund Husserl.
Man bør ikke ensidig betrakte forsk ningens gjenstander som ytre objekter, adskilt fra det forskende subjekt, under streker han. Vi har ikke tilgang til ob jekter uten gjennom vår forståelse av dem, derfor må vi ta denne forståelse alvorlig. I forståelsen av en gjenstand forenes objekt (gjenstanden) og subjekt (forståelsen) i en uoppløselig enhet, der for må man ikke glemme bevisstheten og dens betydning og late som om man forholder seg direkte til ytre, uavhen gige objekter. Det gjelder å være åpen for fenomenene, dvs. det som viser seg for bevisstheten. I denne åpenhet har vi nemlig også tilgang til det vesent lige ved tingene, mener Husserl. Og det er nettopp fenomenologi: å utforske vår forståelse av tingenes vesen.
Den ensidig objektinnrettede forsk ningsmetode har vært nyttig for en rek ke vitenskapelige fremskritt, men har vært uheldig for studiet av mennesket, hevder fenomenologene. Man kan ikke regne med å finne frem til en objektivt gyldig teori om mennesket, a la fysik kens atomteori. Mennesket lar seg ikke redusere til utenlukkende objekt. Der for ville det være en slags voldshandling hvis terapeuten ensidig presset sin oppfatning av klienten inn i rammen av en omgripende, «vitenskapelig» teori og utelukkende forholdt seg ut fra denne.
Eksistensielle psykologer ser i mennes kets frihet et menneskeverd som trans cenderer alle teoretiske rammer og fin ner det derfor nødvendig og viktig å først forsøke å opprette et likeverdig, aksepterende og åpent forhold til dst mennesket klienten er. Å forstå dette forholdet blir viktig. Her mer enn el lers synes det da nødvendig å forstå innenfra, å reflektere over egen opple velse for derved å bli bedre istand til å leve seg inn i den andres stilling og følelser. Her mer enn ellers synes det viktig å forstå det vesentlige, dvs. det meningsfulle, det som oppleves som viktig å forstå ved fenomenene. Tera peutens forståelse av sin opplevelse av forholdet til klienten blir stående som det avgjørende, — også for valg av terapeutiske teknikker og metoder. * Eksistensiell psykologi har ikke vært opptatt av å utvikle bestemte behand lingsteknikker som er lette å lære og lette å bruke. Den er snarere kjenneteg net ved sin grunnleggende holdning til mennesket. Denne er viktigere enn hvil ke praktiske behandlingsmetoder og ideer man arbeider etter.
Eksistensiell psykologi har fått for skjellig preg i Europa og USA. I Eu ropa har den vært mye opptatt av de tragiske dimensjoner ved tilværelsen: Det uunngåelige, krig, død, usikkerhet, bli konfrontert med sin angst og ta den inn i seg. I Amerika har tidsånden vært noe forskjellig, og dette har gjen speilt seg i psykologien. Optimisme, ekspansjon, pragmatisme og selvreali sering har vært mer sentrale enn spørs mål om å akseptere grenser og søke etter mening med livet. Satt på spissen kunne en kanskje si at europeeren filo soferer over sin grunnleggende isolasjon og adskilthet, mens amerikaneren er interessert i opplevelsesmessige høyde punkter (peak experiences), — Jeg-Du møter eller følelse av enhet med resten av verden.