Det eksisterer ingen sikre data om størrelsen på den internasjonale narkotikaomsetning, bare indirekte stipulerte tall.
Det eksisterer ingen sikre data om størrelsen på den internasjonale narkotikaomsetning, bare indirekte stipulerte tall. At det dreier seg om enorme beløp, er likevel hevet over enhver tvil. Man vet hvor i verden det meste av den legale og illegale produksjon foregår, og det er også med en viss sikkerhet kjent hvilke miljøer som står bak. Det er noen ganske få virkelig store internasjonale narkotikasyndikater. I tillegg til innflytelsen fra organisert kriminalitet, finnes utallige uavhengige produsenter og narkotika som marihuana og hasj. Dessuten spiller den legale farmakologiske industri en overraskende stor rolle for produksjon av enkelte stoffer som via en rekke illegale transaksjoner kommer ut på gatene.
Salg av harde narkotika - heroin og morfin, som begge er fremstilt av opiumsvalmuen - har tradisjonelt vært en av de viktigste inntekskilder for internasjonale forbryterligaer.
Ulike organisasjoner har bygd opp et effektivt apparat - dyrking, fore dling, smugling og distribusjon.
«Mafien» - idag kanskje best kjent fra filmene Gudfaren I og II - drev for det meste med utpressing og illegal produksjon av alkohol under for bundstiden i USA. Først etter for bundets opphevelse i 1930-årene engasjerte de seg vesentlig i narkotikaomsetning. Dette varte frem til be gynnelsen av 60-årene da de etter mye indre strid tildels trakk seg ut av narkotikahandel. På dette tidspunkt stilte en annen gruppe opp, nemlig
distributörer, særlig av lettere Union Corse - den korsikanske union - som med hovedbase på Korsika og i Marseilles tok over mer og mer av det amerikanske marked. Salg av heroin var på den tiden beskjeden i Europa.
For noen år siden gikk en film i Oslo under tittelen The French Connection — som henspeiler på denne gren av de intemasj onale narkotikasyndikater.
Union Corse har etablert et innfly telsesrikt apparat i Frankrike, en innflytelse som har vært i funksjon siden annen verdenskrig. Da spilte korsikanerne en vesentlig rolle i den franske undergrunnsbevegelse - bl.a. ble de hyppig benyttet til å likvidere nazister. Etter krigen ble korsikaner ne også benyttet av regjeringen til å stoppe kommunistbevegelsen, bl. a. ble de bedt om å stoppe en havneblo kade i Marseilles i 1948. Blokaden var ledet av kommunistiske fagfore ninger. Korsikanerne stilte en hær av
streikebrytere, samt drepte fagfore ningslederne. Union Corse har gode forbindelser i fransk politi, militære, tollvesen og etteretningsvesen (SDE CE). I 1971 ble f.eks. en fra etteret ningstjenesten arrestert i USA for å ha smuglet heroin til en verdi av 60 millioner kroner.
Union Corse fikk også adgang til de franske kolonier i Østen, og etter at franskmennene trakk seg ut av Sør øst-Asia i 1954, fortsatte korsikaner ne med et nett av uavhengige flysel skaper, som på folkemunne ble kalt «Air Opium». Denne gren av Union Corse sto vistnok for det meste av heroinsalget til amerikanske soldater i Vietnam, ikke Kina og Nord-Viet nam.
Størstedelen av virksomheten var likevel smugling til USA via Mar seilles, hvor de i dekning av sine franske forbindelser kunne rafinere opium til heroin, og smugle det vide re. Denne opiumen kom for det meste fra Tyrkia. Men da tyrkiske myndig heter under sterkt press fra USA skar drastisk ned på opiumsproduksjonen i 1972, fait et vesentlig råvaremarked ut for Union Corse. Etter denne tid er det andre grupper som har tatt over store deler av heroinmarkedet, mens Union Corse forflyttet seg i retning Latin-Amerika, hvor de tok opp smugling av kokain og marihuana.
å I tillegg til at korsikaneme solgte heroin til amerikanske soldater i Øst en, var det en gruppe kinesere, med base i Hong Kong, som sto for det
meste av den resterende handel. Disse gj engene, kalt triader, ble utvist fra Hong Kong i begynnelsen av 70-åre ne, og mange av dem slo seg ned i de etablerte kinesermiljøene i Amster dam. Her hadde det tidlig eksistert distributører av opium til kineserne, men nå kastet denne nye organisa sjonen seg ut i heroinhandel på sam me måte som i Hong Kong. Med Amsterdam som base tok narkotika miljøet i Europa en ny og verre ret ning, heroin og morfin ble kjørt inn på markedet i hittil ukjente mengder.
Kineserne begynte også å dekke det land i Søramerikanske marked, for en stor del via Canada.
Folk i Sør- og Latin-Amerika har heroinimporten denne veien er ans lenge vært produsenter og brukere av en rekke narkotiske stoffer, bl. a. ko-
kain som er ekstrahert av coca-bla der, marihuana og flere hallusinoge ner fra ulike typer sopp og kaktus.
Kokain var et velkjent stoff i den europeiske overklasse i slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette. Men selv om kokain er blitt misbrukt lenge, så har likevel omset ningen gått drastisk opp de siste åre ne. Dette delvis fordi nye, profesjo nelle organisasjoner som Union Corse engasjerte seg i smuglingen, og dels fordi kokain er på mote igjen i USA.
Union Corse opererer fra en rekke og Latin-Amerika, bl.a.
Paraguay, Columbia, Peru og Brasil, og de smugler kokain, marihuana og fransk rafinert heroin inn i USA. Hva slags summer dreier det seg om? Bare lått til 2 milliarder kroner.
Legemiddelindustrien i USA pro duserer ca. 8 milliarder piller i kate gorien sentralstimulerende, mens det antatte behov for slike medikamenter er ca. 100 millioner. Altså 80 ganger mer enn behovet! Mange av disse pillene ender opp på det illegale mar ked via korrupte leger, sykepleiere, farmasøyter osv. Det er beregnet at det i USA skrives ut en illegal resept hvert fjerde minutt. Dessuten viser det seg at antall narkomane blant le ger og sykepleiere er 30-100 ganger høyere enn i resten av befolkningen.
En del av disse henfaller til å skrive ut lettvinte resepter for å sikre inn tekter til eget forbruk. Kontroll med helsepersonell i Norge er nok adskil lig bedre enn i USA, men det er vel kjent at noe av det samme foregår også her hjemme.
Det er utført omfattende studier på psykologiske og sosiale forhold i nar komanes bakgrunn. Tradisjonelt er det folk fra fattige og motløse kår i storbyene som ender opp som he roinmisbrukere. Dette er fremdeles største gruppe. Disse menneskene er avhengige av daglig å skaffe store summer til kjøp av stoff, og pengene skaffes som regel ved kriminalitet tidligere butikktyverier, innbrudd og prostitusjon, men i senere år også via mer voldelige overfall, ran og bruta litet.
:Bk WHk jfe JH kMarcel Fransisci er en av de korsikanske «gudfedre».
Folkevalgt politiker på Korsika og dekorert krigshelt i den franske hær. Han var en av hovedmennene bak «The French Connection», som han drev sammen med Jean og Dominique Venturi. Dominiqe holdt til i Marseilles, og var nær bekjent og politisk støttespiller for borgermesteren i byen, Gaston Deferre. Deferre var sosialistisk presidentkandidat i Frankrike i 1969.
En undersøkelse FN nylig har lagt frem om kriminalitetsøking i femårs perioden 1970-75, viser en skrem mende utvikling. Tallene viser bl.a. at
overlagte mord steg med 20 prosent, tyverier med 46 prosent, ran med 197 prosent, narkotikamisbruk med 114 prosent. Undersøkelsen konkluderer med at stigningen i samtlige typer forbrytelser trolig må sees på bak grunn av økt narkotikabruk. I USA er det anslått at ca. 50 prosent av alle vinningsforbrytelser er relatert til stoffmisbruk. Bare butikktyverier foretatt av narkomane i USA er trolig ca. 1.5 milliarder kroner i året. I Nor ge regner man med at en narkoman
kjøpe stoff. Hvis dette finansieres av tyverier, må han eller hun stjele for omtrent 5000 kroner om dagen.
Den årlige omsetning av cannabis i USA er meget stor, den er beregnet til ca. 10 milliarder kroner. I tillegg kommer alt folk dyrker til privat bruk - planten finnes i blomsterkas ser over hele sydvestlige USA. De batten omkring marihuana har i flere stater i USA ikke dreiet seg om for
gjøre stoffet legalt eller ikke. På linje med alkohol. Rettsapparatet har praksis mer eller mindre gitt opp marihuana, og de som er for å frigjøre bruken, argumenterer med at en fak tisk akseptering like godt kan følges opp juridisk.
Motgruppene argumenterer med at det er mange former for marihuana, noen søramerikanske typer er f.eks. av en helt annen styrkegrad enn det de fleste amerikanere har vært kontakt med. Dessuten vil en frigjø ring bety et oppsving av andre pro dukter, som drikker, kaker etc. med cannabis, som igjen vil øke bruken.
Idag er det tillatt å omsette hjelpe midler til narkotikabruk, salget av slikt er allerede oppe i mer enn 500 millioner kroner.
Man har her altså en stor industri som ikke skattelegges. Gateprisen på marihuana er ca. 5000 kroner pr. kilo, mens produksjonskostnadene er av størrelsesorden 100 kroner pr. kilo.
Og, argumenterer noen, hvorfor skal denne gevinst gå til illegale produ senter og distributører? Hvorfor ikke seige stoffet på apotek og la fortjene ste gå til staten, omtrent som avgiften på alkohol. Til dette er å si at det bare vil presse gateprisene ned, øke tilgjengeligheten på stoffet, og sørge for at stadig yngre mennesker blir brukere.
I Norge regner man med at bare ca. 5 prosent av all narkotika som smu-
gles inn i landet blir oppdaget. Totalt i er importen til Norge anslått til 400 millioner kroner i året. Politi og toll vesen vet de kun kan få tak i be skjedne mengder av det som smugles, og man regner heller ikke med helt å kunne stoppe importen til såvidt åpne samfunn som de vestlige. Derimot har det vist seg at kontroll med dyrking av opium er svært effektivt - det er erfåringen fra Tyrkia i 1972. Men det i meste av dagens heroinproduksjon foregår i det fjerne Østen, i Tyrkia og Iran. Ingen av disse områdene er så politisk stabile at produksjonskont roll er lett å etablere. Dessuten gir opiumsdyrking bøndene svært god fortjeneste. Særlig har Iran økt sin produksjon av opium etter revolu sjonen, trolig som følge av kaos, ar beidsledighet og vanskelige økono miske kår på landsbygda. Heroin som kan spores tilbake til Iran, og MidtØsten flommer i dag inn over USA og Europa. Mens for få år siden ca. 90 % av heroinen i Vesten stammet fra det fjerne Østen, er nå forholdet snudd. I dag kommer ca. 90 % av all heroin i Vesten fra områder i Midt-Østen.
I tillegg til de produkter som utvinnes av planter, finnes det et stort spekter syntetiske stoffer som tildels kan erstatte de naturlige. Og hver gang en organisasjon som distribuerer narkotika splittes opp, er det nye som tar over. Narkotikaondet vil neppe avta så lenge det finnes folk som er villige/avhengige av å være brukere - og så lenge noen vil tjene seg rike på å ødelegge disse menneskene.