Jeg skal i dette innlegget redegjøre for de ulike metoder politiet enten har, bør ha eller ønsker å ta i bruk under etterforskning av narkotikasaker.
Jeg skal i dette innlegget redegjøre for de ulike metoder politiet enten har, bør ha eller ønsker å ta i bruk under etterforsk ning av narkotikasaker. Når jeg senere bruker betegnelsen utradisjonelle etter forskningsmetoder, så sikter jeg da til de metoder politiet normalt ikke gjør bruk av under etterforskning av alminnelige straf fesaker.
Det er to viktige hensyn som ligger til grunn for at politiet bør ha anledning til å benytte ekstraordinære etterforsknings metoder for å oppklare narkotika förbry telser.
For det første har det vist seg at ved tradisjonell etterforskning kan man ikke påregne å avdekke mer enn det siste eller de siste ledd i denne pyramiden som utgjør omsetningsleddene. De alvorligste hand linger som utføres av bakmenn, mellom menn og andre medlemmer av narkotikali ga, herunder kurerer, vil meget sjelden bli avdekket.
Det andre hensyn er relatert til ønsket om å redusere de totale skadevirkninger som narkotikamisbruket i vårt land repre senterer, herunder den voldsomme økning av vinningskriminalitet som er en direkte følge av narkotikaforbrytelsene.
Noe annet jeg gjeme vil markere, er at det egentlig ikke er vi i politiet som ønsker å benytte de metodene jeg vil snakke om.
Det vi sier er at for å oppnå resultater, så synes det nødvendig å ta i bruk utradisjo nelle metoder.
De metoder som skal brukes må graderes i forhold til hvor inngripende de er. Det må alltid bero på omstendighetene hvilke me toder som skal tas i bruk i hvert enkelt tilfelle. Det er vesentlig at samtlige meto der skal være godkjent av den øverste po liti- og påtalemyndighet. Innenfor politiet må det bygges inn en kontrollfunksjon slik
Enkelte underordnede polititjenestemenn ser på disse funksjoner som unødig byråk ratisering og at de reduserer politiets ef fekt. Dette kan være et problem. Etterfors keme skal alltid etterforske den saken de holder på med som det er den eneste og siste sak i verden. Det er en forutsetning for at man skal yde en innsats. Men samti dig må vi bygge inn en klar kontroll både i form av lover og forskrifter, og styring fra påtalemyndighetene, - riksadvokat, stats advokat og politiets påtalemyndighet. Det er også vesentlig at politiets etterretnings tjeneste må være rettet mot dagens og til dels fremtidens kriminelle virksomhet. Ved hjelp av de utradisjonelle metoder vil nar kotikapolitiets etterretningstj eneste bli betydelig effektivisert og vi vil i stor grad sammen med en såkalt «intelligence unit» vi har ikke kommet på noe bedre uttrykk ennå - kunne fremskaffe mer oppdaterte opplysninger med hensyn til bevegelser in nenfor den organiserte kriminalitet. I dag anvendes uforholdsmessig mye ressurser på å oppklare forhold som ligger noen tid til bake.
Bruken av etterforskningsmetodene må nødvendigvis være forankret i lovgiv ningen. Derimot vil det kanskje ikke være særlig hensiktsmessig i detalj å regulere dem. Det vil være mer naturlig at de an vendes innenfor opptrukne retningslinjer og normer fastsatt enten i förskrifts form eller etter direktiv fra øverste påtalemyn dighet, riksadvokaten.
Jeg skal nå se litt på de enkelte metoder.
Det er følgende: Infiltrasjon, provokasjon, undercover operasjoner, kontrollert overle vering, behandling av kilder og informan ter, telefonkontroll, TV-overvåkning og romavlytting. Det eneste som er ulovlig og som vi ikke benytter i det hele tatt i noen form i dag, er romavlytning. Jeg vil derfor ikke berøre det her, men jeg vil gi uttrykk for adskillig skepsis til denne etterforsk ningsmetode. De andre formene er mer og mindre i bruk, og er tillatt.
Med infiltrasjon mener vi at en politi mann går inn i narkotikamiljøet uten å tilkjennegi hvem han er. Selvsagt er det intet i veien for at han i en slik situasjon mottar tilbud og inngir seg i forhandlinger når tilbud fremsettes.
Provokasjon er et skritt videre. Situa sjonen her er at politiet vet hvor et parti narkotika befinner seg, men unnlater å be slaglegge dette straks for å finne ut hvem som er mottager eller avklare leddene ut over det første. Dette godtas i prinsippet hos oss, til tross for at det innebærer at politiet bevisst unnlater å gripe forebyg gende inn. Det er imidlertid absolutt vilkår at stoffet ikke må overleveres til brukere.
Riksadvokaten har satt opp helt klare og forholdsvis restriktive regler for når pro vokasjon skal regnes som lovlig.
For det første er det slik at enhver pro vokasjon må godkjennes på forhånd av øvre påtalemyndighet. Det er bare i nøds fall, og de tror jeg det vil foreligge svært få av, at man tillåter at andre enn statsadvo katen har det avgj ørende ord hvis man ønsker å igangsette provokasjon.
For det andre er det et minstekrav fra riksadvokatens side at det skal være skjel lig grunn til mistanke.
Grunn til mistanke bør være enda ster kere enn ved vanlig pågripelse, ransakning osv. i andre saker. Provokasjon er ulovlig hvis det fremskaffede bevis ikke kan bru kes. Resultatet blir med andre ord henleg gelse av saken.
Det tredje gjelder omfanget. Det skal helt klart være mistanke for overtredelse av straffelovens paragraf 162. Hvis vi skal si noe generelt og relatere det til hasj, tror jeg at hvis mistanken gjelder mindre enn ti kilo hasj, ihvertfall i det distriktet hvor vi er nå, vil det ikke være på tale å igangsette provokasjon.
Det fjerde er at stoffet skal være i landet, innenfor de vanlige territorialgrenser eller på norsk skip eller boreplattform. Når stoffet befinner seg i landet har det allere de skjedd en straffbar handling, nemlig
politiet ikke kan provosere stoffet innført til Norge. Dersom det allerede uten poli tiets mellomkomst er gjort avtale om inn førsel, kan man ikke snakke om provoka jon, selv om politiet av en kilde får vite om forholdet. Her er det mer snakk om det man kaller kontrollert overlevering.
Det femte kravet er at stoffet ville ha blitt solgt til andre enn politiet på omtrent samme tid.
Det sjette er at penger som skal brukes, skal være offentlige midler.
Det syvende kravet fra riksadvokatens side er også vesentlig: vanlig etterforskning må ha vært forgjeves. Det innebærer at man allerede har en etterforskning bak seg og at den videre etterforskning må være nøye planlagt.
Det man har diskutert noe er hvem som kan brukes som provokatører. Jeg tror faktisk nåværende og forrige riksadvokat er noe uenig. Den nåværende riksadvokat sier at bare politimenn eller kvinner skal opptre som provokatører. Kriminelle skal ikke brukes i det hele tatt.
Det er kun hvis en tilfredstiller disse kravene at' provokasjon er lovlig i Norge.
En annen ting er at en bevisst ulovlig provokasjon kan tenkes godtatt dersom dette er nødvendig for å trekke inn et større parti farlig narkotika fra markedet.
Slik handling vil kunne forsvares ut fra nødrettsbetraktninger, men det skal ads killig til før vi får en slik provokasjon. alle tilfeller gir man allerede fra starten av avkall på å trekke noen til strafferettsans var..
Undercover operasjoner Dette er en engelsk betegnelse som det ikke er så lett å oversette. Vi kan kanskje kalle det fri spaning. En undercover agent opptrer ikke bare som infiltratør, men kan over lengere tid bli plassert i en fordekt stilling der han kan skaffe opplysninger om narkotikasituasj onen.
Jeg skal nå si litt om kontrollert overle vering. Det er översatt fra engelsk, Cont roled drug delivery. Med uttrykket menes at politiet og tollvesen i samarbeid be stemmer at en narkotika kurer med et parti narkotika får passere grensen uten å bli pågrepet. Narkotikakureren settes under spaning og hensikten er at han på den må ten vil lede politiet til mottageren av nar kotikapartiet.
Det er en rekke land som sier tvert nei til dette, blant annet land i Europa som Italia, Portugal og Romania. I Sveits er metoden tatt med i lovverket som en lovlig arbeids metode. I de fleste land er det mulig å benytte arbeidsmetoden uten at dette er omhandlet i lovverket. I Norge har riksad vokaten for lengst samtykket i at vi deltar i kontrollert overlevering. Det er en absolutt forutsetning at politiet forvisser seg om at narkotikaen ikke kommer på det illegale market. Ved kontrollert overlevering kan man også tenke seg at politiet ved hjelp av förutgående infiltrasjon får oppgaven som kurer. En vil da i større utstrekning sikre seg mot at narkotikaen kommer på aweier.
Jeg mener at vi i større utstrekning enn tidligere bør gjøre bruk av kontrollerte overleveringer. Det vil gi oss sjansen til å avsløre flere store og internasjonale krimi nelle organisasjoner som eksisterer.
En vellykket kontrollert overlevering betinger imidlertid en samordnet opera I sjonsplan mellom de berørte land. Dette er ikke alltid greit å få til.
I Tyskland f.eks. har man ingen topp på påtalemyndighetene som hos oss. I hvert Landes-Kriminalamt er det en statsadvo kat som vi må snakke med for hver grense passering og det kan knytte seg adskillige problemer til dette hvis det dreier seg om biltransport fra Holland til Norge.
Kilder, informanter og kronvitner En annen metode som er diskutert vold somt, vil jeg bare såvidt berøre: behandling av kilder, informanter og kronvitner. Vi vet
og forholdsvis store beløp.
Kildene er vanligvis tidligere narkotika forbrytere eller personer som gjerne på en eller annen måte er kriminelt belastet, eller personer som uten å være forbrytere har eller har hatt kontakt med narkotikafor brytere. Det kan også være personer som indirekte eller direkte er blitt merket av narkotikaens skadevirkninger.
De vederlagene det kan være snakk om kan være rene pekuniære ytelser, men også straffenedsettelse, påtaleunnlatelse, be nådning, bistand til behandlingstilbud, so sial bistand, soning i åpen anstalt.
Det er helt vesentlig at slike kilder i størst mulig utstrekning må forbli anony me. De vil ikke komme hvis de ikke forblir det. De må som hovedregel aldri bli tvunget til å fremstå som vitne i retten. Her må politimannen føres som vitne vedrøren de de forhold han har opplevd. Telefonkontroll Dette er en metode som etterhvert er blitt relativt kjent av politiet. Den er lovregulert og vi har vært igjennom to perioder med midlertidige lover. I den perioden vi er i nå, har vi igjen mindre enn ett år før politike ren på nytt må ta standpunkt til om vi skal få anledning til å fortsette.
Man skulle tro at man får voldsomt mye ut av telefonkontroll. Noe får vi ut, så den bør ikke bort, — men man skal være klar over metodens begrensninger.
Det snakkes også svært ofte i koder, bl.a. fordi media til stadighet minner om meto den. Dessuten er telefonkontroll ressur skrevende.
Her i Norge bruker vi opplysningene vi erfarer fra telefonkontroll kun som bakgr unnsmateriale, de vil ikke bli brukt som bevis. Det har i hvertfall ikke vært gjort til nå, dette i motsetning til en del andre land.
Det vi skal merke oss i rettssikkerhets sammenheng, er at metoden er undergitt streng kontroll, bl.a. er det forhørsretten som tar standpunkt til politiets begjæring.
Videre er det en direkte kontroll av Riks
begjæring og iverksettelse skal ha inn ko pier både av begjæring og kjennelse fra retten, slik at han selv kan kontrollere.
Vi kan ikke iverksette telefonkontroll uten rettens kjennelse bortsett fra i rene nødsituasjoner hvor påtalemyndighetene kan iverksette det de første 24 timene. Det er videre aldri anledning til telefonkontroll mer enn 14 dager av gangen. Hvis man ønsker telefonkontroll lenger, må man på ny til retten.
Som jeg sa innledningsvis, skal også te lefonkontroll kun brukes ved avsløring av narkotikaforbrytelser. Hvis man ikke ved politikammeret har spesielle personer som bare driver med narkotikaetterforskning, så er egentlig basisen for telefonkontroll ikke til stede. De tjenestemenn som förest år telefonkontrollen, skal godkjennes av politimesteren. Jeg tror jeg kan si at poli timestrene legger stor vekt på at man hol der seg utelukkende til narkotika på dette område, at det ikke flyter ut over. Det vil naturlig komme en rekke opplysninger av annen art. Disse vil for det første ikke bli meddelt videre og de vil ikke bli benyttet av de som hører dem. Det er også regler for makulasjon av de opplysninger man får, og det skal gjøres umiddelbart hvis man ikke har bruk for dem videre. TV-overvåkning Generelt antar jeg at vi ikke har anled ning til det, og vi bruker det heller ikke.
Men jeg tror man kan ha anledning til det hvis man har mistanke om at det foregår narkotika «trafikk» i et hus. Men vi har ikke benyttet den metoden hittil.
Hvis vi ønsker at politiets innsats skal bli enda mer effektiv enn tilfellet er i dag, er det nødvendig at vi videreutvikler de en kelte utradisjonelle metoder. Det er også vesentlig og nødvendig å høyne det faglige nivå hos politiet. Samtidig er det viktig at vi legger opp til en ansvarlig styring for den enkelte operasjon. Det er svært viktig
delse med etterforskning av andre straffe saker enn narkotika.
De rettsikkerhetsmessige aspekter menei jeg altså er ivaretatt, blant annet gjennom krav til tillåtelse fra retten, lov, forskrifter, riksadvokatens direktiver og konkret sty ring fra politiet, påtalemyndighetens le delse.
Hvis vi ikke tar i bruk, eller begrenser bruken av utradisjonelle etterforsknings metoder, da frykter jeg i noen grad at til førselspresset av narkotika vil øke. De en-
attraktivt operasjonsområde for dem som innfører og omsetter narkotika. Ikke bare her, men også som et transittland. Allerede idag opereres det internasjonalt på den måten at Norge brukes som et slags trover dig utgangsport for eksport, f.eks. til Ame rika. Pakker fra Norge gjennomgår ikke den samme kontroll som de som kommer fra deler av Østen eller Holland. Alt dette til sammen vil resultere i at narkotika i realiteten glir over til å bli et legalt rus middel.