Kawkab el-Sharg (Østens stjerne) - Oum Koulthoums musikk står støtt i folks bevissthet 16 år etter hennes død.
Den 12. april 1991 var en gruppe egyptiske musikere på besøk i Oslo konserthus. Den første delen av konserten spilte de et repertoar bestående av tradisjonell, folkelig, egyptisk musikk. Etter pausen begynte den eldste av musikerne å spille de første tonene av en ca. 30 år gammel melodi. Hele atmosfæren i salen forandret seg. Den arabiske delen av tilhørerne begynte å svinge i takt. Etter som melodien bygget seg opp og nådde et klimaks i intensitet og virtuositet, tørket voksne kvinner og menn bort tårene.
Kawkab el-Sharg (Østens stjerne) - Oum Koulthoums musikk står støtt i folks bevissthet 16 år etter hennes død. Oum Koulthoum ble født i det egyptiske Nil-deltaet i 1906. Hennes far, Shaykh Ibrahim el-Sayyid, var Tamais religiøse förständer. Han var kjent for sin vakre resitasjon av Koranen. Shaykh Ibrahim el-Sayyid opptrådte også, sammen med sønnen, som sanger ved festlige sammenkomster. De hadde et repertoar som besto av religiøse og tradisjonelle tekster og sanger. Etterhvert oppdaget han Oum Koulthoums usedvanlig gode stemme. Han trakk henne med som medsanger.
Hun opptrådte i helgenseremonier og brylluper. Ved slutten av første verdenskrig var den unge piken kjent over hele det egyptiske Nil-deltaet. Faren var opptatt av at datteren ikke skulle slite ut stemmen, så han satte opp en spesiell diett til henne. sin. Musikken beveger seg i Hver morgen fikk hun honning og varm melk. Men Shaykh Ibrahim var også bevisst at Oum Koulthoum skulle opprettholde sitt gode moralske rykte. Han krevde at hun skulle opptre i gallabiyya — den tradisjonelle mannsdrakt.
Gallabiyya ble ikke bare brukt for å beskytte henne mot tvilsomme rykter ved å -r" fc "B w •. - w* w':;; -uW M' r^^wV w < '• • jyy.L-uu.. r*"i W 0'/4 luPWTtJflM '^"! vBrr > >f*;. r>Vu rJ iy J-Vf' " K S | -jk-?C «mSHre »- -MST s.. J|K2SMMH|gOj.toT \ skjule hennes kvinnelige former, men også for å gi hennes stemme størst mulig Hennes første offentlige konsert i Kairo var i 1920. Til begynne med var tilhørerne frihet.
Møtte skepsis i starten skeptiske til henne. Kairo hadde på den tiden mange sangere og et meget svingende nattklubbliv. Lettkledde kvinnelige sangartister stod for underhold ningen på samme måte som i Europa. Men Oum Koulthoum introduserte i disse kretsene seriøse og klassiske sanger. Hun hadde med seg et lite, tradisjonelt sammensatt orkester. I den arabiske biografien over henne står det at hun med sin fremferd tok avstand fra den dekadente europeisk inspirerte underholdningen.
Hun opprettholdt landets tradisjonelle verdier. Skepsisen snudde til begeistring. Kretsen av begeistrede tilhørere økte jevnt. Seriøse diktere og musikere blir oppmerksomme på hennes talent. Den fremste blant de religiøse sangerne, Shaykh Abu el-Illa, ble Oum Koulthoums sangmester. Etter som årene gikk, ble hun mer og mer kresen i sitt valg av de hun ville opptre med. Kjente kunstnere strømmet til og skrev dikt spesielt til henne. 11924 utgav hun sin første plate. Hun opptrådte i enkle, fotside kjoler og med det karakteriske grønne tørkle i hånden (grønt er den arabiske nasjonalfarge). Etterhvert ble kjolene mer forseggjort, og tørklene hadde matchende farge og stadig tynnere stoff. Øreringene ble større og mer prangende selv om de var laget av ekte materialer. Selv om Oum Koulthoum var anerkjent som Egypts fremste artist i 1930- årene, var det ikke før i 1940-årene at hun ble ansett som også den største arabisk-talende artist. Tidlig i 50- årene ble det skapt to pan-arabiske symboler i Egypt. Nasser og Oum Koulthoum. Han talte og hun sang til hele den arabiske verden.
Støttespiller for Nasser En ny tradisjon ble innledet. Første torsdag i hver måned holdt Oum Koulthoum konsert i Kairo. Hele Egypt stanset under hennes konserter. Private jetfly kom fra hele den arabiske verden med forretningsfolk, prinser og statsoverhoder for å høre på henne. Selve teksten til sangene ble publisert i avisene, slik at folk kunne følge med. Leylet Oum Koulthoum (Oum Koulthoums kveld) ble en pan-arabisk begivenhet. Hun sang tre sanger, men selve konserten varte langt utover natten.
konserten ble sendt direkte i den egyptiske radioen. Folk i salen ba henne om gjenta deler av teksten igjen og igjen. Tre timer av Ryktene sier at Nassers viktigste politiske kunngjøringer fulgte umiddelbart etter hennes konsert. Det sikret at ihvertall førti millioner mennesker i den arabiske verden hørte dem. Oum Koulthoum spilte en stor rolle som støttespiller for Nassers regime. Hun var Nassers beste ambassadør. Flere av hennes sanger var nasjonalistiske og knyttet seg til Nassers person. Etter det militære nederlaget i juni-krigen i 1967 ga hun flere konserter over hele den arabiske verden. Pengene fra disse begivenhetene gikk til å gjenoppbygge det egyptiske forsvaret.
I 1960-årene kom det til et samarbeid mellom henne og den mest populære mannlige egyptiske sangeren, Muhammad Abd el-Wahhab. Abd el-Wahhab var foruten sanger også komponist. Det første møte mellom dem var meget anstrengt. Abd el-Wahhab benyttet gitar i sin musikk. Oum Koulthoum derimot var meget konservativ i valg av instrumentering, og ville ikke ha gitar. Han ba henne om høre en sang spilt på gitar. Hun var konservativ, men hun var også musiker. Hun likte det hun hørte, og dermed ble gitar en del av hennes konserter.
Oum Koulthoum var seg sitt «image» som El-Set (damen) bevisst. Hun gikk aldri selv til byen for å handle. Hun spiste heller aldri på kafé eller restaurant. I et intervju forklarte hun at folk ville tro at hun var et vanlig menneske dersom hun gikk her og der. Hun ønsket å opprettholde myten rundt sin person. Hennes privatliv var lukket for utenforstående. Folk visste at hun var gift med en lege, Hasan el-Hefnawi. De visste også at hun var kone nr. 2, men ingen snakket om det.
Hun var en høyst profesjonell underholdningsartist. Hun ønsket å tilfredsstille de som hørte hennes opptredener. Tilhørerne ønsket et symbol, og hun gav dem det de så i henne. Oum Koulthoums unike stemme og artistiske talent har gjort henne til en legende i arabisk folkeliv. Hun blir gjerne omtalt som El-Set (Damen), eller Kawkab el-Sharg (Østens stjerne). Hun døde i 1975, og hennes begravelse var like stor, noen mener større, enn Nassers. Den dag idag sendes det hver første torsdag i måneden opptak av hennes konserter over radio og fjernsyn. Oum Koulthoums melodier beveger arabisktalende hjerter i Kairo, Bagdad, eller Oslo konserthus. El-Sets melodier og stemme er den eneste realitet i pan-arabismen.
Nefissa Naguib er sosialantropolog med Midt-Østen som spesialfelt.
Nefissa N. A. Naguib