Skip to main content

Det mektige offer?

Når vi finner grunn til å ta opp spørsmålet om offerets makt, er det av minst to grunner.

(1) Som flere av bidragsyterne i dette nummeret av Dyade peker på, kan det se ut som om offerets posisjon er i ferd med å bli ettertraktet. Å være offer, i den betydning å hevde seg utsatt for urett, ser i vår tid ut til å gi ens synspunkter en særlig autoritet, og det kan virke som om stadig fler søker offerets posisjon som en måte å skaffe seg selv berettigelse. I ytterste forstand betyr dette at man skaffer seg selv legitimitet mer ved å henvise til sine livsproblemer enn ved å henvise til sin innsats. (2) I arbeidet med Acem-meditasjon og gruppepsykologi fremtrer med tydelighet at det å kjenne seg som offer - som selvopplevelse - er en erfaring vi alle deler. Samtidig er det blitt innlysende at offerets posisjon også er defensiv: Bakenfor opplevelsen av å være uskyldig utsatt for urett, dominerer følelser av skam, skyld og ansvar. Det var neppe tilfeldig, det som rammet.

Offerets psykologi er meget sammensatt, og det er et følelsesladet tema å skulle utforske. Å stille spørsmålstegn ved offerets makt, innebærer å sette søkelys, ikke kun på lidelsen som smerte, men også på lidelsen som mulig strategi. Det er å godta offerets selvopplevelse som krenket, sårbar og mindreverdig, men også å se på hvordan denne selvopplevel sen i sin tur kan snus til kravstorhet og premiss-setting for samliv og samvær som langt fra kan sies å være avmektig. Og først og fremst er det å se på konsekvensene, for den det gjelder og for fellesskapet, av å se seg selv som offer.

Å utforske offerets posisjon krever evne og vilje til å være nyansert og balansert, og til å bevare synet på begge øyne: Å se smerten og lidelsen, og samtidig se hvordan offerets posisjon kan være et bevisst eller ubevisst livsvalg som styrer både eget og andres liv på begrensende måter. Den største utfordringen ligger nok i å skulle gjenkjenne offerets psykologi i eget liv. I en samtid som kan synes nokså fremmedgjort overfor den indre verdens ubehag, kan offeret lett bli en slagmark for vår alles ubevisste livskamper, som ikke erkjennes som våre, og derfor utkjempes på andre arenaer.