Frykt for intimitet

Seksualitet

Moderne prevensjonsmidler har muliggjort mer sex, flere samleiepartnere og færre barn. Seksualitet er blitt løsrevet fra forplantning. Den genitale utlevelse hemmes ikke av frykt for nytt liv. Det alvorstunge og skjebnesvangre ved elskoven er borte. Kanskje også noe av spenningen? Samleie trenger ikke begrenses til per soner vi vil dele barn og morgendag med. Men elskov uten hengivelse blir nærmest som masturbasjon. Ved slut ten av 70-tallet forutså Bertrand Russell og Christopher Lasch en trivialisering av parforhold på grunn av uforpliktende intimitet (1). Kanskje var deres uro velbegrunnet.

Den amerikanske forfatter og femi nist Paula Kamen har hevdet at trivialisering av sex er et forsvar mot fortrolighet. Hun sier at voksne er så redde for å bli forpliktet at de ikke tør la romantikken slippe til. Hun mener at det fundamentale spørsmål for to elskere er: «Kan jeg stole på deg? Vil du såre meg?» (2)

Narsissistisk sårbarhet

Kjønnslig intimitet er noe mer enn å kle av seg. Den kan vekke skam, mindre verd og prestasjonsangst. Hudkontakt, kroppslukt og kjærtegn lokker frem lengsler, men også gamle skuffelser og frykt for nye nederlag. Beskyttelse, ikke bare med gummi og hormoner, men i form av emosjonell distansering, kan bli løsningen.

Likevel forblir seksualitet spreng stoff. Sterk erotikk skånes vi for i of fentlig sammenheng; det regnes tyde- ligvis som mer ladet enn vold. Et sam leie hvor kjønnsorganer synes, er for budt å vise på våre kinoer. Slike scener blir klippet. Derimot er halshuggede hoder, av skårede struper, lemlestede kropper, mennesker som mates til haier, kjøtt kverner eller motorsager mer aksepta bel underholdning. Vold på film lar tilskueren leve ut sine rå impulser uten at de behøver erkjennes. I stedet kan tilskueren identifisere seg med heltens rettferdige oppgjør med «ondskapen».

Kjønnsmoral

Det finnes få bredt aksepterte kjøreregler for sømmelig sexadferd. Manglende trafikkregler i en seksuell rushtid gjør at stadig flere er bortpå mange. Kanskje er sjansene for bulking tilsvarende større. I Kinsey-rapporten fra 1970 kunne man lese at 70% av alle amerikanere ikke levde sine liv i samsvar med den moral de bekjente seg til. Halvparten støttet offisielt tradisjonelle verdier, men levde ikke sine liv deretter. 20%/ bekjente seg til mer frigjorte eller liberale normer, men levde et privatliv etter tradisjonelt mønster. Karakteristisk var et moralsk sprik mellom det som ble sagt og det som ble gjort (3). Dette var foreldrene til dagens unge. Hvilken virkning hadde spriket på avkommet?

Foreldre og lærere har konstatert at unge mennesker blir stadig eldre før de etablerer forpliktende forhold, samti dig som den seksuelle debutalder er lavere enn før. Å bli sammen impliserer en nærhet mange ikke kjenner seg I b iSL I vx ' J > ilk. -MR'. i sterke nok til. Eneste måte å beskytte seg mot bulk blir å unngå fast følge.

Flukten fra for-

Pliktende intimitet

Moderne prevensjonsmidler skulle fri gjøre kvinnen. Har de også muliggjort den umodne mannens ansvarsløse seksualpraksis? Kvinnen er neppe mer ansvarlig i sin seksualpraksis vil noen med rette hevde. 54% av alle sorte barn i USA vokser opp med enslige mødre. Den enslige kvinne med barn i indus trialiserte land, forventer at om ikke en mann tar vare på henne, så gjør i hvert fall samfunnet det. I USA unngår sta dig flere svangre, sorte kvinner gifte mål for derved å sikre seg noe inntekt fra det offentlige. Ordningen med of fentlig bidrag som skulle beskytte mot et mindretall hensynsløse menn, er for noen kvinner blitt en vei til selvopp- elskere blir: Kan feg stole på deg?

Vil du såre meg? holdelse. Det er bedre å være avhengig av det offentlige enn av en uforpliktet mann. I Norge og Europa for øvrig er enslige mødre den raskest voksende gruppen av trygdekonsumenter (4). I USA ser de ulike statene seg ikke i stand til å kompensere økonomisk for millio ner fraflyttede fedre som unnlater å betale barnebidrag. Ekspertene adva rer; samfunnet har ikke lenger råd til å la mennene gå fri. Økonomer snakker om nødvendigheten av sosial disiplin (5). Med det menes ikke at flere må holde ut i destruktive forhold, men at flere må tåle «å kjede seg» med sine partnere.

Det besværlige ekteskapet Nyere og oppsiktsvekkende sosiolo giske undersøkelser har vist at barn som ikke bor sammen med en av sine biologiske foreldre har 20 til 40% større sjanse for å bli syke eller skadet i en ulykke enn barn som vokser opp med begge (6). Skilsmissebarn fra den ame rikanske middelklasse, dropper ut av videregående skole tre ganger så ofte som de som har mistet en av sine forel dre ved død (7). Det er sjelden barn ønsker at mor og far skal skilles. En norsk undersøkelse har vist at 5 år etter samlivsbrudd mellom foreldre, på tross av eventuelle nye partnere, håper barn stadig at foreldrene skal komme? f v?< ir • •?.: W^J<7V P ¥'

ÉrL' | '" J 7 <®s*,? Jlft? -T LÄM.:-w 4 X Å a «' t /' - T ning med livets begrensninger - en oppgivelse av ofte infantile forvent forenlig med mange voksnes ninger bl. a. om ubetinget kjærlighet. fenomen: skilsmisseraten er svært mye høyere for unge par som gifter seg med selvvalgte kjærlighetspartnere, enn for par hvor ektefellevalg blir bestemt av foreldre.

dette med økt normpress mot skilsmis....mKiww; aJ.1 w 4 1 7 / ' •. v _ "»,- '**s%, \; '" i //:-iMM. J i,...,>S' K 1 \5f'J I ' I n; I På Taiwan finner man et interessant Man kan selvsagt forklare galt med forventningen vi har til hva den utkårede skal forløse i oss. Når kjærligheten ikke innfrir forventninge ne - tror man det må være noe galt med forholdet - ikke egne krav.

Aggresjon

Når det gjelder behov for sex og mat, hersker det liten tvil om deres forank ring i det biologiske. Hvorvidt det sam me gjelder aggresjon er mer omstridt. Er aggresjon en drift som uansett kre ver sin utløsning? Spørsmålet kan ha konsekvenser for hvordan vi forholder oss til eget og andres sinne. Mener vi at vårt sinne ikke er driftsforankret, må det være frembragt av frustrasjon på ført av omgivelsene. Da er vi sinte fordi det er noe vi reagerer på; andres dum het, unnfallenhet, urimelighet osv. Når andre er skyldige, legitimeres vår an klage. Aggressivitet blir rettferdiggjort.

I par-forhold blir en slik holdning lite fruktbar. Anklagen mot den andre ute lukker ofte selvkritikk. Det er ikke lett å erkjenne urimeligheten ved egne reak sjoner. Et slikt selvoppgjør kan smerte. Men en relasjon kan bli ganske destruk tiv ved at en eller begge inntar anklage posisjoner. o A tenke seg en viss porsjon aggressivi tet som en selvfølgelig del av ens biolo giske, nedarvede utrustning uansett omgivelser, gjør det kanskje unødven dig å ansvarliggjøre andre gjennom an klagen for det temperament man selv måtte ha.

Narsissistisk vrede Hvis man ble berettiget sint på en an- te å få den andre til ikke å gjenta hand lingen. Målet må være å vinne forståel se for eget standpunkt. Ens irritasjon kan utmerket brukes konstruktivt til å gi tyngde til argumentasjonen. Ønsket om å vinne frem med ens synspunkter kan lett forstyrres av behov for gjen gjeldelse. A såre den andre kan kjennes som en «søt hevn». Det gavner imidler tid neppe relasjonen.

Noen fagfolk velger å skille mellom to typer aggresjon. Den mest primitive kalles «narsissistisk vrede». Den utgjør en blind beskyttelse av selvfølelsen og uttrykker seg ofte gjennom intense for søk på å ramme den andre som har berørt noe utålelig. En mer «tilpasset» aggresjonen kommer til uttrykk bl.a. i konkurransementalitet og rivalise ring: trang til å nedkjempe andre ved stadig å forbedre egne prestasjoner.

Er aggresjon en drift som uansett krever sin utløsning? Utagering og undertrykking av

Aggresjon

Den hydrauliske trykk-koker har «lært» oss at det er psykologisk usunt å holde igjen for mye sinne. Dampen må slippe ut, ellers blir det eksplosjon. Mange tror at damputslipp er ensbety dende med umiddelbar utlevelse. De som har lært Acem-meditasjon, vet at impulser kan boble frem og gradvis lade seg ut i tanker.

rekreasjon etc. Kontaktsurrogat? I livmoren kan man ved hjelp av bilder fra ultralyd se fostre som suger på tom melen. Sugerefleksen er ikke lært, men Vi svinger alle lett medfødt. En av de viktigste former for kontakt for spebarn finner sted gjennom munnen - ved amming og mating. Det er tre kjente forhold som kan utløse kroppens endorfiner: orgasme, suge som karakteristisk refleks hos barn og amming hos mø dre. Tilfredsstillelse av sult og tett kon takt er uløselig knyttet sammen den første levetid. Det er grunn til å tro at spebarnet ikke kan skille mellom sult og kontaktbehov. Noe av dette bevares også i senere stadier av livet. Hvis vi som voksne spiser f. eks. når vi føler oss ensomme, er mat en erstatning for til av antall ganger i fredsstillende kontakt.

Forekomst av anoreksi og bulemi har tiltatt. Gjennomsnittsvekten for menn og kvinner er visstnok stadig økende i I moderne familier blir den vestlige verden (også korrigert for fellesmåltider ned- økende prioritert. 40% av alle voksne amerikanere til en hver tid på en aller annen form for diett. Hva er opptattheten av mat ut trykk for?

Munn eller kjønnsorganer? Tilfredstillelse av en drift kan forsky ves. Mange sier de er mer kåte når de slanker seg. Eller at de spiser mer når de ikke er seksuelt aktive. I en lokalavis i San Fransisco-området kunne man i -91 lese om en ung mann lige selvstraff for gjentagne ganger å ha lurt behov for karriere, trim, seg inn på internatet til unge kvinner høyde). Samtidig er nesten student som hadde fått feng tærne deres! I psykologien kalles dette forskyvning kombinert med regresjon (tilbakevending til et tidligere utviklingstrinn) - fra mer moden genital til en mer oral lyst. Forskyvning pupp til tær. Om ikke så mange suger på tær, så i hvert fall på sigaretter. Selskapsrøkerne - de som bare røker når de har det hyggelig sammen med andre viser også nær assosiasjon mellom munn og kontakt.

bare ulike former for oral sex å se: fellatio og cunnilingus. I pornovideoer er ofte det seksuelle rituale forbausen de stereotypt: en slapp penis får rei sning når en kvinne har sugd på den. Deretter kan samleie begynne. «Bestselgeren» Anne Rice har som hovedpersoner vampyrer og kanniba - ler (9). Mange populære filmer har samme tema (f. eks. Dracula og The Silence of the Lambs). Det er nærliggende å spekulere på om det foreligger en regressiv bevegelse fra kjønnsorganer til munn. På flukt fra nære forpliktelser har vi tatt munnen mer i bruk. Kanskje det mest karakteristiske ved vår tids regulering av drifter, er at frustrerte kontaktbehov forsøkes forløst gjennom økt driftutlevelse. På grunn av oppladning av uforløste behov må tilfredsstillelse skje stadig oftere og dristigere. Samtidig blir man dypere sett mer utilfreds. En ond sirkel. Stadig på jakt etter en nærhet man ikke tør - forløst uten helt å ane.

Referanser

1) Paula Kamen: Feminists Fatale: Voices from the Twenty-something Generation. Donald I. Fine, 1991.

2) Diane Johnsen: In Bed with Social Science: About Sex and Morality in the US. An Empirical Inquiry into the Auspices of the Kinsey Rapport. I The New York Times Book Review, Oct. 12, 1989.

3) C. Lasch: The Flight from Feeling i The Culture of Narcissism. WW Norton, N.Y. 1978.

4) J.I. Hanssen og L.I. Terum: Samfunnsendring og Sosialhjelpsvekst. INAS-rapport, 92:7, 1993.

5) Redaksjonen: Unhappy Families i The Economist, March 20-26, 1993, s. 15.

6) Sara McLanahan, Sociologist at Princeton University, Kathl. Kiernan, Family Policies Center at Cambridge University referert i Economist, March 20-26, 1993, s. 59.

7) K. Zinsmeister: American Enterprise Institute referert i J. Klein: Whose Values? i Newsweek June 8, 1992.

8) Anne Rice: The Tale of the Body Thief. Alfred A. Knopf 1992.

Turid S. Berg-Nielsen