Lærer inderne meditasjon

De siste to årene har han tilbrakt deler av året på den andre siden av kloden for å lære inderne norsk meditasjon, nærmere bestemt Acem-meditasjon. I utgangspunktet kan det høres like vilt ut som at en bengaler skulle komme hit og lære oss å gå på ski. Men Torbjørn mener Acem har noe nytt å tilføre indernes forståelse av meditasjon.

Det er over 30 år siden drømmer om India fengslet en ung nordmann med brennende interesse for meditasjon. Da var det drømmer om livsforståelse og visdom. Nå er det ikke I drømmer som er drivkraften i Torbjørn Hobbels interesse for India. Det er et ønske om å la meditasjonens hjemland få del i en utvikling som har foregått i Norge siden 1966.

Som meditasjonslærer i Acem har Torbjørn de siste årene hatt en omfattende reise virksomhet for å stimulere aktiviteten i Acems sentre rundt omkring. I februar 1997 dro han til India for å se om det kunne være grobunn for å dra i gang virksomhet der og fant fort ut 1113! at inderne hadde åpenhet for Acem-meditasjon.

Siden den tid har han tilbrakt bortimot fem måneder i New Delhi med kurs- og foredrags virksomhet. 170 indere har så langt lært Acemmeditasjon. Nå er han i gang med videregående kurs, og Acem India er etablert med eget styre og folk som arbeider med organisasjonens virksomhet, uavhengig av at Torbjørn er der.

Flere av Indias største aviser har fattet interessee. The Hindustan Times brakte i oktober et intervju med Torbjørn Hobbel, og i november intervjuet The Times ojIndia I Jayaraj, en av de aktive acem-mediterende i New Delhi, et klart tegn på at Acem vekker interesse. - Man skulle tro det var lettere å undervise i meditasjon i India enn i Norge siden det er en mer meditativ kultur? - Det er både og. Nordmenn har den fordel at de ikke har så mange forestillinger om meditasjon. For inderne er det kanskje vanskeligere å møte denne type meditasjon med et åpent sinn fordi de fra sin kultur har med så mange ideer om hva meditasjon skal være. De er gjerne orientert mot tilstander og opplevelser, noe det nettopp er et poeng ikke å være når man mediterer opptatt av etter Acems metode. Derfor går en del av samtalene med til å opplevelser dempe og endre slike forventninger. Inderne forventer ofte at og tilstander meditasjon skal lede til tanketomhet og høyere bevissthets tilstander. I Acem arbeider vi ut fra den forståelse at våre livs holdninger avspeiler seg i måten vi mediterer på. Meditasjon er et uttrykk for indre psykologiske realiteter vi kan komme inn i et bearbeidende forhold til.

Men når dette er sagt, så synes det nok som om opptatthet av tilstander og den ”gode opplevelse” mer er knyttet til det rent allmennmenneskelige enn til kultur. Opplevelsessøkingen som en måte å fylle livet på er alltid et tema å arbeide med, både i India og Norge. - Men du møter kanskje ikke de konvensjonelle fordommene mot meditasjon vi finner i Norge, som at man blir selvopptatt, at det kan være farlig, at man vender seg bort fra verden osv? - Dette er nok også tilstede i India. De har jo sett en del ganske uheldige utslag av folks meditative interesser. Men det som stort sett preger inderne er en grunnleggende positiv holdning til meditasjon, at dette er noe bra. Du møtes med en sympati og positive til allianse som er ulik nordmenns mer reserverte holding. Samtidig meditasjon blir det mer diskusjon om meditasjon og egentlig langt mer av kritiske spørsmål enn her hjemme. Det vil si spørsmål som i utgangspunktet bygger på interesse for meditative prosesser og ikke konvensjonelle fordommer av den typen noen nordmenn har. Det sistnevnte er jo ikke reell kritikk, men knapt mer enn uvitenhet. Derfor kreves det av meg at jeg skjerper min egen tankegang når jeg underviser i India. De vil ha svar og begrunnelser og de er svært glade i filosofiske samtaler. Den reflekterte delen av indisk kultur er grunnleggende filosofisk. - Det høres ut som om undervisningen i meditasjon blir langt mer enn ren teknikk? - Det er riktig. Som meditasjonslærer må du gi filosofiske begrunnelser for den tekniske undervisningen. Her kommer man langt raskere inn i eksistensielle diskusjoner om meditasjon. I Norge skjer det som regel ikke før på videregående kurs. Dette avspeiler noe grunnleggende ved indisk væremåte. Du kan møte Acems et tilfeldig menneske og det tar ikke lang tid før du er inne i en diskusjon om meningen med livet. Slike spørsmål ligger nok nærmere enn i vår vestlige kultur. Blant annet ut fra slike erfaringer synes jeg å fornemme at dette landet har en tradisjon med meditasjon som går tusener av år tilbake. - Men hva er det da Acem har å tilføre av nye tanker? - Hele prosessperspektivet. Når man lærer Acem-meditasjon, er første trinn å utføre teknikken riktig. Neste trinn blir å oppdage at din karakteristiske måte å meditere på, avspeiler hvordan du er i nær sagt alle livssituasjoner. Du forholder deg til din egen psykologi gjennom gjentagelsen av metodelyden. At meditasjon avspeiler hvem du er, er ingen indisk oppfatning.

Grunnleggende i Acems meditasjonsforståelse er at kvaliteten av meditasjon avhenger av at du arbeider med innflytelsen fra det ubevisste. Dette har ført til et omfattende tilbud om veiledning, videregående kurs og kontinuerlig oppfølgning.

For indere er meditasjon ofte mer et spørsmål om å oppnå indre stillhet, og de oppfatter meditasjon mer løsrevet fra hvem du er individuelt og psykologisk. I indisk tradisjon er det vanlig at man lærer meditasjon og holder på. Dermed er det i grunnen mye overlatt tilfeldighetene og naturtalentet hva man får ut av det. Dermed skjer det lite kultivering av teknikken i et sosialt fellesskap. Etter at en del indere nå har meditert etter Acems metode en tid og deltatt på videregående kurs, begynner de å se at dette er en annen måte å tenke om meditasjon på enn de er vant til. - Men i dette er de vel helt i samme båt som oss europeere?

Det stemmer. Vi møter de samme grunnleggende menneskelige forestillinger om hva det vil si å ha det godt, om hva meditasjonen bør gi meg osv. Inderne trenger også tid til å oppdage hva meditasjon egentlig er, like mye som europeere. Det som har vært nytt for meg ved å undervise i India er å oppdage hvor særegen Acems meditasjonsforståelse er. Jeg hadde vel i utgangspunktet en forestilling om at jeg der ville finne noe av det samme. Derfor var det en overraskelse å oppdage at det psykologisk er ganske fraværende. Jeg tror det er riktig å si at Acem har utviklet en helt ny forståelse av de muligheter som ligger i meditasjon. - Hva er det som fascinerer deg så sterkt ved India? - Det er vel en form for gjenkjennelse, en følelse av at de er opptatt noe av det samme jeg selv har vært og er engasjert av.

Østen Det er jo mange her i Vesten helt siden romantikken på slutten av 1700-tallet som har følt at den indiske tenkning har dreiet seg om fundamentale spørsmål av allmennmenneskelig art. For noen år siden skrev jeg et kapittel i boken Meditasjon på norsk (Dyade forlag 1989) som het ”Østen i Vesten”. Der prøvde jeg å påpeke litt av den indiske påvirkning inn i vestlige kultur. En slik innflytelse er og har vært ganske sterk, både i det åpne og det skjulte.

Den gløden jeg selv fikk i tenårene til indisk kultur og filosofi har aldri sluppet taket. Jeg tror det bl a har noe med indernes forhold til sannhet å gjøre. I deler av den indiske filosofi er ikke sannhet noe som finnes i en bok eller en lære. De er mer opptatt av det enkelte menneskes forankring og erkjennelse. Dermed kan sannhet finnes i mange ulike former, det har mer med vårt eget forhold å gjøre. Det er som med ledigheten i meditasjon.

Det er en måte å se og forholde seg på og ikke knyttet til et bestemt innhold. - Hvordan er dette forskjel lig fra vestlig kultur? - Vår egen kultur har ofte vært svært ideologisk. Typiske eksempler på det er marxismen, og i hvert fall deler av kristen Uk: MK. dommen. Der finnes det en punkt og prikke for å være på den rette siden. Sannheten finnes i skrifter som man tolker og tolker for å finne frem til den rette lære. Vestlig filosofi er ofte Inderne går lett inn i bundet i dogmatiske systemer. I India er man ikke så opptatt filosofiske problem av at alle egentlig bør tenke og tro det samme. Sannheten kan stillinger når de ha mange uttrykksformer. Dette landet, som egentlig er et drøfter meditasjon. kontinent, har et mangfold som har utviklet, og kanskje tvunget frem, aksept for forskjeller. Hvor ellers kunne for eksempel den tibetanske kultur fått leve fritt og utvikle seg slik den har gjort i India etter at den ble drevet i eksil på grunn av den kinesiske okkupasjon av Tibet. - Kommer du til å arrangere lengre kurs i India der nordmenn også kan være med? - Jeg vet ikke riktig. Til tross for alt det positive jeg har sagt, er dette også et kaotisk samfunn det kan være nokså sjokkerende KaOllSK å møte. Som turist er de fleste ute etter å snyte deg, Samfunn forretningslivet er håpløst etter våre standarder, kommunika sjoner er ikke slik vi er vant til og det er lett å bli dårlig av maten. Hygienen er elendig. Man kan snakke om et India-sjokk for mange som kommer dit. Det har tatt tid for meg å venne meg til det. Dette landet er en blanding av høye menneskelige kvaliteter og nederdrektighet i svært fri utfoldelse. Den romantiske forestilling om India som visdommens hjemland og forferdelighetsbildet mange har er begge like gale. Det ville ikke være bare-bare å ha ansvar for en meditasjons-retrett her. Vi får se. I hvert fall bør vi få til lengre kurs for inderne.