Å leve i sannhet

Samtiden har oppdaget at etikk er mangelvare.

Det skal bøtes på med kurs og eksamener i etikk. Etikkindustrien formulerer ofte krav til andre. Den personlige, etiske utfordring er derimot å stille spørsmålet til seg selv: Hva kan jeg gjøre annerledes?

Hvordan kan man selv være eksistensielt ærlig og leve mer i sannhet? Hvert menneske skriver sin egen bok under vandringen gjennom tåkeheimen. Jo ærligere ord man finner, desto mer blir verket ens eget.

I retningslinjer. Bransjer, profesjoner og forskningsråd nedsetter etiske samtiden er etikk blitt industri. Politikere roper etter mer etiske komitéer. I strid med århundregamle universitetstradisjoner blander nasjonalforsamlinger seg inn i pensum og påbyr mer etikk.

Historien forteller at politisk korrekt etikk bør man passe seg for. Det er lite reell kulturkritikk å hente i den - og enda mindre personlig erkjennelse.

Etikkindustrien

Etikkindustrien har forenklet den etiske utfordring. Det gjelder å ta et kurs i etikk. Så kan man vise vitnesbyrdet frem til ettertiden. Se her: Jeg besto etikkprøven! Diplomet henger der på veggen - bak meg.

Markedet for meditativ etikk er mer begrenset. Den tidsriktige etikk industrien kan ha lite plass for et introspektivt perspektiv. Det dreier seg undertiden heller om en motsetning.

Fokuset for meditativ etikk er hva den enkelte kan gjøre annerledes. Det handler om å bli mer sensitiv i sitt nu og gripe den frihet som er der til å forholde seg på nye måter. Meditativ etikk gjelder - dypere sett - å stille eksistensielle krav til seg selv.

Den nye, politiserte etikkindustrien går i essens ofte ut på å begrense andre. Etiske komiteer oppstiller regler, kritiserer og belærer. Etikkindustrien er nok et symbol på en projiserende samtids idealisering av anklagen, bebrei delsen og begrensningen. Den moderne etikkindustrien kan underbygge det narcissistiske krav til verden: Hva skal andre gjøre annerledes for at jeg skal ha det bedre? Intensiteten og kravstorheten i mange etisk begrun nede anklager har den projektive rasjonale i seg: Det er sjelden ens egen feil og bare unntaksvis en selv som skal rette opp. Mye moderne etikk dreier seg om å formulere klarere hva de andre skal gjøre.

Pendelen svinger stadig. Inntil det tyvende århundres opprør mot normer og objektive sannheter var den etiske dimensjon en sentral bærebjelke i de fleste større filosofiske byggverk. Men mange moderne tankeretninger har avvist etikk og moral som ledd i frigjøring fra autoriteter. Moral var moralisering, undertrykkende og autoritært. De nye representanter for etikkindustrien appellerer til den projiserende glede ved å stille krav til andre.

Kravet til en selv

Ingen behøver argumen

høyere moralsk standard i næringsliv og offentlig forvaltning. I en materielt fokusert verden, nokså fri for åndelige og reli giøse autoriteter, tar grådighetskulturen av. At Gud er død, har hatt store konsekvenser for samfunnsmoralen. Går det, så går det; det har i for stor grad blitt refren Management ethics is a hot topic among fncoming MBA students, who get til både næringsliv, begin their studies against a backdrop of ethics breaches at major politikere, skattytere og corporations. Above (cfockwise): Incaminq students Lilian Almetda,

skattepolitikere. Intensiteten i den nye etikkindustrien kan likevel få en til å.... n.... undre. Man hører mer sjelden noen av dens representanter roperettermeretiske retni„gs. problematisere hva de selv kan gjøre annerledes. Det handler Hnjer. Bransjer, profesjonerog ofte om de krav man stiller til andre, og de begrensninger forskningsrddnedsetter etiske man vil påføre dem. Det kan dreie seg om indignasjon, ikke komitéer.

introspeksjon og selvransakelse. Et samfunn består ikke bare av "andre". De "andre" er ab business ethics straksjonen Hva som kommer ut av de krav man stiller til dem, er utenfor ens kontroll. En selv er der alltid. Man kan alltid arbeide med sin egen moral, egne handlinger, egen måte å være i verden. business Å forsøke å utvikle sitt eget etiske kompass og handle excellence som man selv til syvende og sist finner riktig, innebærer ikke å dyrke en narcissistisk selvsentrerthet. Det må skiIles mellom å gjøre det man selv vurderer som riktig, og det å handle slik det til enhver tid passer en.

La verden se Alle mennesker er blinde i forhold til viktige sider ved eget liv. Antallet - og størrelsen på - de sorte flekker varierer. Men alle har dem. Sin egen meditasjon klarer man ikke å se tydelig nok alene. Man trenger noen å drøfte med for å reflektere over sine valg gjennom andres øyne.

Åpenhet om egne forhold er en sentral dimensjon ved den meditative prosess. Den vestlige kulturs fremheving av 1 individualitet kan lukke til. Det samme gjelder de østlige kulturer som betoner sterkt det ikke å tape ansikt. Man skal holde sine svake sider og skam for seg selv.

Åpenhet vil stort sett være en nødvendig del av livs prosesser som fordrer omstilling. Forandring innebærervalg.

Skal man se sine egne beslutninger tydelig, trenger man andres speil. Åpenhet er en dimensjon ved en meditativ etikk. Dette utelukker ikke nødvendig diskresjon. Men en meditativt forankret holdning står i motsetning til privatisering og Skal man holde sine svake sider sosial eksklusivitet.

og skam for seg selv? Det er viktig å la verden se hvem man er, ikke for å imponere, men for at man selv skal lære å eie sitt eget liv ved å forstå det. Det er så mye det er vanskelig å se klart og forstå på egen hånd. Det gjelder ens forhold til ens partner, til barn og foreldre, til kolleger. Andres øyne hjelper.

Der man møter ansvar, er det et poeng å reflektere over hvordan man forholder seg til det. Det er så lett å vike unna. For å forstå sitt forhold til ansvar trenger man andres hjelp.

Skriver boken selv

Når man lukker øynene i meditasjon, er man alene. Det er man også når man fødes inn i verden. I det øyeblikk begynner en lang vandring. Man skriver boken selv. Den kan være fylt av få eller mange andre skikkelser. De kan være der kortere eller lengre tid. Men det er ens egne handlinger som styrer pennen.

Meditasjon kan hjelpe den enkelte til å se klarere hvordan egne handlinger skaper det liv man lever. Man blir ikke absolutt fri av det. Men man kan bli friere, bedre i stand til å se og slippe sine investeringer, og mer aksepterende i forhold til tilværelsens grunnleggende rammer.

Kan man lettere godta den man selv er, er det lettere å forholde seg til andre. Øket fortrolighet med egen ensomhet i meditasjon kan avle toleranse. Tar man ansvar for seg selv, kan det være lettere å ta ansvar for andre, og mindre fristende å bebreide dem.

Sterkere vilje til ansvar for egne handlinger kan være en sentral etisk dimensjon ved meditasjon. Ut fra ensomheten kan man finne seg selv i fellesskapet. Meditasjonens ensomhet kan bli en måte å være mer i verden - med følsomhet, innsikt, ansvar - moral.

Dette er kanskje det mest provoserende ved en meditativ etikk. I siste instans er den grunnleggende etiske problemstilling i et meditativt perspektiv: Hva kan jeg gjøre annerledes? Det spørsmålet kan alltid stilles, i meditasjon, i hverdag.

Sidetekst

Det er viktig å la verden se hvem man er, ikke for å imponere, men for at man selv skal lære å eie sitt eget liv ved å forstå det.

Eksistensiell ærlighet

For å se klart hva man kan gjøre annerledes, må man være ærlig. Bare den som tar inn over seg hvor man er, kan finne en fornuftig vei videre. Sannheten kan være belastende. Men den kan bidra til frigjøring. Ingen klarer fullt ut å se hvem man er. Men man kan ha viljen til alltid å forsøke å avdekke mer. Å leve i sannhet er ikke å ta inn over seg alt ved en selv. Men det er stadig å være villig til å gå videre på veien inn i spørsmålene rundt de krefter som styrer ens liv. De er der i meditasjonen; de er der utenfor. Man kan alltid forstå mer.

Sannheten om en selv er omkapslet med skyld og skam. Det er ikke gratis å formulere mer av sin egen bok i de kapitler som fører fortellingen videre.

Å leve i sannhet betyr ikke at man til enhver tid skal fortelle alt til alle. Men det innebærer at intet skal være så privat at det ikke kan deles med noen. Man kan ikke leve i sannhet bare for seg selv. Å slippe andre inn på sine personlige områder er å løsne grepet hemmelighetene i ens liv har på en. Dermed kan man gå videre og avdekke nye. Eksistensiell ærlighet er ikke en stillestående tilstand. Det er en dynamisk holdning til å forstå hvem man er.

Mer gledesfylt og fullbyrdende

Meditativ etikk er å ta livets ensomme ansvar mer på alvor. I hvert øyeblikk er det mulig. Hvert nu stiller en overfor valget: Vil man så aktivt som mulig forsøke å være mer til stede, og se og bruke mulighetene til nærhet?

I hvert nu kan man handle ut fra sine tilvante mønstre, eller forsøke å finne nye måter å oppleve og handle på. Hvert nu kan bringe en videre på veien fra ens individuelle begrensninger og nærmere noe mer allmennmenneskelig.

Meditasjon stiller en hele tiden overfor denne mulighet til fornyelse. Det gjør også livet. Man kan bringe meditasjon ut i det - og dermed gjøre det mer gledesfylt og fullbyrdende.

Introspektivt arbeid i meditasjon kan gi kontakt med rastløshet og uro. I det lange løp handler det likevel om å tilføre sitt liv mer glede: Ikke mer fornøyd med seg selv, men i seg selv. Denne forsterkede eksistensielle ro kan være å finne i riktig meditasjon - og i riktig handling.

Sidetekst

Vandrende alene
Nøler over broen
Stillhet trygger
Roer smerte
Anelsens retning
Alene, men ikke ensom

Byline

Av Ole Gjems-Onstad