Alene i tåkeheim

Etisk bevissthet forutsetter en eksistensiell posisjon der den enkelte tar ansvar.

Acem-meditasjon kan fremme en vilje til selv å finne ut av livets mange uoversiktlige valg. Mange etiske dilemmaer kan ikke løses ved å slå opp i lovsamlinger eller håndbøker. Meditativ etikk bygger på en kultivering av ens evne til å skille mellom riktig og galt, mellom konstruktivt og destruktivt, mellom frigjørende og blokkerende.

Man kan ikke være etisk bare i eller utenfor kontortiden. Det dreier seg om en kontinuerlig og helhetlig prosess.

En kjent nordisk salme taler om å la seg lede frem i tåke- eller skoddeheim. I en viss forstand er meditasjon en slik vandring i tåke. Det er en indre handling, usynlig for omverdenen. Man er alene. Det er ingen andre der, ingen kart, ingen klare mål, ingen sikre veivisere.

Salmens budskap er at slik er livet. Siden "tidenes morgen" - da mennesket for kanskje 100 000 år siden fikk den genetiske utrustning det har nå - kan det ha levet omtrent 50 milliarder mennesker. Alle har stått overfor den samme utfordring: Hvordan skal jeg leve? Hvorledes kan jeg hverdag handle slik at det blir riktig? Hvordan leve et liv som som virkeliggjør og fullbyrder?

For den som mediterer, blir ett av spørsmålene hvilket bidrag meditasjon kan yte, ikke bare til avspenning og overskudd, men til å lete seg frem gjennom livets mange valg mellom rett og galt.

Hvordan i det hele tatt skille? Hva er galt - hva er riktig? Ledighetsteknikker som Acem-meditasjon har ikke bestemte tilstander som mål. Det riktige eller gale er ikke behagelige eller übehagelige tilstander. De er ikke kriteriet på god meditasjon. Det sentrale er handlingen. Hvordan man mediterer kan være riktig eller galt, men ikke tilstanden eller opplevelsen.

Konvensjonelle forestil linger om meditasjon er ofte tilstandsorienterte For meditasjonsmetoder som bygger på konsentrasjon, kan dette i en viss grad være riktig. Men en ledighetsteknikk som Acem-meditasjon dreier seg om å handle, om å virkeliggjøre gjennom egen aktivitet.

Spontan nærhet vs avsporende impulsivitet I Acem-meditasjon forsøker man å gi rom for så mye spontanitet og ledighet i sinnet som mulig. Målet er å være nær sin egen strøm, å handle mest mulig uanstrengt og i samklang med sitt eget. Ingen kan oppstille mekaniske, forutbestemte og allmenngyldige regler for hvordan være nær seg selv. Meditasjon forutsetter kreativitet og personlig utprøving.

Hverdagsetikk er heller ikke black letter-jus. I meditasjon er målet, billedl ig sagt, å la livets elv flyte friere. Riktig utførelse er den som ikke bremser eller overstyrer sinnets spontane prosesser. Dette betyr ikke at man handier impulsivt. Man er nær sin rastløshet, men lar den ikke bestemme.

I meditasjon stilles utøveren igjen og igjen overfor en rekke impulser til å bryte med ledig meditasjon. Det kan gå fra det å ville reise seg og avbryte fordi man kjenner seg rastsløs, til det å kjempe mot uro eller tristhet, til å ta metodelyden hardt fordi det kjennes enklere å gjenta den mekanisk osv. Den mediterende må nesten hele tiden forholde seg til en impulsivitet som kunne spore av i forhold til ledigheten i meditasjon.

Man lærer at det å slippe til spontaniteten i seg selv ikke innebærer at man gir etter for enhver impuls som kommer.

Byline

Av Ole Gjems-Onstad