Den frihet man selv skaper

Det meditative frihetsbegrep er aktivt.

Indre frihet skaper man selv. Meditasjon representerer ikke en frihet man har juridisk rett til. Meditative prosesser kan bevisstgjøre egne valg og tydeliggjøre det eksistensielle ansvar for hvordan man lever sitt liv.

Man ser bedre den frihet man til enhver tid har.

Gjennom øket etisk bevissthet kan meditasjon nyansere. Der man før handlet uten å tenke over den vilje og det ansvar som lå i handlingene, kan man få et mer bevisst forhold til sin viljesbestemte adferd. Meditasjon kan bidra til at man lærer sin vilje bedre å kjenne. Man kan se en parallell mellom den vilje som ytrer seg i meditasjon, og den vilje man har latt prege sitt liv.

Å meditere kan gjøre det som fortonet seg enkelt og selvfølgelig, mer vanskelig. Å være seg sin frihet mer bevisst, kan også belaste. Rusens frikvarter Barnet fødes inn i verden uten bevissthet om egen vilje. Dets handlinger er spontane uten mulighet for innsikt. Barnets modning mot ungdom og voksen er en stadig utvidelse av hva det selv kan forstå av egen vilje og handling. Denne erkjennelse av egen frihet kan kjennes belastende.

Frihet er ansvar. Jo mer man får innsikt i egen vilje, desto mer eksistensielt ansvar har man. Mange velger derfor i perioder å gi seg selv frikvarter. Man innsnevrer bevisstheten for å slippe vekk fra innsikt og psykologisk ansvar. Alkohol, drugs, men også kontinuerlig stress og tøylesløs sex, er eldgamle virke midler. Man føler seg mer "fri" ved å innskrenke bevisstheten. Det er greiere å handle når man ikke hemmes av så mange hensyn. Innsnevringen av ens evne til å forstå gir impulser mer spillerom.

Frihet i meditasjon og rus Uttrykket frihet dekker mange, til dels helt ulike frihetsbegreper. Meditasjonens og rusens frihet er vidt forskjellige. Meditasjonens frihet dreier seg om å utvide bevisstheten; rusens om å begrense ens bevisste felt.

På 60- og 70-tallet propaganderte en del for bevissthetsutvidelse gjennom drugs. Nå tror knapt noen på det lenger. Acem-meditasjon virker nærmest motsatt av drugs. Å meditere er å øke forståelse av hvem man er, og hvordan man former sitt liv. Narkotiske stoffer kan fremme andre former for bevissthetsopplevelser enn de daglige. Men narkotika bremser ens evne til nyansert forståelse og hemmer ens sensitivitet. Det dreier seg om en annen form for bevissthet enn den daglige. En rusfordreiet bevissthet blokkerer i stedet for å fremme den frihet som ligger i å forstå mer av sin hverdag og kunne være mer til stede i den. Stillhetens dimensjoner i bevisstheten vil tunge drugs helt blokkere - til dels for lang tid, ved sterk bruk kanskje for alltid.

Å meditere kan utvide radiusen for ens bevissthet i hverdagen. Det gjør en friere til å forstå mer av hvem man er, hva man skaper, det andre gjør. I meditasjon bearbeider man de indre grenser som hindrer en i en større radius rundt sitt bevisste liv. Meditativ vekst er

>T -';' som voksen, og gjennom egne handlinger, å fortsette den prosess mot øket bevissthet som hos barnet skjer u gjennom en biologisk bestemt modning. Meditasjon muliggjør øket frihet gjennom en mer nyansert innsikt i Egfå () \ egen vilje og eget ansvar.

Meditasjon er å frigjøre ved å bearbeide rester; rus å skape nye blokkeringer. Kjøpesentrets handlefrihet Meditativ frihet representerer en psykologisk eller eksi Uansett om Thomas Jefferson stensiell dimensjon. Innenfor vesterlandsk ten kn ing har og de øvrige amerikanske en del av frihetsidealet vært materielt orientert.

founding fathers hadde et Enhver politiker med sans for å overleve kjenner den nyansert og idealisert lykke begrep i tankene, er det lite enkleste frihet. Den ligger innbakt i uttrykket: lt's the tvilsamt at det dominerende economy, stupid! Det er friheten til å kjøpe det man vil, til amerikanske lykkebegrep etter å innrette seg materielt slik man ønsker, og til å velge hvert har fått et nokså materielt ytre livsstil. Går økonomien godt, er de fleste velgere preg. fornøyd.

Den langvarige Pax Romana skal ha hentet atskillig av sin stabilitet i materiell velstand. Den romerske middel klasse var, innen rimelighetens grenser, velstående nok til å gjøre som den ønsket. Det er likhetstrekk mellom den romerske velstandsfrihet og den amerikanske middel Il klasses selvfornøyde dyrkelse av sitt frihetsideal. Den amerikanske frihetsgudinne ønsket strømmen av inn.... r,ir vandrere velkommen til en magnetisk drøm der velstand, frihet og lykke nærmest var synonymer. Slik har det fortsatt å være. Den frihet mange amerikanere setter høyt, er ikke bare idémessig forankret. Det dreier seg også om friheten til å kjøpe det man lyster - en handlefrihet i USTw ordets bokstavelige forstand. Frihet er til dels den over veldende valgadgang i malls, kjøpesentra og megastores.

Materiell lykkejakt Når man søker etter det som kjennes riktig å gjøre, hva er forskjellen til det moderne ethos å forfølge lykken? USA forankret lykkejakten i Uavhengighetserklæringen fra 1 776 som en bærende del av den amerikanske visjon: Den frihet mange amerikanere Hvert menneske har rett til "the pursuit of his own happi setter høyt, erikke bare idémes ness."

sig forankret. Det er diskutert hva Thomas Jefferson, som var mest ansvarlig for denne formuleringen, mente med sitt begrep happiness. Var det at hver person skulle gjøre slik han

ønsket? Eller var Jefferson slik enkelte påpeker, så påvirket av natur rettslig tankegang at han mente at hvert menneske skulle ha retten til å leve slik han følte han burde for å skape en best mulig tilværelse for seg selv og andre. "The pursuit of happiness" skulle da være retten til å søke den tilfredsstillelse som ligger i det å leve slik man selv finner moralsk riktig. Makthavere skulle ikke få ødelegge denne mulighet for moralsk eller religiøs fulIbyrdelse ved å påtvinge borgerne andre etiske normer enn deres egne.

Uansett om Jefferson og de øvrige amerikanske founding fathers hadde et litt mer nyansert og idealisert lykkebegrep i tankene, er det lite tvilsomt at det dominerende amerikanske lykkebegrep etterhvert har fått et nokså materielt preg.

Frigjøring fra drømmen Den amerikanske drøm - the American Dream- dreier seg om en frihet til å forfølge sine idealiserte fantasier helt ut. Ved å ta drømmen fullstendig på alvor kan den virkeliggjøres. Den som virkelig vil og satser alt, kan nå sine mål.

Den meditative frigjøringsprosess er annerledes. Det dreier seg ikke om friheten til å virkeliggjøre drømmen, men om en frihet til å få avstand til den og dermed kunne fri seg fra den. Målet er, først i meditasjon, så utenfor, å løsne på ens psykologiske investeringer.

Det amerikanske ideal er å få så mye ytre frihet, så mye penger og berømmelse, at man kan ta sine indre drømmer fullt ut på alvor. Man skal rydde av veien alle ytre begrensninger som hindrer en i å la forestillingene bli virkelig. Den amerikanske drøm er nærmest å dø med sine ambisjoner intakt fordi man klarte å fullbyrde dem.

Det amerikanske og det meditative lykke- og frihetsideal representerer motsetninger. I det amerikanske perspektiv skal drømmene virkelig gjøres. Det meditative mål er å modifisere sine individuelle ambisjoner og investeringer. I det amerikanske perspektiv er vinneren den som er villig til å satse alt. En meditativ eller psykologisk frigjøringsprosess dreier seg om gjennom refleksjon å slippe fri fra de bindinger som gjør en villig til å bruke så mye krefter på troen på at lykken er å forfølge drømmen.

Den amerikanske lykkedrøm virkeliggjøres i verden, der ute. Den meditative finner sin fullbyrdelse i stillheten. Bare ved å slippe sine ytre investeringer kan man fullt ut åpne seg for sine indre ressurser. I meditativ forstand er frihet å slippe troen på den amerikanske drømmen. Frihet er en indre prosess, ikke en ytre, materiell tilstand. Det handler om to forskjellige perspektiver på det å virkeliggjøre seg som menneske. Den ene er i tingene; den andre överskrider dem.

The Self Made Man USA ble til dels skapt som ledd i et opprør mot ytre autoriteter. Man skulle ha friheten til å dyrke sin egen religion, til å skape sitt eget liv, til å være sin egen lykkes smed. USA skulle være stedet der en hver er gitt muligheten til å skape sitt eget - fri fra ytre inngrep.

Likhetsidealet står sterkt i amerikansk tenkning. Det er likhet for loven, og "rule by law, not by man." Friheten er å kunne greie seg selv. Friheten til å jage etter den ameri kanske lykken er det ensomme lykkeideal: Every man for himself. Man trenger andre der til å beundre, men det er I en selv som må forfølge drømmen om å bli "star" eller rik.

Meditasjon hjelper til å utvikle indre selvstendighet. Ingen kan ta med seg en veileder, guru eller andre autoriteter inn i meditasjon. Likevel, en viss hjelp får man. Andre er nødvendige skal man famle i riktig retning. Over tid utvikler man bedre evnen til selv å kjenne etter. Men ' If vandrer man helt alene, blir det lett som å gå, ikke bare i skoddeheim, men med lukkede øyne. På veien gjennom skoddeheimen trenger man andres innsikt. Blind under Man bruker autoriteten til ä bli kastelse under en veileder eller guru bidrar lite. Men man mer fri. Man trenger den. kan heller ikke bare være sin egen autoritet. Det dreier seg om å se bedre der man er blind. Til det trenger man andres øyne. Alene klarer man sjelden å se gjennom de sterke kreftene i ens sinn som vil skjule. Åpenhet, drøft else og veiledning er nødvendig, selv om ens eget valg av handling forblir ens eget ansvar.

Bare å stole på egen innsikt vil begrense ens meditasjon. Ens meditative frihet må også brukes til å finne autoriteter som kan hjelpe en videre der man selv ser for dårlig. Man w ** * bruker autoriteten til å bli mer fri. Man trenger den. Drøm men om the selfmade man er en meditativ blindvei. Selv klarer man stort sett bare å lage mer av det man allerede har, og se til den horisont man allerede har blikket på. På egen hånd kan man kanskje ta sine drømmer langt ut. For å se dem bedre og få avstand til dem, behøver man andre.

Frihetens historie Innenfor vestlig tenkning rommer frihet sentrale etiske verdier. Frihet er en fremtredende vestlig verdi. Enkelte har beskrevet Vestens historie som frihetens historie.

Meditasjon kan innebære en indre frigjøringsprosess. Meditative verdier kan klargjøres ved å sammenligne dem ti B med vestlige frihetsidealer. h ÜBtrl i Frihet er et ladet og mangetydig begrep. Det engelske skille mellom libertyog freedom kan gi grunnlag for å nyan sere. Liberty dreier seg om politiske rettigheter. Det er Drømmen om the selfmade man er en meditativ blindvei. frihet fra undertrykkelse og ytre inngrep. Freedom er et Selv klarer man stort sett bare videre begrep og kan være motsetningen til en rekke be å lage mer av det man allerede grensninger. På norsk rommer uttrykket frihet begge disse har, og se til den horisont man dimensjoner.

allerede har blikket på. Liberty og politiske rettigheter dreier seg om en ytre frihet. Frihet - eller freedom - kan gjelde både ytre og

indre frihet. Meditative prosesser er et spørsmål om indre frihet. En rekke frihetsbegreper har preget de vestlige samfunn. Den greske antikken satte individet og demokratiet i sentrum. Romerriket etter republikken var mer preget av frihet, ikke som selvbestemmelse, men som en ramme for materiell velstand, stabilitet og orden.

Fra opplysningstiden har de politiske friheter vokst frem. Liberalisme setter frihet lik fråvær av ytre tvang. Senere har menneskerettserklær inger og velferdsstatstenkning definert frihet som fråvær ikke bare av tvang, men av nød og smerte.

Velferdsstatens frihetsbegrep Både menneskerettserklæringer og den norske grunnlov er preget av de mer utvidede frihetsbegreper. Enhver har rett til å være fri fra nød og det som ellers kan begrense ens lykke. FNs konvensjon fra 1 977 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven 21 mai 1 999 nr 30. Innledningsordene til konvensjonen erklærer at den dreier seg om å virkeliggjøre "the ideal of free human beings enjoying freedom from fear and want". Konvensjonens art 1 2 anerkjenner "the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health". Det er sterke og utopiske ord: Freedom from fear. Hva med sykdom eller at det går galt med ens barn?

Skrittet er stort fra de nærmest forserte idealene i disse menneske rettserklæringer til Buddhas grunnleggende aksiom: Alt er dukkha eller lidelse. Menneskerettserklæringene bærer preg av opplysningstidens fremskrittstro: Alt er mulig bare fremskrittet og rasjonaliteten kommer langt nok. For disse optimister kan utsagnet at alt er lidelse nærmest uttrykke nederlagstro eller defaitisme.

Vestens frihetsidealer kan nøre ytre revolusjon. Det buddhistiske perspektiv kan føre til at man godtar for meget. Hvis livet likevel er lidelse, og den høyeste verdi nærmest blir å kunne tilpasse seg, hvorfor gjøre opprør mot innskrenkninger i ens politiske friheter?

Frihet som rettighet - og eksistensielt blindspor Retten til ytre frihet, retten til ikke å bli utsatt for fysisk tvang eller krenkelse, er en form for intuitivt selvinnlysende naturrett. På et indre plan kan derimot menneskerettserklæringenes og velferdsstatens frihetsidealer forvirre. Frihet blir i rettighetserklæringenes ordbruk noe man har rett til, ikke noe man skaper. For ytre frihet er det riktig. Indre frihet, meditativ frihet, er imidlertid ikke noe man får gitt. Den er ens eget ansvar. Den må hvert menneske selv virkeliggjøre.

Frihet som rettighet kan føre til eksistensiell passivitet. Det politiske eller juridiske rettighetsbegrepet har blitt inflatert. Det brukes ofte innenfor sosialretten. Her kan det også vil lede. En god helse handler ikke bare, eller primært, om den medisinske hjelp man har rett til ved sykdom, og et ikke altfor forurenset ytre miljø. Det dreier seg kanskje mest om egne valg: Om livsstil, stressnivå, kosthold og mosjon. Visstnok

mottar gjennomsnittspersonen i mange vestlige land halvparten av sine samlede helsetjenester, målt i verdi, de siste seks måneder av sitt liv. For den livskvalitet som ligger i en god helse, er det da stort sett for sent.

For den indre frihet gjelder i enda større grad at ens egne handlinger avgjør. Det er ingen rettighetsdomstol å henvende seg til, og ingen annen fasit enn hvordan det man gjorde ut av sitt liv, til slutt kjennes.

Rettighetserklæringenes frihet kan - trukket langt - inspirere til et passivt eller avhengig frihetsbegrep. Det meditative frihetsbegrep er aktivt. Der inne blir det ikke mer frihet enn den man selv skaper.

I meditasjonen må man selv skape mulighetene, og bruke dem. Man kan ikke vente på at de skal komme. Friheten dreier seg ikke bare om å kunne ta imot, men å forme. Erkjent ufrihet I meditasjon er ikke frihet å være uten grenser, men å forholde seg stadig mer ledig eller ubundet til dem. Den økte frihet man virkeliggjør i meditasjon, handler man lettere ut fra i hverdagen. Men fri blir man aldri.

Det vil alltid være en kropp der som krever sitt i meditasjon, og utenfor. Det vil være genetiske grenser, psykologiske rester og karaktertrekk. Disse gitte begrensninger hindrer ens søken innover i stillheten, og de begrenser hvor mye og hvor lenge den får fylle en.

Fremover i voksen alder kan man bearbeide psykologiske stengsler. Men parallelt med at høyere alder kan gi mer avklaring, modenhet og ro, kan kroppens grenser, slitasje og smertepunkter begynne å gjøre seg mer gjeldende. Det vil være år som går, et legeme som förfaller, eldes og gir ubehag - uten hensyn til hvor mye silikon man skulle være villig til å dytte inn i det, eller hvor mye antirynke-krem man smører på. For men nesket er frihet en relativ og aldri absolutt størrelse.

I meditasjon kan man bli mer bevisst sine begrensninger. Mange karaktertrekk handler man bare ut fra. Man kan ikke forholde seg til dem. De skaper, de nærmest er, ens perspektiv. Man klarer ikke å se utenfra det som er ens eget ståsted i forhold til verden. Man ser ut fra, men ikke inn i perspektivet.

Ens tilvante perspektiver gjør en begrenset eller ufri, men uten at man selv forstår hvordan. I meditasjon manifesterer disse karaktertrekk seg som begrensninger. En uerkjent ufrihet kan bli opplevet. I den vare pro sessen meditasjon er, kan ubevisste spenninger og begrensninger bli mer merkbare som en slags indre friksjoner. De representerer en spontanitetsdempende innflytelse. I hverdagen skjer dette vanligvis uten at man selv forstår hvordan. Sosiale relasjoner har noe gjentagende utilfredsstillende ved seg uten at man forstår sitt bidrag til dynamikken.

I meditasjon kan disse selvødeleggende væremåter bli et arbeidsfelt. Det man bevisst erfarer, om enn som en forstyrrelse, kan man gjøre noe med. Man kan forstå og forandre. Meditasjon kan bli en erfar ingsbasert frigjøringsprosess. Den fører aldri helt frem. Men den levende stillhet i ens liv kan bli mer tilgjengelig. At den vinner mer manifestasjon i ens tilværelse, er det meditativ frihet dypere sett dreier seg om. Det er frihet som indre virkeliggjørelse.

Kravet til hvordan det skal være Den indre ufrihet kan ytre seg på mange måter. Man fanges av sine ambisjoner og psykologiske krav til hvordan livet skal arte seg. Man forestiller seg lett at bare visse måter åha det på kan være tilfredsstillende.

Det kan bare være den partneren - "the only one", den utdannelsen, det yrket, de barna, det huset, den inntekten osv. Alt annet er på et vis ikke til å leve med. Ordet investeringer er mye benyttet om økonomiske forhold. Man binder sine midlertil visse prosjekter. Også psykologisk kan det gi mening å tale om investeringer. Ens psykologiske investeringer er ens følelses messige krav til hvordan tilværelsen skal være for at man selv har det godt. De kan gjøre en blind og skape konflikter. Partneren skal oppføre seg slik, barna skal treffe livsvalg som gjør far og mor fornøyd, og kolleger og overordnede skal forholde seg på måter som passer inn i ens egne mønstre. Et indre krav om å få sine investeringer oppfylt kan forutsette en enkel og översiktlig, til dels nokså føyelig, verden.

De psykologiske investeringer tar fra en friheten til å møte livet som det er. Kravene til fremtiden låser en til fortiden. De gjør det vanskeligere å finne tilfredshet i den verden som til enhver tid forandrer seg og ikke lar seg styre.

Det behøver ikke være galt å ha ambisjoner. Gjennom yrke og ytre innsats kan det være riktig å fylle sitt kar, å virkeliggjøre de evner og det potensiale man er født inn i verden med. Noe annet er det å være sterkt investert i alt som skal lykkes, og de posisjoner man må nå for å kunne føle seg vel.

Friheten fra seg selv I meditasjon spiller ens forventninger seg ut. Man har forestillinger om hvordan prosessen skal arte seg. Det er slik og slik man skal meditere for at det skal kjennes godt. Etter hvert kan den meditative prosess lære en at man hele tiden måtilpasse seg strømmen slik den er. Spontanitet kan ikke styres. Den må slippes fri. Man må gi seg friheten til å være der man er. Man må slippe taket i sine investeringer.

Den meditative frihet er friheten til å kunne forholde seg annerledes enn ens psykologiske bindinger skulle tilsi. Virkel iggjør man det potensialet som er i meditasjon, kan man møte nuet mer slik det er, ikke slik man ut fra fortidens arv vil at det skal være.

Frigjøringen fra ens bindinger - det å gi seg muligheten til å se hvert øyeblikk friere og til å handle annerledes - må hele tiden skapes på nytt. Det er en aktiv, handlende og skapt frihet. Den gis en ikke av andre, den sikres ikke gjennom vedtak i politiske organer, den er aldri garantert.

Det meditative frihetsideal er en måte å være i verden - åpen, utprøvende og ubundet av det som har vært. Man forholder seg til verden slik den er, ikke slik den burde være. Meditasjon kan hjelpe en til å kjenne etter, ikke hvordan man vilat tilværelsen og nuet skal være, og hva man må gjøre for å tvinge den til å

bli slik, men hvordan man til enhvertid best kan handle for å slippe til de mulighetene som ligger der - for en selv og for andre. Klarer man å gi slipp på mer av sine psykologiske krav eller drømmer om hva livet skal være, kan man vinne mer av friheten til ikke alltid å skulle tenke så mye på seg selv.

Enhver erfaring behøver ikke knyttes til ens eget, til hva dette giren selv, til hvilket utbytte man kan ha av det. Man kan ha større plass til andre. Radiusen for ens liv kan bli utvidet. Det sentrale kan bli hva ens handlinger betyr for andre, hva man kan gi, og hvordan man kan forholde seg ' wrS WRijös d^F^ww''? S'3r' H '*/*r'®8s& for at helheten, ikke bare ens egen lille sirkel, skal bli bedre.

Velge handling, ikke konsekvens I meditasjon, som i livet ellers, er man fri i betydningen at man kan gjenta lyden slik man selv vil innenfor de alternativer man mestrer. Men man er ikke fri til å bestemme hva slags konsekvenser ens måte å gjenta lyden skal ha.

Velger man å ta lyden mekanisk, blir prosessen mindre spontan.

Tilsvarende gjelder i hverdagen. Man er fri til å behandle sine nærmeste så surt og uvennlig man vil. Et sted der ute er det strafferettslige grenser. Men man kan påføre sine omgivelser mye smerte før man når dem. Den handlingsfriheten har man. Det er ingen straffelov mot surhet i privatlivet. Men man er ikke fri til å bestemme hvilke konsekvenser ens grinebiterske adferd skal ha. Skaper man stadig negative følelser hos andre, vil det over tid forme relasjoner og skjebner - ikke minst ens egen.

Valget er fritt om å gi sin sensitivitet bedre grobunn eller la utfordringen ligge. Man har langt mindre frihet når det gjelder å velge hvilke handlinger som lar stillheten og den levende ro i ens liv få spire.

Frihet, ikke vakuum

I meditasjon er det forskjell mellom de måter å meditere på som lar stillheten vokse frem, og de som ikke gjør det. Man har friheten til å innstille seg på stillheten i sitt indre eller la være å virkeliggjøre det potensialet. Men stillheten følger sin egen dynamikk. I forhold til den indre stillhet spiller det en stor rolle - hvordan man mediterer og hvorledes man lever.

Likeledes er det opp til en selv om man vil forsøke å bidra til en god atmosfære i ens mellommenneskelige relasjoner. Om det blir slik, har man ikke kontroll med.

Man kan forsøke, ut fra sitt indre og sosiale kompass, å finne frem til de handlinger som samsvarer med det som gir gode relasjoner. Men det dreier seg om å bruke sin

frihet til å innstille seg på sammenhenger som mer er gitt. Mennesket er etisk fritt. Det kan selv bestemme sine handlinger. Men det lever ikke i et etisk vakuum. Ens handlinger utspiller seg innenfor en sammenheng.

I forhold til den levende stillhet der inne kan man velge om man vil søke den eller ikke. Tilsvarende gjelder ens rolle som partner, foreldre eller barn. Man kan nokså fritt velge sine handlinger, men ikke om andre vil reagere med kjærlighet, avstand eller bitterhet. Man kan være fri til å velge. Men livet gjør en til fange av ens valg. En større grad av indre følsomhet kan hjelpe en til klarere å se hvilke følger ens handlinger vil ha. Så kan man lettere velge om det er det man vil.

En meditativ etikk har ikke som mål å gjøre seg selv til en absolutt referanse eller utvikle selvopptatthet. Det dreier seg om å slippe til et indre kompass for de sammenhenger mennesket er underlagt, både i sitt indre og i sine mellommenneskelige relasjoner.

Frivillig psykologisk husarrest Meditasjon kan hjelpe en til å slippe mer av sine investeringer. Man må på en måte velge mellom løsninger som bremser spontanitet, eller finne nye handlingsformer. Denne frigjøring i forhold til egne investeringer kan være viktig i sosiale sammenhenger. Fokus kan etterhvert bli ikke hva man selv skal ha igjen - for det å være partner, foreldre, kollega - men hva man kan bidra med for at helheten skal fungere bedre.

På sikt kan dette åpne for en bevegelse fra selvsentrerte og individu alistiske til mer solidariske og altruistiske perspektiver. Det sentrale er ikke ens egne umiddelbare behov, men hvilken betydning det man gjør, har for andre.

Verden innsnevres når det sentrale spørsmål er hva man selv har igjen for det som skjer. Den selvsentrerte velger en form for frivillig psykologisk husarrest. Man lever sitt liv bare hjemme hos seg selv. Man utvider sin omkrets når man er opptatt av hva det man gjør, betyr for andre. Å meditere er å orientere seg mot universelle sider i menneskesinnet.

Solidaritet i hverdag er å utvide perspektivet på sitt liv. Man innstiller seg på noe utenfor sitt eget. Frivillig, ubetalt innsats er å overskride et materielt samfunns psykologiske innsnevring. Man går fra livsholdningen: What's in it for me?- til hva kan dette bety for verden?

I meditasjon bidrar man til egen frihet. Utenfor meditasjon kan den samme holdningen stimulere til handlinger som fremmer andres virkeliggjørelse og frigjøring. Frihet fra fortiden Det indre og ytre univers er i kontinuerlig forandring. Man kan ikke stige ned i den samme elv to ganger, sa den greske filosof Heraklit. Ens indre er slik. Et spontant øyeblikk kan ikke gjentas. En meditasjon kan aldri bli den samme. Det ytre univers følger den samme lov om en evig strøm. Alt endres - hele tiden. De største enheter, stjernene, og de minste, elek tronene, er kontinuerlig i bevegelse og forandring. Å innstille seg på endring, slik man gjør i meditasjon, er å samstemme seg med dypere rytmer i det kosmos man er en del av.

Å omstille seg innebærer vilje til å handle annerledes siden verden stadig endres. Det dreier seg vanligvis ikke om en omstilling som er brå eller skjer i store sprang. Meditasjonsutførelsen gir en modell for omstilling gjennom stadige små justeringer.

Omstillingen skjer hele tiden, men ikke rykkvis. I meditasjon kan enkelte oppleve det som en belastning at man aldri kan basere utførelsen bare på det man tidligere har gjort. Man skal gjenta metodelyden som del av sinnets spontanprosesser. Da må man også forholde seg vart, sensitivt og nytt til det som skjer i sinnet.

Vilje til omstilling, som oppøves i meditasjon, er en eksi De største enheter, stjernene, stensiell holdning i samsvar med sterke krefter i tilvær og de minste, elektronene, er elsen. Meditativ etikk er en omstillingens etikk. En vilje til kontinuerlig i bevegelse og stadig å handle annerledes hvis situasjonen krever det, forandring. A innstille seg på uttrykker en indre frihet.

endring, slik man gjør i meditasjon, er å samstemme seg med dypere rytmer i det Sivilisasjon - hva man skaper kosmos man er en del av.

Nyere vesterlandsk kultur har til dels formulert sivilisasjon som noe man har rett til. En projektiv livsholdning kan være beredt til å rette bebreidelsen utad for den sivilisasjon som mangler. I siste instans blir dette galt. Sivilisasjon er ikke noe gitt. Den er skapt. Og den må stadig skapes på nytt. Hvis alle krever sivilisasjon og ingen legger grunnlaget for den, har man den ikke.

Sivilisasjon er ikke et naturfenomen, intet evig eller uforanderlig. Den utgjør summen av enkeltpersoners handlinger. Sivilisasjon er det samfunn man sammen skaper.

Sivilisasjon er en konstant utfordring til dem som til enhver tid utgjør samfunnet. Den er et felles kulturprodukt, men den avhenger av det ansvar den enkelte tar.

Den ensomme utfordring meditativ etikk representerer, dreier seg derfor ikke bare om individuell virkeliggjørelse, men om et felles og solidarisk ansvar for kultur og fellesskap. Forfinelsen i ens indre er opp til en selv. Forfinelsen i det ytre avhenger av det man gjør felles. Meditasjon kan bidra til den solidaritet en god fellesskapskultur avhenger av.

Byline

Av Ole Gjems-Onstad