Ole Gjems-Onstad
Meditasjonslærer i Acem. Professor emeritus rettsvitenskap.
Jo mer man er opptatt av mulighet for innsikt og vekst, desto mer forsvinner kjønnsforskjeller og sosioøkonomiske likheter.
Nok stillhet til alle
Det viktige er det felles menneskelige utgangspunkt og muligheten for åvirkeliggjøre et allment potensiale.
En materiell livsorientering gjør alle til konkurrenter: Der ute blir det aldri nok til alle. Den stillhet eller meditative innsikt den ene får del i, kan derimot være til hjelp for andre.
Med utgangspunkt i antikkens Grekenland har man i Vesten lagt stor vekt på individets ytre virkeliggjørelse. Hvem har ikke hørt historien om den greske far som rolig kunne dø etter at sønnen hadde vunnet en olympisk seier? Mer kunne man ikke ønske seg for sine etter kommere. Det går en historisk rød tråd fra antikkens olympiade til moderne vestlig betoning av individuell lykkejakt.
De meditative prosesser er i en grunnleggende forstand individuelle. Men det dreier seg ikke om en ytre virkeliggjørelse. Og det som i siste instans kan fullbyrdes, er ikke særegne evner ved det enkelte individ som setter det i en særklasse i forhold til alle andre.
Meditasjon kan slippe til en stillhet som oppleves universell og felles, uforstyrret og upåvirkelig av all streben. Den er der, ikke minst for den som ikke er så opptatt av å være spesiell, annerledes eller investert i noe ytre. Stillheten kan fylle det sinn som søker, ikke etter individualitet, men et essensielt potensial ved det å være menneske.
Muligheten for meditativ vekst ligger i den enkelte - ikke i klassen, gruppen, parforhold, familien eller andre sosiale fellesskap. Men det meditative potensial bare individet kan virkeliggjøre, er universelt.
Meditasjon gir den enkelte et utgangspunkt for gradvis å forskyve tyngdepunktet i ens liv fra "meg og mitt" til "fellesskapet i meg". Meditasjon kan røre ved universelle strenger i menneskesinnet. Den ledighet man introduserer i sinnet, har et allmennmenneskelig aspekt ved seg. Det dreier seg om en grunnleggende prosessuell forståelse av tilværelsen. Det som fremmer utvikling i meditasjon, er allmennmennes kelige ressurser. Det som hemmer, er individuelle spenninger. Psykologisk bearbeidelse av det som blokkerer, gjør at det som er felles, over tid kan få plass.
Å meditere kan hjelpe en til mer å vektlegge det ved tilværelsen som er felles, fremfor det som er særegent for ens egen individualitet. Dette kan forsterke orientering mot fellesskap og solidaritet. Muligheten ligger i den enkelte. Men dyrkelse av individet på bekostning av fellesskapet bryter med de universelle og fellesskapsorienterte sider ved meditasjon.
Det grunnleggende meditative potensial består ikke i å bli enda mer individuell, enda mer åtskilt, enda mer unik og annerledes. Målet er å finne en åpning mot det som er felles. Individet må gis muligheter, det må få oppmerksomhet og møtes på sine egne premisser. Men i det lange løp dreier meditasjon og modning seg om å slippe den individuelle streben - i en viss forstand om å frigjøre seg fra antikkens, renessansens eller den amerikanske glorifisering av det individuelle. Individet vil alltid forbli uendelig lite - uansett hvor mye det streber med å være mer av sitt individuelle særpreg. Overskridelsen av den begrensning som alltid ligger i det individuelle, består i å kultivere seg mot det allmennmenneskelige.
Like foran muligheten Ingen person mediterer helt på samme måte to ganger. Ei heller mediterer to personer noen gang likt. Det vil alltid være individuelle forskjeller. Sjelden møter man sine egne indre stemninger, lengsler og uforløste konflikter så "nakent" som i lengre meditasjoner. I noen grad er man aldri så individuell som i meditasjon. Meditasjon hjelper en til å kjenne på sinnets mange sider og til ikke å leve livet på "autopilot".
— —x' H i fl Tilgangen på de ledige eller universelle dimensjoner i menneskesinnet varierer også. Heller ikke her gjelder et likhetsprinsipp. Men muligheten for prosess er der hos Buddhistisk etikk: sjelen nær sagt alle. Foran den muligheten er de fleste mennesker like. reinkarneres og har med seg budskap om hvordan man Buddhistisk etikk bygger på at sjelen reinkarneres et forvaltet sitt lodd i en uendelig antall ganger i mange forskjellige levende former.
föregående tilværelse Avhengig av hvordan man forvaltet sitt lodd og formet sitt karma i den föregående tilværelse, reinkarneres man neste gang som alt fra insekt til dyr til menneske. De ganger man reinkarneres som menneske, er særlig viktige. Det er som menneske man har forbedringspotensial, er tankegangen.
Man behøver ikke akseptere en metafysikk om reinkar nasjon for å slutte seg til det siste perspektivet. Å vekt legge at mennesket kan forbedre seg, utvikles, vokse og gå inn i prosess, forutsetter en fri vilje. Slik mennesket selv opplever sin væren i verden, er vi fri til å velge. Dette valget aktualiseres i meditasjon som i hverdag. Om ens Kan jeg ogsa gå inn i prosess?
valg i siste instans er determinert, endrer ikke menneskets opplevelse av tilværelsen som en rekke mer eller mindre frie valg. Det å stå overfor valg, at livet er en prosess, oppleves av mange som et grunnleggende fellestrekk ved det å være menneske. Dette erfares ikke minst tydelig i meditasjon.
Mange som mediterer, kan ha tenkt at dette en nå gjør, ä Hkv imK ' -"bl har mennesker hatt mulighet for til alle tider og under alle JSsWi /•*] himmelstrøk. Man nyttiggjør seg ikke noe som er en sær fc |j t - Hf i.
egen mulighet for en selv, men noe all menn menneskelig. En etikk forankret i et meditativt perspektiv betoner natur lig et likhetsprinsipp i forhold til det ågå inn i endringspro;.gg ''" Jhfc ' sesser. Enhver bør gis muligheten til å komme videre, til endring og vekst. Det grunnleggende meditative Ut fra meditativ erfaring har man intet grunnlag for å hevde potensial består ikke i å bli at det ene kjønn kan gå inn i prosess, det andre ikke. Den enda mer individuell, enda mer kjønnsdiskriminering mange kulturer og enkelte religioner åtskilt, enda mer unik og har stått for, kan synes fremmed for en meditativt forankret annerledes.
etikk. Tilsvarende kan sies om forskjellsbehandling ut fra rase.
-***T Evne til innsikt og bearbeidelse er, som meditasjon, en livsarena der kjønn og ytre eller sosioøkonomiske forskjeller er underordnet, kanskje irrelevant.
Alles fiender
I sine avgjørende kamper mot perserkongene forsvarte jfr v. antikkens grekere det vesterlandske frihetsideal. Et bilde har senere dannet seg i vestlig tankegang der det skilles mellom østlig despotisme og vestlig frihet. Det demokratiske
avspeilet grekernes bilde av det med arnested i greske bysamfunn. Den store sivilisasjon verdige liv som en kontinuerlig som gikk forut for grekerne og som inspirerte mye av den brytning med andre. kultur Vesten senere identifiserer som gresk, den tre tusen år lange egyptiske tradisjon, skal ikke engang ha kjent ordet frihet.
Grekernes frihetsideal ble ikke bare opprettholdt gjennom blodige slag. På mange måter besto det også i konkurranse og tvist. Den olympiske kappestrid avspeilet grekernes bilde av det verdige liv som en kontinuerlig brytning med andre.
SOJI *" ' Denne oppfatning har senere satt sitt preg på vestlig tenkning som en selvfølgelig forståelse av mennesket i verden. Det dreier seg om konkurranse, om å holde på det man har for lite av, om å hevde seg og vinne frem med sitt eget.
Filosofen Thomas Hobbes formulerte på l 500-tallet det syn at den naturlige tilstand for mennesket er en alles kamp Thomas Hobbes: Den naturlige mot alle. Man trenger en samfunnspakt som innsetter en tilstand for mennesket er en hersker i staten for å hindre anarkiet. Til forskjell fra maur og alles kamp mot alle. Man trenger bier i sine tuer og kuber kan ikke mennesket uten videre en samfunnspakt som innsetter en herskeri staten for å hindre samarbeide, sa Hobbes. Til det er mennesket for konkur anarkiet. ranseorientert, for ærekjært og fullt av iver etter å bruke sin fornuft til å kritisere andre.
For Nietzsche dreiettilværelsen seg om viljen til makt. Etikk, 'Stir* RfWB1, skillet mellom gode og dårlige handlinger, var en menings løshet, en måte å hemme overmennesket. Viljen til makt er en form for urkraft i mennesket som overmenneskene bruker uten hemning til å herske over andre.
Marxismen har kanskje gått lengst i å se på mennesket H --9:'3A ' -?ga som sin egen naturlige fiende. I et overordnet perspektiv er ikke marxismen så forskjellig fra sin tilsynelatende motpart, den kapitalistiske liberalisme. For begge tenkemåter er tilværelsen et sted der individene står i et motsetningsforhold til hverandre. Ingen av disse ideologier eller tankeretninger Nietzsche: Skillet mellom gode har vist særlig interesse for meditasjon. Marxismen har hatt og ddrlige handlinger er en et aggressivt og avvisende forhold til indre prosesser. Den meningslöshet, en mate å kapitalistiske liberalisme har mer forholdt seg likegyldig og hemme overmennesket.
uinteressert. Hvem har vel bruk for en indre vei i jakten etter gullkalven?
Sosialøkonomi beskriver Pareto-optimalitet som et mål. Det er i den situasjon der ingen kan få det bedre uten at noen får det verre. I en materielt orientert verden vil den enes forbedring gjennomgående bety den annens forverring.
Utbytting og klassemotsetninger Karl Marx innførte begreper som utbytting og klassemotsetninger. Den klasse som innenfor hver historisk epoke har makten til produksjonsmidlene, vil bruke sin posisjon til å beholde en del av merverdien andre tilfører produktene. En samfunnsklasse er en gruppe med likartede relasjoner til produktivkreftene. Klassemotsetninger oppstår mellom grupper som har forskjellige forhold til produksjonsmidlene.
Marx mente ikke å legge etiske overtoner eller vurderinger inn i begreper som utbytting og klassemotsetninger. Hans intensjon var å foreta en vitenskapelig, objektiv og nøktern beskrivelse av uunngåelige historiske prosesser. Men Marx' perspektiver er en måte å tenke på som gjør store gruppertil fiender.
Marxismens ulykke - for den selv og de titalls millioner som ble knust i kommunistenes vei - var at den som aldri før effektiviserte statsmakten som et instrument til å fremme en klasses interesser på bekostning av alle andre. Den stalinistiske/leninistiske/marxistiske stat definerte seg selv som fremskrittet. Følgelig behøvde den aldri stille etiske spørsmål ved sin egen fremferd. Den hadde ingen annen referanse enn seg selv, og hva den selv fant hensiktsmessig.
Seg selv nok Den vesterlandske liberalisme skiIler seg fra marxismen i sitt forhold til vold som politisk virkemiddel. Marxistene kunne uten videre bruke åpen undertrykkelse for å motvirke den til dels skjulte utnyttelse den hadde avslørt. Den økonomiske liberalisme tillåter ikke vold som annet enn grensesetting for dem som bryter de reglene som ellers skal gjelde. Den har ikke-voldelig kappestrid som ideal.
Liberalismen ser en verden full av motsetninger og konkurranse om ressurser. Men den tror at alle er tjent med at denne kappestrid får spille seg ut mest mulig fritt. Det er Adam Smiths usynlige hånd som virker innen den enkelte stat, og senere teorier om komparative fordeler som begrun nelse for frihandel i internasjonale forhold.
Tankegangen rommer tilsynelatende et paradoks: Hvis alle er seg selv nok, tjener fellesskapet på det. De teknologiske og økonomiske fremskritt alle nyter godt av, stimuleres av konkurranse. Man nærmest ivaretar hver andre og fellesskapet ved å konkurrere. På 1 800-tallet vokste etter hvert frem en sterk litterær og filosofisk kritikk av hvordan denne liberalistiske tankegang fritok de vellykte fra å ta hensyn.
Den materielle fattigdom Både en marxistisk og en liberalistisk verdensanskuelse bærer med seg en gresk arv. Mennesket befinner seg i en verden der det naturlig konkurrerer. Den olympiske ånd og den greske kampvilje fra slagmarken
er nærmest overført til økono misk produksjon. Spørsmålet er hvilken form denne konkurranse skal få: Voldelig undertrykkelse f eller fredelig kappestrid? Det er ikke tilfeldig at marxis mens systematiserende polari
sering av menneskelige rela sjoner har sitt opphav i et ver densbilde som er gjennomført
materialistisk. En rendyrket ut advendt verdensanskuelse må nesten pr definisjon ende opp med å oppstille motsetninger mellom mennesker. Den materielle verden har aldri nok til alle. Er livets mål og mening å finne der ute, i tingene, makt og oppmerksomhet, kan ikke alle
virkeliggjøre seg like meget. Det den ene får, er ikke like tilgjen
gelig for den andre. Heller ikke
samtidig være i sentrum for all py' oppmerksomhet. Det materia »~' SLr listiske, posisjonsorienterte og oppmerksomhetssøkende men l neske kan utvikle en potensiell fiendtlighet overfor andre: Det er totalt sett for lite av materielle
het. Alt som teller i det ytre, gjør Det materialistiske, posisjons- en opptatt av hverandres posisjoner. Man kives om materi orienterte og oppmerksomhets- e || e g 0C| er] seksualpartnere og oppmerksomhet. Så lenge søkende menneske kan utvikle posisjonen og oppmerksomheten er sentral, vil det heller en potensiell fiendtlighet overfor.,..., / „,. r. _ • h _i ni _i andre: Det er totalt sett for lite lkke hJe pe at man stadig far mer materielle goder. Bak den av materielle goder, status og umiddelbare gleden over tingene nager spørsmålet: Hva oppmerksomhet. har nå de andre?
tallet: «Klasse mot klasse! Stem verdens rikeste land. Velstanden - materielt, helsemessig, kommunistene!» sosialt - er av en så høy standard som mennesker for hundre år siden bare kunne drømme om. Da var Norge et av de fattigste land i Europa. Det er historieløshet ikke å se at levestandarden har endret seg dramatisk. Det er likevel ikke et uforklarlig paradoks at moderne norsk samfunnsdebatt preges av misnøye. Norge har aldri vært så rikt, menneskene her har aldri hatt det så godt. Og kanskje kan man si: Aldri har så mange klaget så mye.
Velstandsutviklingen har vært ledsaget av ideologier som legger ensidig vekt på det materielle. Av det blir det aldri e nok. Det er alltid et potensielt problem at andre får, fordi det '..W < er en pott som skal deles. Et materielt overfokusert samfunn er et arnested for konkurranse og misnøye. Mye vil ha mer.
Det er intet paradoksalt ved den misnøye som preger det materielle overflodssamfunn. Selv den som ytre sett har for mye, kan indre sett ha for lite. «St " ' Den som gir, har mindre igjen ' < Å'/- Det kommersielle forbrukssamfunnet markedsfører "virke liggjørelse" gjennom passivt konsum, gjennom det å få og ta til seg. Reklamen idealiserer den konsument som klarer å "suge inn" gode opplevelser. Det fokuseres på hva produkt ene og de kjøpte opplevelsene har å "gi" en. Eksisensiell passivitet idealiseres.
Å gjøre sitt liv avhengig av hva man skal få, og hva som ytre Det er /Titet paradoksalt ved sett skjer med en, er i en viss forstand å gjøre felles sak med den misnøye som preger det et psykologisk flertal l. De aller fleste synes de får for lite. Det materielle overflodssamfunn.
kommersielle forbrukssamfunn bygger på eksistensielle Selv den som ytre sett har for holdninger som gjør det lett å forstå offeret. De det er synd mye, kan indre sett ha for lite. på, har fått for lite av det man vil ha, og for mye av det man ikke ønsker. Betoningen av offerrollens rettigheter er ikke bare frukten av en sosialdemokratisk velferdsstatsideologi.
Jakten etter det ytre kan gjøre alle til tapere. P/erø flCTWWCr I Ved å gjøre seg avhengig av det materielle, gjør man seg selv sårbar. Man kan alltid miste kontrollen over materielle ting. Andre kan ta dem fra en. I en rendyrket materialistisk verden måenhver vokte seg for hva andre kan finne på. Det man selv har, kan alltid brukes av andre til å få mer. Men da må de ta det fra en.
Den som gir, skal få, heter det i evangeliet. Den umiddelbare realitet de fleste lever ut fra innenfor en kapitalistisk eller materialistisk tankegang, er at den som gir, har mindre igjen w selv. Derfor gjelder det å holde på sitt.
I USA gir rike mennesker mer til ideelle formål enn vanlig i WKONG Norden og Europa. USA har et annet skattesystem og et SIDE annet forhold til privat vs offentlig finansiering av en del CRPITAUGM velferdsgoder. Men få kan være særlig i tvil om at den grunn Få kan være særlig i tvil om at leggende amerikanske materialisme til dels er frembrakt den grunnleggende ameri gjennom en sterk tro på konkurranse og en holdning om at kanske materialisme til dels er enhver får sørge for seg selv. frembrakt gjennom en sterk Selv om man klarer å beskytte sine materielle goder mot tro på konkurranse og en andre, vil ens ting likevel til syvende og sist forgå. Det er holdning om at enhver får bare et spørsmål om tid. I det ytre univers varer intet evig. Alt sørge for seg selv.
blir borte. Innenfor et materialistisk verdensbilde kan selv den rikeste oppleve seg selv som utsatt - og fattig.
Den enes gevinst, den annens hjelp Vektlegging av indre verdier kan gi en motvekt mot kniving. Ii|i Riktignok har også intellektuelle prestasjoner vært gjort til konkurranse. Den Nobelprisen den ene mottar, glipperfor: den andre. Konkurranseånd kan også på kunnskapsarenaen hindre en i å se at viten mer tilhører de indre verdier der det gjelder andre lover enn for kampen om de materielle goder.
Dette gjelder enda mer der det dreier seg ikke om vanlig kunnskap, men personlig erkjennelse. Å bruke sitt potensial for erkjennelse skjer ikke på be kostning av andre. At én opplever annerledes, begrenser W 1 ikke en annens mulighet. Erkjennelse er ikke av de ressur ser som tømmes fordi noen forstår mer av den tilværelse O/;' « man er del av.
W:,WBi Med forbehold for de perioder patenter løper, gjør en M persons kunnskap det lettere for andre å utvikle sin egen. Den innsikt som en gang er vunnet og blir kjent, kan lettere lw\,w enn monumenter få en form for evig liv. Homers verk om V'.••? ' Troja lever, mens arkeologene undres om de har funnet fegEt restene av noe som kan ha vært det ytre stedet der Akillevs og Paris kjempet. Opplysningstidens Voltaire skrev i hyld ningsdiktet "Om pressefriheten" til den danske konge Christian 7 etter at denne i 1 771 hadde innført ytrings Johann Friederich Struensee friheten: "Hvis boken er god, kan ikke engang all verdens (1 737-72) tyskfødt dansk herskere knuse den. "Tanker eller et litterært verk dør ikke politiken, opprinnelig livlege for selv om makthaverne myrder forfatteren. At den tyske lege den psykotiske danskekongen Struensee, som sto bak innføringen av den danske ytrings Christian den syvende. Ved frihet, etter kort tid selv ble henrettet av reaksjonen, mot hjelp av kongens unge hustru Caroline Matilda fikk han sier ikke poenget. Det gjør ei heller at despotiske hersk ncermest dikatorisk makt og ere til tider relativt effektivt har klart å utrydde uønskede gjennomførte omfattende verker og tenkemåter.
reformer. Men han var også For mer allmennmenneskelige erkjennelsesprosesser lik brutal, og adelen tvang meditasjon gjelder det motsatte av konkurransen i den kongen til å få ham henrettet.
ytre verden. I en meditativ sammenheng er den enes ge vinst den annens potensielle drahjelp. Man må selv finne ut av sin egen meditasjon. Men det er alltid en støtte at andre kan stille spørsmål, hjelpe en til åtenke gjennom, gi modeller og bilder for prosessen videre.
For personlig innsikt og meditasjon spiller materielle H " Br-- forutsetninger liten rolle. Ett er å mangle så meget at man lider, føler seg presset og urolig. Bortsett fra slike mer Ijgk ekstreme forhold, kan vinden og solen oppleves like mild og god av den velstående som av den mindre bemidlede.
At en person gleder seg over at vinden stryker en over Voltaire: "Hvis boken er god, kinnet, tar ikke opplevelsen fra en annen. Det er nok vind kan ikke engang all verdens - og stillhet - til alle som slipper den til. Tilsvarende gjelder herskere knuse den. " gleden over nærhet og intimitet til andre mennesker.
Fellesskap i stillheten Lik naturen og kjærligheten er den meditative stillhet uavhengig av de materielle forutsetninger. I mange kontemplative sammenhenger har man mer lagt vekt på at ytre velstand kan distrahere fordi det binder sinnet.
Her er det tilstrekkelig å betone at meditasjon og erkjennelse er livs arenaer der de ytre goder man ellers konkurrerer om, er nøytrale. I meditasjon kan man forenes i en allianse uavhengig av det ytre. Den enes innsikt kan bli den annens utgangspunkt. Å meditere sammen kan også representere en hjelp for hverandre.
En materielt orientert verden med konkurranse har skapt behov for slagord og verdier om solidaritet. Ofte har disse ideologier et disiplinerende, fornuftsmessig, kompenserende eller tvangsmessig preg.
Man formanes til å stoppe opp i all konkurransen og nærmest ta seg litt sammen. Det er til dels en form for verbal avlatssolidaritet som ikke endrerde underliggende holdninger. Kommunistene drepte millioner i den kollektive solidaritets navn. Man skulle fjerne konkurranse ved, helt bokstavelig, å eliminere dem som konkurrerte. Man forsto ikke at ens egen materialistiske ideologi fostret en grunnleggende fiendtlig holdning til andre.
Den meditative solidaritetsetikk er annerledes. Man har reell glede av andres prosess. Man lar ikke være å konkurrere fordi man holder seg igjen. Acem-meditasjon dreier seg om et livsfelt der konkurranse ikke gir mening. Det blir ikke mindre stillhet for andre om man selv virkeliggjør mer av den. Ens egen tilgang på meditativ stillhet kan være en hjelp for andre - og omvendt.
Også mediterende kan konkurrere. Hvem ønsker ikke å være best, også i meditasjon? Poenget er likevel at på denne arenaen er konkurranse egentlig irrasjonelt. Den hjelper ikke, men kan motvirke evnen til å ta meditasjonen som den er, ikke slik man ville den skulle være.
Den ytre kappestrid setter individ mot individ. Likevel kan man i denne konkurranse se en søken ut av ensomheten. Seirene, tingene, prestisjen skal gi en noe, fylle noe opp. Man skal bli til noe mer enn det man er bare i seg selv. Det er noe felles, også i det å konkurrere og strides.
Den indre stillhet i menneskesinnet kan berøre ens mest levende dimensjoner. Dette kan legge grunnlag for en indrestyrt etikk der all levende bevissthet, menneskelig og hos dyrene, kan oppleves mer felles.
Jo mer man slipper til den levende stillheten hos seg selv, desto mer selvfølgelig kan det bli at all bevissthet har noe felles, og derfor bør vernes om. Den indre stillhet i meditasjon kan bidra til en etisk orientering med mindre vekt på konkurranse og potensiell fiendtlighet og større vilje til solidaritet og fokusering på fellesinteresse.
Byline
Av Ole Gjems-Onstad