Samfunn, oppdragelse, parforhold

I Acem-meditasjon integrerer man motstridende sider av seg selv.

Meditativ etikk i hverdagen

Man skal lytte til det som spontant skjer i en selv og innstille seg på det. Erfaringer med meditasjon kan stimulere til konsensusorienterte styringsformer, pedagogiske arbeidsmåter som stimulerer studentens ansvar for egen læring og prosessorientering i parforhold.

Der ens psykologi er blind, kan man gjøre mest skade mot seg selv og andre.

Meditasjon motstridende, sider av seg selv. Man lytter til sine forskjellige poler. dreier seg om å integrere forskjellige, til dels I stedet for å skyve bort det man ikke liker, lar man det være der. Slik går prosessen best videre. Meditasjon er i størst mulig utstrekning å forsøke å handle i samsvar med hele seg selv.

På organisasjons- og samfunnsplan kan man finne en parallell i vektlegging av konsensus fremfor avstemninger og splittelse. De fleste organisasjoner og samfunn ville stoppe opp hvis enhver endring skulle bero på absolutt enighet. Jo større et fellesskap er, desto mer uunngåelig er konflikter. Da er avstemninger en fredelig måte å komme videre. Et nederlag kan være restskapende for minoriteten, men alternativet er verre.

Konsensus eller splittelse

I mange sammenhenger kan det skape stor forskjell om man nærmer seg problemstillingene ut fra en vilje til integrasjon og samstemthet. For rasetenkning og nasjonalisme følger motsetninger og konflikter av utgangspunktet. Splittelse er nærmest del av definisjonen. Sosialistisk ideologi har vektlagt klassetenkning. Den legitimerer det ikke å skape samlende løsninger. Motsetningene er der uansett. Å prøve å komme forbi dem ville representere en form for blind eller falsk bevissthet. Mange brutale overgrep har blitt rettferdiggjort ut fra en slik tankegang om "objektive" klassekonflikten Åpne konflikter bekrefter nærmest at man er på rett vei, at historiens hjul ruller gjennom sine teser, antiteser og synteser mens det knuser foreldede strukturer som kommer i dens vei. Bødlene blir ansvarsfrie, eller historiens forløsere. Det er ikke mennesker som skaper forferdelige sår hos andre, men historien som går sin uavvendelige gang.

En annen tilnærming er den som først stiller spørsmålet om noe kan samle til et felles perspektiv. I små enheter, i familien og mindre grupper og organisasjoner, er dette gjennomgående den beste fremgangsmåte. I siste instans kan det være nødvendig å akseptere motsetningene og ta en avstemning. Men det er stor forskjell på først å etterstrebe konsensus fremfor nærmest å ta konflikter som selvoppfyllende profetier om at det dypere sett ikke er et potensielt fellesskap som kan forene.

Indre og ytre helhet Den indre helhet meditasjon over tid kan bidra til hos den enkelte, kan hjelpe en til å fokusere energien. Ens spontanitet finner lettere en retning. Tilsvarende kan gjelde sosialt. Det kan ta tid å finne frem til enighet. Men konsensusavgjørelser kan kanalisere energien i et fellesskap på måter splittelse i majoriteter og minoriteter ikke makter.

Å etterstrebe enighet kan tvinge en til større sensitivitet overfor hva andre mener. I meditasjon skal man ikke bruke makt mot seg selv. Man skal lytte til det som spontant skjer i ens sinn og innstille seg på det. En streben mot konsensus forutsetter en vilje til å høre andre ut og finne felles løsninger.

Hver for seg har man ansvar for sitt liv. Men livet leves også i sosiale fellesskap. Det som uroer og beveger en mest, skjer gjennomgående i det sosiale felt. Selv om de andre er i mindretall, er det ikke alltid en grei løsning bare å stemme dem ned og vekk. Man er avhengig av det sosiale felt - også i sitt indre.

Oppdragelsens dialog Å meditere er en blanding av disiplin og ikke-målstyrt prosess. Man må sette av tid til å komme i gang. Man må bestemme seg for å meditere den tilmålte tid selv om man i perioder kan oppleve rastløshet, tretthet og motstand.

Derimot skal selve prosessen ikke være målstyrt. Den skal være ledig, fri og åpen for sinnets spontanitet. Tilsvarende holdninger kan man ta med seg til oppdragelse - og i noen grad til utdannelse. Uten til dels nokså faste rammer kan oppdragelse bli vanskelig. Men rammene skal være et utgangspunkt for barnets egen utvikling. Det livet det forbereder seg på, dreier seg om valg. Barnet må lære seg å velge. Samtidig kan enkelte valg forme det på en slik måte at senere korsveier låses. Rus og drugs kan blokkere. Tidlig seksualitet kan hemme den varhet senere intimitet kunne nyte godt av. Svak skoleinnsats kan stenge for senere utfordringer.

Forankring i meditasjon avklarer selvfølgelig ikke de mange dilemmaer en oppdragelsesprosess kan stille en overfor. Men meditasjon kan bidra til at man ser enkelte dimensjoner bedre. Det dreier seg om å gi rammer for selvstendighet og prosess.

Ingen kan meditere for en. Tilsvarende kan man aldri leve for sine barn. Å veilede andre i meditasjon dreier seg om å hjelpe frem en dialog slik at den andre kan se bedre hva hun gjør. En grunnleggende målsetting om selvstendighet kan hjelpe til å forstå bedre hva oppdragelse gjelder. Et klarere forhold til spontaniteten i eget sinn kan hjelpe til mer respekt for de ikke-dirigerbare prosesser i ethvert menneskes bevissthet.

Moderne pedagogiske strømninger rommertilsvarende perspektiver. Man skal lære studenten å lære. Nyere universitetspedagogikk som problem basert læring (PBL) betoner at læring er en prosess der studenten skal hjelpes til å bruke egne ressurser. Dette dreier seg ikke bare om teknisk-pedagogisk innsikt, men om etiske holdninger med fellestrekk med meditativ vekst: Utvikling er en prosess der hver enkelt bør stimuleres til eget ansvar.

Samme seng, forskjellige drømmer I meditasjon er det bare de gradvise endringer man klarer å integrere slik at de blir varige. Tilsvarende kan gjelde i mellommenneskelige relasjoner. Lite kan berøre en så dypt som forholdet til andre mennesker.

I parforhold kan en modell som man til dels møter gjennom underholdnings industriens stereotypier, være den plutselige forelskelse, det emosjonelle lyn som slår ned fra klar himmel. Det forhold som skal fremstilles på lerret, kan trenge en rask rytme og hurtige skiftningerforågi filmen tilstrekkelig tempo.

I virkelighetens verden kan det være nokså annerledes. Det kan ta tid før man "oppdager" et annet menneske. En dag ser man den andre personen

litt annerledes enn tidligere. Etter en viss kontakt kan det ta tid å kjenne etter hva man egentlig synes om vedkommende. På film kan det være ukomplisert med raske sprang inn i intimitet. For en selv kan brå skifter inni intensitet oppleves svært annerledes. Man kan ha behov for å gå langsomt for hele tiden å ha med sitt eget på veien. I utviklingen av parforhold er det viktig å ivareta en prosessuell dimensjon.

Tilsvarende kan gjelde senere. Alt er i forandring, også ens relasjoner. Disse endringer er det viktig å kjenne på. Da kan man lette re justere seg i forhold til dem. I parforhold er stadige tilpasninger nødvendig for at man ikke skal miste hverandre. Lever man for meget i sitt eget uten varhet for den annens endringer, kan man en dag oppdage at man egentlig lever hver for seg. Det har blitt to prosesser uten tilstrekkelige kontaktpunkter -to prog rammer uten grensesnitt. Også i parforhold, om enn aldri så intimt og tilfredsstillende, er man dypere sett ensom. Samme seng, forskjellige drømmer, sier et kinesisk ordtak. Relasjonen kan likevel gjøres til en prosess der man ikke lever så åtskilt at man etterhvert går gjennom livet som fremmede.

Å ivareta relasjonen kan være lettere med en gjensidig vilje til prosess. Gjennom stadige justeringer tar forholdet opp i seg de endringer begge parter nødvendigvis gjennomgår Ogsd i parforhold, om enn aldri mens livet skrider fremover. så intimt og tilfredsstillende, er Tilsvarende kan gjelde mellom foreldre og barn. Som man dypere sett ensom. Samme foreldre må man forholde seg til at det er mange kapitler i et seng, forskjellige drømmer, sier et kinesisk ordtak.

barns bok. Det kan ha behov for å bli møtt på andre måter etter hvert som nye sider skrives. Tilsvarende kan barn som vokser opp og vil ta vare på relasjonen til foreldrene, innse at de må forholde seg til de endringer foreldrene gjennomgår.

Alle relasjoner er i forandring. Det er et felles ansvar å ta vare på dem. Viljen til omstilling fra meditasjon kan bidra til at en forstår bedre hvordan sentrale sosiale relasjoner i ens liv må ivaretas som prosess.

Ikke etterlate rester Åbearbeidesine psykologiske bindinger gjennom meditasjon dreier seg om å gjøre seg ferdig med sine rester. I dagliglivet bør man ikke skape for mange nye. Å meditere er å finne livsfylde gjennom ro. De rester ekstre me handlinger etterlater, kan forstyrre denne åpningen. Å./// wHraBHI kjøre så fort at det er farlig, å ta sjanser mot rødt lys eller å Først nar man beveger seg pa utfordre lykken, etterlater restskapende uro. Men først når grensen mot det livsfarlige, føler man beveger seg på grensen mot det livsfarlige, føler enkelte enkelte at de virkelig lever.

at de virkelig lever. I moderne ekstremsporter jakter man etter livsopplevelser som virkelig merkes. De rester og den uro dette skaper i sinnet, kjennes øyensynlig bedre enn den tomhet som kan være alternativet.

Stillheten kan være et barometer i forhold til ens sosiale handlinger. I et meditativt perspektiv bør man ivareta sine relasjoner slik at det etterlates minst mulig rester - for en selv og andre. Da slipper man å være i nuet med en fot hengende fast i förtiden. Erfaringene drar en ikke tilbake der man var ut fra trangen til å gjøre om eller reparere. Men ikke å etterlate seg rester forutsetter en våken sensitivitet.

Den blinde grusomhet Buddhistisk etikk betoner at de handlinger som er mest skadelige for ens sjel, er de hvor man handler blindt. De negative konsekvenser man selv ikke er bevisst, skaper de mest ødeleggende "karmiske" spor. Sagt på ibsensk vis: I anelsens mangel har mannen med hoven sin beste angel.

Eller, hentet fratrafikkens hverdag, bilspeilenes dødpunkter kan representere den største fare. De fleste destruktive handlinger begås kanskje mer unntaksvis av dem som forstår Rudolf Höss: Hans følelsesløse, at det de gjør er galt, men likevel bevisst bestemmer seg for pliktlojale fremstilling illustrerer å gjøre det. Det kan oftere dreie seg om situasjoner der med all tydelighet hvordan hans man er blind, eller handler tross en viss forutanelse om at psykologiske avstengthet og inn det er galt. Det man ikke ser hos seg selv, har man ikke snevrede etiske forstand gjorde umiddelbart vondt av. Ens handlinger hemmes ikke.

det industrialiserte myrderiet mulig. De handlinger som kan skape de mest uforløste sosiale rester, er de hvor man ikke skjønner hva man gjør. Det er der man forstyrrer sine relasjoner mest. Tilsvarende gjelder I dem som gjør mest vondt mot andre. Den beste NKVD-offiser og den mest effektive SS-kommandant i konsentrasjonsleire så ikke ondskap, men effektive og lojale, om enn "vanskelige",; B» handlinger. Blindheten var en integrert del av deres grusom het. Hos en del bødler har ikke ens naturlige blindhet vært tilstrekkelig. Da har alkohol og drugs hjulpet til å skru av samvittighetens stemme.

Kommandanten for Auschwitz, Rudolf Höss, skrev sine memoarer rett etter krigen i sin celle mens han ventet på å Bilspeilenes dødpunkter kan bli dømt til døden. Hans følelsesløse, pliktlojale fremstilling representere den største fare. De illustrerer med all tydelighet hvordan hans psykologiske fleste destruktive handlinger begas kanskje mer unntaksvis av avstengthet og innsnevrede etiske forstand gjorde det dem som forstår at det de gjør industrialiserte myrderiet mulig. Jo mindre man forstår at det er galt, men likevel bevisst man gjør er galt, desto mer hensynløst kan man handle.

bestemmer seg for å gjøre det. Höss' beretning avspeiler også hvordan psykologisk splitting kan være forutsetning for det grusomme. Han synes stolt når han beskriver hvordan han tok forholdet til sine underordnede alvorlig. For å være en god rollemodell stilte han selv opp ved den konkrete utvelgelsen til gasskamre fra toglaster av nyankomne. Han forsto virkelig hvilken belastning dette arbeidet innebar for vokterne. Man kan med et vemodig smil undre om Höss reflekterte over at denne utplukkingen til en langsomt kvelende død kanskje var en

mer smertefull prosess for de fortapte jødene. Men Davids sønner og døtre var Untermenschen, så der var ikke empati på sin plass. Grusomhetenes bevissthet er smal. ni

Kroppsorientert etikk

Descartes' filosofi representerte et skille mellom kropp og sinn. Denne dualisme kan ligge bak den frihetstankegang at mennesket kan gjøre med sin kropp slik det ønsker. Bevisst heten, ens sjelelige identitet er én ting, kroppen noe annet.

Tobakksfremkalt kreft og andre helseplager viser mer enn identitet én ting, kroppen noe tydelig at tankegangen er feilslått. Men dualismen kropp - annet? Tobakksfremkalt kreft og sjel står sterkt hos det moderne menneske. En kropp som andre helseplager viser mer enn svekkes, og en kreftsykdom som vokser frem, skilles hos tydelig at tankegangen erfeilsldti mange fra ens evne til sensitivitet og opplevelse.

Det moderne fokus på bevissthet dreier seg meget om intellektuelle prestasjoner. Hvordan man bruker en data maskin, konstruerer et program eller utleder et juridisk resonnement, er ikke sterkt avhengig av hvordan man be handler sin kropp. Kroppen er i mindre grad et instrument <jl A. Y i for intellektuelt arbeid.

For den helhetlige eksistensielle sensitivitet det dreier seg om i Acem-meditasjon, har kroppen en langt større betyd ning. Ens evne til å fange opp det som befinner seg i bevisst hetens periferi, avhenger av hva man over tid har gjort med sin kropp. Særlig i lange meditasjoner, der man kan aktuali sere og bli bevisst stadig mer, er kroppen en integrert del av prosessen. Skal den være en god resonansebunn for stillhet, bør den være reseptiv og avspent. Rusende og stimulerende stoffer, selv lettere slike som koffein og tein, kan blokkere sider ved en meditativ prosess hvis de inntas i forbindelse med denne. Kontinuerlig bruk, særlig av mer rusende stoffer, kan hindre meditative prosesser, også etter at bruken er avsluttet. Ved stadig d matte ta liv, eller Meditasjon kan bevisstgjøre at det man gjør mot sin kropp, forutsette at dyr md drepes, det gjør man mot sitt selv. Der det dreier seg om å utvikle for d kunne leve selv, kan man spalte en del av sin bevissthet en indrebasert etisk sensitivitet, kan man ikke skille mellom av for dyrenes lidelse og kropp og sjel. Kroppen er en del av sjelens uttrykk og radar.

følsomhet. Ens eget kosthold Ens indre kompass avhenger av den. forutsetter ncermest en Vil man utvikle seg selv som et levende etisk instrument, insensitivitet eller avspaltning i kan det hjelpe å være bevisst sin kropp. Det man spiser, det forhold til andre levende man drikker, det man ellers tilfører seg, kan ha etiske impli vesener.

kasjoner. Kroppen kan berøre ens evne til å være etisk be visst og sensitiv. Meditasjon kan bevisstgjøre at mennesket hverken er fri fra eller i forhold til sin kropp. Hva man tilfører kroppen i form av mat og drikke, kan ha betydning på flere måter ut over det rent ernæringsmessige.

Ved stadig å måtte ta liv, eller forutsette at dyr må drepes, for å kunne leve selv, kan man spalte en del av sin bevissthet

av for dyrenes lidelse og følsomhet. Ens eget kosthold forutsetter nærmest en insensitivitet eller avspaltning i forhold til andre levende vesener. Som man sår Vesterlandsk etikk har, i en viss forstand, sett blindhet mer som frigjørende.

Den som - psykologisk - sover, synder ikke. Vesterlandsk tenkning formet av kristendom, naturrett og kirkefaren Augustin lar straff være avhengig av at forbryteren forsto hva hun gjorde. Den sinnsforvirrede straffes ikke. I strafferetten svarer man bare for de handlingerder man er tilregnelig. Modellen er til en viss grad parallell med den man bruker overfor barn. Barnet skal ikke holdes ansvarlig før det kan forstå.

Men hvis blindhet kan gjøre skyldfri, hvorfor gjøre noe med blindheten? Virkeligheten avviker fra denne vesterlandske bevissthets- eller tilregne lighetsetikk. Schizofrene foreldre skaper sår hos sine barn uten hensyn til hva de selv forstår av sine handlinger. Sinnslidende omsorgsfigurer kan ramme et barnesinn enda hardere fordi handlingene er blinde. Barnas senere forhold til foreldrene vil, uten hensyn til hva foreldrene forsto, avspeile den behandling de selv har blitt utsatt for. Man former en virkelighet selv om man ikke er bevisst hva man gjør. Denne virkeligheten får igjen konsekvenser for ens eget liv.

Besiktiger man tyske bymuséer, kan man bli stående og stirre på modeller og fotografier av ruinhauger som forestiller steder lik Frankfurt etter nederlaget i 1945. Den blinde tyske fanatisme og industrielle og stormannsgale hensyns løshet skapte en storm som slo tilbake og knuste alt i sin vei. Som man sår, så høster man - også der man selv er blind for de såkorn man setter ut.

Fordi mennesket har blinde eller sorte hull, sine døde punkter, sin manglende etiske bevissthet, trenger man i et samfunn også ytre retningslinjer som kan tjene som veiledning og til dels absolutte grenser. En indre etikk alene er utilstrekkelig i storsamfunnet som omfatter alle grupper mennesker. Til det er menneskesinnet for sammensatt. Introspektive metoder som meditasjon kan hjelpe dem som er motivert til å se bedre. Men mange, kanskje de fleste, vil ikke være orientert mot den type erkjennelsesarbeid. Selv i et sterkt intro spektivt orientert samfunn ville utgangspunktene være så forskjellige at det var behov for ytre kjøreregler.

Mange stener små Meditasjon er et gradvis omdannelses- og byggearbeid. Over tid kan de meditative prosesser legge grunnlag for nye strukturer for opplevelse og handling. En tilsvarende holdning kan man ha med seg til andre livsområder. I en utvidet forstand gjelder det å gjøre livet til en prosess der man etterlater seg noe. Det som vokser frem, kommer vanligvis ikke gjennom de store og bråforandringer.

Det er de gradvise, nesten umerkelige, endringers prosess. En del historikere understreker historien som prosess. For å lette hukom melsen og gjøre historien til en spennende fortelling konsentrerer skole bøkenes og bestselgernes historiefremsti11ing seg ofte om visse tilsynelatende skjellsettende hendelser. De underliggende, men langsomme, på nært hold tidvis umerkelige, endringsprosesser kan være langt viktigere.

Å bygge egen økonomi

Mediene blåser opp de raske økonomiske "klipp". Man hører mindre om dem som over lang tid bygger opp sin økonomi - ikke til noe fantastisk eller stort, men til noe mer enn det som var der opprinnelig. Mange-stener-små holdningen til økonomi ligger nærmere den meditative B prosess.

' i Klarer man overtid gjennom meditasjon å endre noe av sitt psykologiske ståsted, har dette betydning også for ens nærmeste. Man bidrar til en annen psykologisk plattform for andre enn en selv. Man kan tenke på samme måten om økonomi. I stedet for å forbruke det man selv har fått overlatt, kan det være et mål å kunne etterlate seg noe mer enn det man selv fikk. Man bygger for å kunne gi og som del av en helhet.

r t.B,.

Konstruktiv eksistensiell uro yX Ba A-.. — Varhet hjelper en ikke mye der man er blind. Men Det gjelder a gjøre livet til en meditasjon kan, på enkelte av disse punkter, utvide det prosess der man etterlater seg felt der man klarer å se seg selv litt bedre. Fratid til annen noe.

roter man det i meditasjonen til for seg selv. Uten å forstå hvordan kompliserer man meditasjonen ved ubevisst å la sine irrasjonelle karaktertrekk influere på hvorledes man mediterer. Fra å være et karaktertrekk som er helt ube visst, blir det i meditasjonen i hvert fall noe som kan opp leves som en forstyrrelse. Etter hvert kan man bli mer bevisst hva denne irrasjonelle innflytelse dreier seg om.

Denne innsikten kan man ha med seg ut i hverdagen. Gradvis kan det bli mulig å sette spørsmålstegn ved hand linger man tidligere tok som en selvfølge. Den smerte man tidligere voldte andre uten å reflektere over det, kan gi grunnlag for uro. Denne problematisering og eksisten Barnas senere forhold til forel sielle uro er konstruktiv. Ethvert menneske som vil være drene vil, uten hensyn til hva i prosess, trenger den. Selvfornøydhet er for dem som vil foreldrene forsto, avspeile den stå stille. behandling de selv har blitt utsatt for. Man former en De gjentagende og blinde handlemåter som skaper virkelighet selv om man ikke er rester uten at man selv umiddelbart skjønner det, kan bevisst hva man gjør. Denne typisk gjelde i langvarige forhold - overfor partner og barn.

virkeligheten få r igjen konse Over tid kan disse blinde handlinger skape fastlåste kvenser for ens eget liv. fronter. Men ens sensitivitet kan også - etterhvert - hjelpe en til å se hva som skjer og til gradvis å ta inn over seg at man skaper en sosial virkelighet man ikke har villet. En meditativ åpenhet kan representere forskjellen mellom en fastlåst ond sirkel eller en begynnende god sirkel mot mer gjensidig forståelse. For å komme ut av de gjengrodde stier, behøves en forståelse av at noe må gjøres, at man trenger å rydde opp.

Byline

Av Ole Gjems-Onstad