Forough var kontroversiell både under sjahen og under ayatollaene. Hun er aldri tatt helt inn i varmen, men det at den kvasi-liberale Khatami bruker en strofe fra henne, er et ganske ubludt frieri til de intellektuelle. “Forough uttrykker fremfor noen den dystre tungheten jeg tror mange føler i dagens Iran,” sier en teheraner vi snakket med. Forough døde i en bilulykke 14. februar 1967. Da var hun 32 år gammel. De følgende strofene er oversatt fra samlingen La oss tro på den kalde årstidens begynnelse:
|
Og dette er meg
En ensom kvinne
Ved den kalde årstidens begynnelse
Ved den gryende oppfatningen av klodens forurensede eksistens
Og himmelens enkle, fuktige fortvilelse
Og disse sementerte hendenes maktesløshet
Tiden fløy
Tiden fløy og klokken slo fire
Slo fire
I dag er den tretti-første dagen i desember
Jeg har blitt innviet i årstidenes hemmeligheter
Og jeg forstår øyeblikkenes ord.
Frelseren er begravet i sin grav
Og jorden, den gjestmilde jorden
Inviterer til ro.
Tiden fløy og klokken slo fire
Vind blåser i smugene
Vind blåser i smugene
Og jeg tenker på blomstenes parring
På knopper med tynne anemiske stengler
Og på denne trette tuberkuløse tiden
Og en mann som passerer de våte trærne
En mann hvis blå årer
Kryper frem
Som døde slanger fra begge sider av strupen
Trekker igjen opp
Den blodige stavelsen i forstrukne tinninger
- Hallo!
- Hallo!
Og jeg tenker på blomstenes parring.
[...]
Vind blåser i smugene
Dette er ødeleggelsens begynnelse
Den dagen da hendene dine gikk i stykker, blåste vinden
Elskede stjerner
Elskede papirstjerner
Når de trekkes over himmelen, begynner løgnen å blåse
Hvordan kan du søke tilflukt i nedtråkkede profeters vers?
Vi strakte ut hånden på samme vis som de døde for tusen år siden
Og så ville solen være dommer over tilintetgjørelsen av våre døde kropper
Jeg er kald
Jeg er kald og det er som om jeg aldri skal bli varm igjen
Min venn! Min eneste venn! “Hvor gammel var den vinen?”
Ser du
Hvor tung tiden er her
Og hvordan fiskene gnager på huden min
Hvorfor lar du meg alltid hvile på havdypet?
[...] |
gjendikting: Christopher Grøndahl basert på Ismail Salamis engelske utgave (Zabadankadeh, Teheran 2001)
