Del tre av artikkelen om "Maharishi" Mahesh Yogi skisserer deler av den historiske utviklingen i TM-bevegelsen både før og etter bruddet med Acem.
Del to: Hvem var Mahesh?
Verdensplanen – tidlig 1970-tall
I begynnelsen av 1972 lanserte Mahesh Yogi ”Verdensplanen”. Ifølge denne skulle alle mennesker lære TM i løpet av 3-4 år. Innen 15. juni 1972 skulle det over hele verden være etablert 350 SCI-sentra. Et halvt år senere skulle de ha vokst til 3 500 slike sentra, hvorav f eks 700 i Kina. Det skulle deretter ta 3 år før alle mennesker hadde lært å meditere. Han appellerte til alle verdens regjeringer om å samarbeide om gjennomføringen. Syv mål ville oppnås med Verdensplanen, ifølge TM-Nytt nr. 3 1974, utgitt av TM-bevegelsen i Norge:
- Å utvikle individets fulle muligheter
- Å forbedre forholdene i politikken
- Å virkeliggjøre den ideelle utdannelse
- Å utrydde det eldgamle problemet med forbrytelser og asosial opptreden, som bringer ulykke til menneskeslekten
- Å øke den intelligente utnyttelsen av omgivelsene maksimalt
- Å oppfylle enkeltmenneskets og samfunnets økonomiske håp
- Å nå menneskehetens åndelige mål i løpet av denne generasjonen
Da 15. juni var passert, så man lite til de 350 SCI-sentra. De talløse SCI-utstillinger som i midten av juni skulle overstrømme og fascinere hele verden, ble til intet. De mangfoldige trykksaker om Verdensplanen som skulle spres over hele verden og i særdeleshet til innflytelsesrike personer og offentlige myndigheter, så omtrent ikke dagens lys. Ett eksempel var tidsskriftet Worldplan Weekly. Det skulle fortløpende informere alle verdens regjeringer om gjennomføringen av Verdensplanen. Nr. 1 utkom i februar 1972. Ingen flere numre kom ut. Før bruddet hadde TM-bevegelsen kritisert ledere i Acem for å ha uttalt at Verdensplanen var urealistisk.
Etter 1972 ble det i TM-bevegelsen snakket gradvis mindre om Verdensplanen. I et leserinnlegg i tidsskriftet Dyade, som ble utgitt av personer som sto Acem nær, ble dette forutsagt allerede i nr. 4, juni 1972:
Hva gjør Maharishi når det blir opplagt at verdensplanen er en fiasko? Sannsynligvis finner han på enda noe nytt som forsøk på å avlede oss og få oss til å glemme. Mange vil sikkert også ivrig hjelpe ham i å glemme…
Skribenten av leserinnlegget fikk trolig mer rett enn han tenkte seg.
Verdensregjeringen – midten av 1970-tallet
Den 12. januar 1975 erklærte Mahesh Yogi at the Age of Enlightenment – eller Opplysningens Tidsalder – hadde begynt, fordi hans bevegelse hadde lært så mange å praktisere TM. Ideen var at mediterendes tankekraft påvirker menneskehetens kollektive bevissthet slik at det oppstår større harmoni. Verden skulle bli fredeligere, og alt ville utvikle seg i positiv retning, både på samfunnsplan og for enkeltindivider.
Det ble aldri sagt helt tydelig, men 12. januar er i dag antatt å være Mahesh Yogis offisielle fødselsdag. Det er den ikke. Det fortelles historier fra India om at han egentlig er født på høsten. En gang satte en høyt ansett indisk astrolog opp Mahesh Yogis horoskop på bakgrunn av hans opprinnelige fødselsdag. Ut fra horoskopet kom astrologen til at Mahesh Yogi bare hadde nådd halvveis i sin åndelige utvikling. Astrologen ble ikke særlig populær hos Mahesh Yogi. Etter det skal Mahesh Yogi dessuten ha gitt inntrykk av at hans offisielle fødselsdag er 12. januar. I følge indisk tradisjon er dette dagen for innledningen til en ny tidsalder.
Den 12. januar 1976 utnevnte Mahesh Yogi egenhendig "Verdensregjeringen" (the World Government). Han har jo ikke noe land, men bevissthetens område mente han å regjere over. Verdensregjeringen ble selvfølgelig ikke tatt alvorlig av noen lands regjeringer.
World Government News, utgitt av TM-bevegelsen under navnet ”Verdensregjeringen for Opplysningens Tidsalder”, kom med sitt første nummer i februar 1978. Det var trykket på glanset papir og med så mye gull at gullstøvet satte seg på fingrene når man bladde gjennom. Verdensregjeringen ble presentert i hvert nummer. Hvert regjeringsmedlem sto avbildet med navn, tittel, departement og en setning om arbeidsfeltet. For hvert departement var det en Chief Minister, titulert som The Right Honourable. Ut fra familienavnet var to av ministrene sannsynligvis nære slektninger av Mahesh Yogi.
Regjeringen besto av 10 departementer. De hadde andre typer betegnelser enn det som er vanlig:
- Departementet for utvikling av bevissthet (Ministry for the Development of Consciousness)
- Departementet for naturens lov og orden (Ministry of Natural Law and Order)
- Departementet for kulturell integritet, (Ministry of Cultural Integrity,
uovervinnelighet og verdensharmoni Invincibility, and World Harmony) - Departementet for utdannelse og opplysning (Ministry of Education and
Enlightenment) - Departementet for feiring og fullbyrdelse (Ministry of Celebration and Fulfilment)
- Departementet for velstand og fremgang (Ministry of Prosperity and Progress)
- Departementet for informasjon og inspirasjon (Ministry of Information and Inspiration)
- Departementet for alle muligheter: forskning og utvikling (Ministry of All Possibilities: Research
and Development) - Departementet for hovedstedene i Opplysningens Tidsalder (Ministry for the Capitals of the Age of
Enlightenment) - Departementet for helse og udødelighet (Ministry of Health and Immortality)
Om grunnloven eller konstitusjonen for Verdensregjeringen sto det blant annet (fritt oversatt):
Konstitusjonen for Verdensregjeringen omfatter konstitusjonene til alle regjeringer, skriftene til alle religioner, lærebøkene til all vitenskap og kunst, den inspirerende og oppløftende litteratur til alle kulturer, og fremfor alt Vitenskapen om Kreativ Intelligens – den vakre, praktiske kunnskap som gir liv til det fulle potensial for livets evolusjonære natur i individet og i samfunnet, og bringer fullbyrdelse til de edle mål for alle konstitusjoner, alle religioner, all vitenskap, all kunst, all litteratur.
Denne alt-omfattende, kosmiske konstitusjon … har evnen til å skape et idealsamfunn i alle deler av verden og derigjennom gjøre Opplysningens Tidsalder evigvarende.
Denne konstitusjonen er blitt til ved demringen av Opplysningens Tidsalder, og etablerer Verdensregjeringen i Opplysningens Tidsalder med suverenitet i området for bevissthet og en foreldrerolle i nasjonenes familie.
Hovedtemaet i nr. 1 av World Government News var uovervinnelighet: ”Uovervinnelighet til alle nasjoner – Maharishi’s betingelsesløse gave til menneskeheten”. Som det sto (fritt oversatt):
Hans Hellighet Maharishi Mahesh Yogi, som egenhendig har snudd tidens trend fra kaos og problemer til visdom og fullbyrdelse, kom med et tilbud som aldri tidligere har vært sett, om uovervinnelighet til alle nasjoner under globale feiringer i den Internasjonale Hovedstad i Opplysningens Tidsalder, Seelisberg, Sveits, 12. januar 1978.
Seelisberg er et mindre sted i Sveits. Mahesh Yogi hadde sitt hovedkvarter der i noen år i et hotell bevegelsen hadde kjøpt.
TM-Sidhi-programmet – fra 1977: Magi og tankekraft
Tilhengerne var begeistret og imponerte, men utad var det begrenset hvilken oppmerksomhet og suksess Mahesh Yogi fikk med sin verdensregjering. Snart følte han trolig behov for å finne på noe annet for å fenge sine tilhengere, få dem til å bruke tid og penger på bevegelsen, og til å vekke oppmerksomhet i samfunnet for øvrig.
TM-Sidhi-programmet ble lansert. Siddhi er et sanskrit ord for (ekstraordinære, magiske) evner og skrives i indisk sammenheng alltid med to d-er. Mahesh Yogi valgte å skrive det med én d for å gjøre betegnelsen TM-Sidhi-programmet til et registrert varemerke tilhørende ham og TM-bevegelsen. Ved å gå inn for siddhis markerte Mahesh Yogi enda et avvik fra shankaracharya-tradisjonen.
Programmet besto av en serie kurs der man kunne lære noen nye, angivelig ekstra sterke, meditative teknikker. Folk skulle få evnen til å fly ved egen kraft, og oppnå andre overnaturlige evner, som å kunne gjøre seg usynlig, gå gjennom vegger og oppnå perfekt helse. Dette programmet ble annonsert våren 1977. Teknikkene dreier seg om å gjenta i tankene ulike vers fra gamle, indiske skrifter (Yoga Sutras). Innholdet kan ofte gis mange tolkninger. Det finnes ulike sutraer knyttet til ulike evner.
Flyvningen hadde tre stadier. Det første var hoppe-stadiet, det andre flyte-stadiet, og det tredje var å fly fritt omkring, ”just like Peter Pan”, som en tilhenger uttalte til en amerikansk avis. De håpefulle satt på fjærende madrasser med korslagte ben og hoppet opp og ned i den stillingen. Man trenger en viss spenst og mykhet for å få det til, men med litt trening kan mange greie dette uten spesielle meditative teknikker. Bevegelsen presenterte bilder av folk som satt med korslagte ben litt over bakken (madrassen). Det var ”bevis” på at de avbildede kunne fly. Historiene florerte om fototriks. Mange som har gått slike kurs, har senere uttalt at de var bløff.
I en tykk brosjyre med tittelen Enlightenment in World Psychiatry var Sidhi-programmet omtalt. TM-bevegelsen laget brosjyren for utdeling på den sjette psykiatriske verdenskongress på Hawaii 1977. Det sto blant annet at noen allerede hadde oppnådd ekstremt skjerpet hørsel, begynnende stadier av usynlighet og levitering, og at de kunne se kroppens indre organer samt skjulte objekter med lukkede øyne.
I Norge grep Forbrukerombudet inn mot TM-bevegelsens annonsering og bad om at de dokumenterte sine påstander om overnaturlige evner. Det kunne de ikke. Forbrukerombudet påla da TM-bevegelsen at de i sin interne og eksterne markedsføring ikke skulle påstå at man ved TM-Sidhi-kursene kunne lære seg å fly eller heve seg fra bakken. Dette forbudet har bevegelsen likevel brutt fra tid til annen. På bevegelsens norske, offisielle hjemmeside står det i dag: ”… TM-Sidhi-programmet (Yogisk Flyging) som er en videreutvikling av TM”. Når det gjelder andre evner, skrev bevegelsens advokat i brev av 19.06.1979 til Forbrukerombudet (sak nr. 239.79):
Jeg kan meddele at min klient for fremtiden ikke vil benytte påstanden om at TM-SIDHI-programmet utvikler perfekt helse, kan oppnå allvitenhet eller gjøre seg usynlig. … Jeg bekrefter videre at man i markedsføringen av TM-SIDHI-programmet ikke vil benytte påstander om at man ved hjelp av dette program kan bli i stand til å gå igjennom vegger, se alle indre organer og sykdommer i kroppen og materialisere alle ønsker.
1980-tallet og senere
Søkningen til TM-bevegelsens meditasjonskurs avtok etter hvert. Trolig for å opprettholde inntektsstrømmen, økte Mahesh Yogi prisene for å lære å meditere betydelig. Kursene ble etter hvert meget dyre. I dag koster begynnerkurs i TM-bevegelsen 14 500 kroner i Norge, i USA 2500 dollar. Det samme betaler man for videregående teknikker, f eks endret mantra; det kan man få med et halvt års mellomrom i følge den norske hjemmesiden. Hvis man skulle bli interessert i å gå på Sidhi-kursene, må man være forberedt på at prisene er enda høyere. Prisene for å bli utdannet til meditasjonslærer er også blitt meget høye.
Vi har sett noen glimt fra 1970-tallet. Hvordan gikk det videre? Verdensplanens mål ble ikke nådd. Verdens land er ikke blitt ”uovervinnelige”. Stadig mente Mahesh Yogi at han kunne redde hele verden. Han prøvde å selge seg inn til regjeringene. Det har gjennom årene vært mange store annonser i internasjonale og nasjonale tidsskrifter og aviser. Som et eksempel kan vi trekke frem en annonse i Dagbladet 7.10.1983:
REGJERINGER INVITERES TIL Å LØSE SINE PROBLEMER.
Verdensregjeringen i Opplysningens Tidsalder annonserer herved at den er beredt til å løse en hvilken som helst regjerings problemer uavhengig av problemets art eller størrelse – politisk, økonomisk, sosialt eller religiøst; og uavhengig av landets styringsform – kapitalisme, kommunisme, sosialisme, demokrati eller diktatur.
Regjeringene inviteres til å inngå kontrakt med Verdensregjeringen i Opplysningens Tidsalder for å løse sine problemer. Kontraktsgrunnlaget vil være at den enkelte regjering refunderer Verdensregjeringens utlegg når avtalte mål er nådd. 1983 kan bli året for fullbyrdelse for hver regjering.
I teksten står det videre at ”Kontrakten vil bli satt opp av et internasjonalt advokatfirma i samarbeid med en internasjonal bank som begge parter kan akseptere.” Og til slutt: ”… står livet på jorden nå på terskelen til det varige solskinn i Opplysningens Tidsalder”.
TM-bevegelsens offisielle, engelskspråklige hjemmesider på internett i dag viser teksten til en annonse med lignende innhold som bevegelsen rykket inn i International Herald Tribune så sent som 24. og 26. februar og 2. mars 2005.
Flyvende yogier ordner opp
Reklamen utad for Sidhi-kursene fra 1977 ble etter få år tonet sterkt ned. Det er ikke lett å slå for stort opp at man kan lære å fly ved tankens kraft eller bli usynlig når bevisene uteblir. Etter mange års virksomhet kan bevegelsen ikke demonstrere at noen faktisk får det til. Kursene gis fortsatt, men deltagerne – kalt Yogiske flyvere (Yogic flyers) – fikk en ny funksjon. Det viktige var ikke så meget at de kunne fly. Snarere skulle de skape fred og gi nasjonene uovervinnelighet. Dermed kan Sidhi-deltagerne og andre i bevegelsen se seg selv i et stort, livreddende perspektiv.
Først skulle altså hele verdens befolkning lære TM i løpet av kort tid i henhold til Verdensplanen. Deretter la Mahesh Yogi vekt på at det var tilstrekkelig med én prosent av befolkningen. Det var nok til å påvirke menneskehetens kollektive bevissthet slik at et positivt faseskifte i samfunnet kunne finne sted. Med innføring av Sidhi-teknikkene senket han målet ytterligere. Han påsto at Sidhi-teknikkene var så mye sterkere at det trengtes ikke flere enn kvadratroten av én prosent av befolkningen til å praktisere dem før verdensfred og uovervinnelighet ble oppnådd. For et stort land med 100 millioner innbyggere ville det altså bare trenges 1000 personer som driver med Sidhi-teknikkene. Med 7000 personer ville virkningene slå igjennom globalt og prege hele verden.
Mahesh Yogi sendte ut team med folk som hadde gjennomgått Sidhi-kursene. De skulle meditere i nærheten av urosentre i verden. Etter bevegelsens egne rapporter ble det straks fredeligere når disse startet sin meditasjon. Når de noen tid senere reiste fra stedet, blusset stridighetene opp igjen.
På TM-bevegelsens hjemmesider i dag er det en side om ”Maharishi’s initiativer for verdensfred”. Der finner vi blant andre følgende punkter (fritt oversatt):
1974: ”Én-prosent-effekten” eller ”Maharishi-effekten” forutsagt av Maharishi i 1957 er bekreftet gjennom klar reduksjon i kriminalitet i byer hvor én prosent av befolkningen har lært teknikken Transcendental Meditasjon.
1978: Maharishis Verdensfredsprosjekt sender 1400 Yogiske flyvere til de fem største problemområder i verden for å roe volden gjennom sin gruppepraktisering av Transcendental Meditasjon og TM-Sidhi-programmer.
1983: 2000 Yogiske flyvere samlet i Midt-Østen under en to-måneders periode reduserte krigsintensitet og skader i området.
1988: 7000 studenter fra vediske familier i India er samlet i Maharishi Nagar nær New Delhi for å praktisere Yogisk flyvning og utføre vediske offerritualer (yagyas) for fred. Under denne tiden falt Berlin-muren, og den kalde krigen ble avsluttet. Men da gruppen av finansielle grunner ikke kunne fortsettes, steg spenningen igjen i verden.
1999: Maharishi-universiteter for verdensfred grunnlegges i hver tidssone for å opprettholde en bølge av sammenknytning (coherence) som omslutter hele kloden.
2001: Maharishi advarer USAs regjering mot å velge veien til mislykkethet ved å svare på terror med vold, og tilbyr permanent verdensfred til alle nasjoner gjennom 40.000 Yogisk flyvende, vediske panditer i India.
Tallene nevnt her kan nok være noe overdrevne. Når det gjelder utspillet i 2001, er det ikke slik at disse 40 000 panditene sto klare. Tilbudet gikk ut på at hvis verdens regjeringer ville donere svære beløp til TM-bevegelsen, skulle Mahesh Yogi utdanne disse Yogisk flyvende personene og betale for at de kunne være samlet i India for å meditere.
Menneskeskjebner
Alle kan i og for seg tro hva de vil. Det er opp til hver enkelt om de vil tro at de kan lære å fly, om de vil tro at Mahesh Yogi er den som redder verden, eller om de vil tro at ved å være hengiven til ham oppnår de den høyeste åndelige utvikling. De som går inn i bevegelsen, gjør det frivillig, og bærer selv ansvaret for sine valg.
Men det er ikke hele historien. Mange mediterende ble stimulert til å gi opp sider ved sine vanlige liv og følge verdens-guruen, innstifteren av en Opplysningens Tidsalder. De tok liksom del i noe som i stunden kjentes langt større og viktigere enn hverdagen. De ble hevet opp til aktører i et kosmisk drama. Deres meditasjoner påvirket verdens velferd, økonomi, fredstilstand og sosiale vilkår.
Interne kurs i TM-bevegelsen varer ofte mange uker, måneder og halvår, hvor man bor på kursstedet. På begynnelsen av 1970-tallet var det for eksempel vanlig å tilbringe seks måneder på hoteller på Mallorca for å bli TM-meditasjonslærer. Mange har brukt år av sine liv og betydelige pengesummer på å være på TM-bevegelsens samlinger, eller ved å jobbe i bevegelsen. På sikt kunne de personlige følgene bli tomme livsløsninger og grandiose pretensjoner. I stedet for å fullføre utdannelse, etablere bo eller kvalifisere seg videre i sitt arbeid, oppholdt de seg på bevegelsens steder. En del satte seg i gjeld. Det var ikke sjelden at noen fikk psykosomatiske besvær og psykiatriske problemer. Enkelte fortsatte likevel i bevegelsen. Andre tok harde konfrontasjoner med virkeligheten og trakk seg ut. Noen fortsatte å meditere på egen hånd, andre sluttet helt.
På internett kan man finne en rekke uttalelser fra tidligere TM-meditasjonslærere og andre sentrale i TM-bevegelsen som senere har trukket seg. Tallrike beskrivelser av hvordan livet i TM-bevegelsen egentlig var opplevd, står i sterk strid med Mahesh Yogis og bevegelsens egen markedsføring.
MIU – Maharishi International University, i Iowa i USA, er et privat lærested. Det ble etablert av TM-bevegelsen på 1970-tallet. Det sentrale faget er Mahesh Yogis lære SCI (Vitenskapen om Kreativ Intelligens). En som utdannet seg der, sa for eksempel (fritt oversatt):
Jeg var ferdig med utdannelsen fra MIU for to år siden. Jeg har ikke vært i stand til å holde på en jobb (jeg sier opp alle jobbene før jeg blir sparket). Problemer med å arbeide dreier seg om mangel på konsentrasjonsevne, og generell depresjon. Jeg føler meg også sosialt utenfor og uinformert, som etter å våkne opp av en lang søvn og oppdage at verden har forandret seg. Jeg må betale tilbake store avdrag på studielån, som jeg ikke er særlig glad for, siden det er så vanskelig å få jobb, eller å bli tatt på alvor med en grad fra MIU. Jeg undrer ofte på hvordan MIU fikk sine eksamener godkjent. (S.D. New England, USA, MIU-grad fra 1980-tallet)
En annen rapporterte i 1990 (Susan Gervasi, City Paper, Washington DC):
Jeg har venner som er 40 år gamle og fullstendig fanget i dette (TM-bevegelsen) … de er blitt ute av stand til å arbeide mot et mål. I stedet tigger de konstant om penger fra fjerne, velmenende personer, slik at de kan oppholde seg i bevegelsen i ulike sammenhenger som MIU.
Som sagt kan man fritt tro på de visjoner man vil, men den annen part har også ansvar for ikke å utnytte andre menneskers godtroenhet og tillit. Mange avhoppere er overbeviste om at Mahesh Yogi bløffer og lurer folk til å tro på ham. Han får tilhengere til å bruke tid og penger til å jobbe for ham og til å være med i bevegelsen, uten at de oppnår hva han lover.
Hvordan forstå endringene hos Mahesh Yogi?
Det er nærliggende å tro at Mahesh Yogi opprinnelig tilstrebet å være en seriøs representant for indiske, åndelige tradisjoner. Han mente at han hadde noe å bidra med. Meditasjonsmetoden hadde positive virkninger og han gjorde sitt for å utbre den. I hovedsak var hans opprinnelige fremferd dempet, selv om noen tilløp til annet var å spore.
Mange tilhengere i Vesten ønsket å se ham som en opplyst guru. Østlig meditasjon var på den tiden et relativt ukjent fenomen i Vesten. Mange møtte ham med åpent sinn og godtok det meste som ble sagt. Det kan se ut som han ble forført av sin egen suksess.
Da han brøt løftet til sin indiske tradisjon, hadde han trolig behov for å bygge opp legitimitet for sin egen virksomhet. Mahesh Yogi kan nok av og til gi inntrykk av ydmykhet overfor flere tusen år gammel indisk visdom og sin for lengst avdøde guru, men sitt forhold til etterfølgerne omtaler Mahesh Yogi aldri. Det fremgår tydelig av det som er sitert fra TM-bevegelsens egne skrifter, at det er Mahesh Yogi, og ingen andre, som er ”jagad guru” (verdens guru) og derfor den avdøde shankaracharyaens sanne etterfølger,
Som vi har sett, kalte Mahesh Yogi allerede fra begynnelsen av 1970-tallet sin lære Vitenskapen om Kreativ Intelligens. Selv om mye TM-forskning er promoterende og useriøs, finnes det også seriøse vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer at teknikken har avspennende effekter og kan forebygge helseplager. Men det er milevid avstand derfra til påstandene om at man kan oppnå verdensfred, uovervinnelighet og overnaturlige evner bare man går langt nok inn i TM-programmet. Likevel påstår han at hans vyer er vitenskapelig forankret.
Mahesh Yogi synes å være opptatt av penger. Da den enorme interessen fra 1960-70-tallet dabbet av, var det viktig å finne nye måter å generere inntekter. Høyere priser for å lære TM, nye dyre kurs med nye teknikker for dem som allerede hadde lært TM, og dyrere kurser for dem som ønsket å bli meditasjonslærere, var blant tiltakene. Videre fremla han nye store visjoner og planer for å begeistre sine tilhengere og å vekke oppmerksomhet. Alle pengene de måtte bruke for å delta på dyre kurs, men som ikke holdt det Mahesh Yogi lovet, er ofte et tema fra dem som etter lengre tid har hoppet av.
Frelst eller forført?
For å stimulere tilhengere til å bli i bevegelsen kan det være viktig å inngi følelsen av at et stort gjennombrudd stadig er nær. Verdensplanen fra 1972 bar bud om at alle jordens folk skulle lære TM i løpet av 3-4 år. Hvilken fantastisk bevegelse var man ikke da med i? Det skulle nærmest bli paradisiske tilstander på jorden. Da det ikke skjedde, måtte Mahesh Yogi få folk til å glemme det han hadde sagt, og i stedet fokusere på hans neste, nye visjon. Bare én prosent av verdens befolkning skulle nå være nok. Det virket klart innen rekkevidde; mange steder hadde man jo allerede passert grensen. Igjen skulle verden reddes på ganske kort tid.
Verden ble imidlertid ikke feilfri. Glem én prosent. De nye TM-Sidhi-teknikkene, skulle være så sterke at bare kvadratroten av én prosent skulle være nok til å bringe verden inn i en varig, lykkelig tilstand – inn i Opplysningens Tidsalder.
I vår del av verden har vi blant annet hatt antikken, middelalderen og renessansen. Mahesh ønsket sin egen tidsalder, en slags gullalder for hele verden. Opphavet for denne skulle kunne tilskrives ene og alene hans åndelige innsats gjennom utbredelse av TM og TM-Sidhi-programmet. Mahesh Yogis tidsalder skulle ikke være kortvarig: ”(Verdensregjeringens konstitusjon) har evnen til å skape et idealsamfunn i alle deler av verden og derigjennom gjøre Opplysningens Tidsalder evigvarende.”
Ifølge Mahesh Yogi begynte altså Opplysningens Tidsalder 12. januar 1975, og alle menneskehetens problemer skulle bli løst i vår generasjon. Tilhengerne kunne snart vente seg store forandringer i verden som følge av sin egen meditasjon, sine Sidhi-teknikker og arbeidet for bevegelsen. Er man inne i en slik tro, er det lett å droppe arbeid, utdannelse, karriere, oppta lån for å være med der de viktige tingene skjer. Alt annet blir liksom uviktig.
I utgangspunktet var fokus for Sidhi-teknikkene de overnaturlige evner man skulle utvikle, som å fly ved tankens kraft, gå gjennom vegger, oppnå perfekt helse mm. Men fordi resultatene ikke materialiserte seg, var de overnaturlige evnene igjen noe publikum etter hvert måtte glemme. Folk måtte heller tenke på hvor sterke virkningene av Sidhi-teknikkene skulle være på menneskehetens kollektive bevissthet og på verdensfreden.
Jakt på anerkjennelse og suksess
Mahesh Yogi har tallrike ganger henvendt seg til regjeringer i form av brosjyrer, åpne annonser og gjennom direkte kontakt. Offisiell anerkjennelse har alltid opptatt ham. Han har også alltid vært ivrig på at kjente personer skulle gå god for ham. Han smigrer gjerne i forsøk på å få berømtheter til å støtte ham. Glansen av vitenskap, statsmyndigheter og kjente personer gjør at noe også spiller over på ham.
Mahesh Yogi har vært opptatt av å opprette sitt eget ”kongerike” og påvirke verden også på det politiske plan. Han etablerte sin egen ”regjering” og hans hovedkvarter ble omtalt som ”hovedstad” i Opplysningens Tidsalder. I 2002 innførte han sin egen myntenhet, RAM; 1 RAM skulle være verd 10 EUR. Mot betaling har han tilbudt seg å fullbyrde alle regjeringers mål, enten de er diktaturstater eller demokratier, kommunistiske, sosialistiske eller kapitalistiske. Han fikk opprettet politiske partier i flere land; i Norge ble det kalt Naturlovpartiet. Det ble stiftet i 1993 og har stilt lister ved et par valg. Oppslutningen i antall stemmer har vært minimal, både i Norge og andre land.
Det er naturligvis legitimt å arbeide for egen sak og prøve å vekke oppmerksomhet og anerkjennelse. Hensiktene kan umiddelbart fortone seg som gode. Ved nærmere ettersyn synes andre, mindre flatterende motiver mer fremtredende. I Mahesh Yogis tilfelle ble dessverre de gode aspekter ved saken etter hvert overskygget av useriøse sider. Suksess og fremgang lot til å bli et mål i seg selv.
Folk innenfor bevegelsen som gjennomskuer dette, blir opplevd som truende. Kritiske kommentarer blir derfor ikke godt mottatt. De som godtar alt han sier til enhver tid, later til å være de som forblir i bevegelsen. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet var det ikke lenger plass til Acem. Et brudd måtte komme.
Mahesh Yogi eller meditasjon?
Både samarbeid med TM-bevegelsen og nær kontakt med mediterende fra slutten av 1960-tallet ble skjellsettende for de unge ledere i Acem. Man observerte hvordan det østerlandske guru-image ble brukt til å mystifisere utøvere, deres meditasjon og dens muligheter. Dessuten kunne vanlige meditasjonsresultater som avspenning, bedre søvn og økt overskudd vekke dyp takknemlighet. Den visste bevegelsen å bruke. En del mediterende kjendiser sto frem og gikk god for noen av Mahesh Yogis ville påstander. Det virket som han kjente seg bekreftet av å ha mange tilhengere rundt seg. I tillegg la de igjen betydelige summer på kurs og opplegg.
Det spørsmål Acem måtte ta stilling til i denne tiden, var følgende: Hvorfor fantes det så mange uheldige livsløsninger og så mye ingenuin adferd blant personer som praktiserte meditasjon i TM-bevegelsen? Var meditasjonen i seg selv uheldig? Det stemte ikke med våre erfaringer. I starten våget man knapt å tenke tanken. I årene fra 1966 til 1972 demret det gradvis at flere faktorer innvirker på utfallet: regelmessighet, hvordan meditasjonsprosessen fortolkes, hvilken kontekst meditasjon ble satt inn i. Med andre ord, resultatene avhenger ikke bare av teknikken, men i stor grad også av vilkår, verdier og miljø knyttet til meditasjon. For begynnere er de direkte effektene viktigst – avspenning, hvile og rekreasjon. For langtidseffektene er kontekst temmelig avgjørende.
Det ble etter hvert en erkjennelse i Acem at sentrale sider ved Mahesh Yogis lære motvirket viktige effekter av meditasjon. Disse uheldige sider var ikke primært knyttet til den indiske kulturarv, men snarere til Mahesh Yogis egen person, hans ambisjoner og holdninger. Det ble nødvendig å skille mellom Mahesh Yogi og meditasjon.
Avmystifisering og virkelighetsnærhet
Erkjennelsen fikk følger for Acems videre retning, meditasjonspsykologi og verdier, ikke bare i forhold til TM-bevegelsen, men også til en rekke andre retninger innen politikk, kultur og samfunnsliv.
Som i de fleste større organisasjoner og virksomheter, er en del ledere i Acem markerte skikkelser og eksperter på sine fagområder - også utenfor organisasjonen. I østerlandsk mening har de imidlertid ikke noe i retning av guru-preg over seg. Dessuten deltar ledere og kurslærere jevnlig i meditativt og gruppepsykologisk arbeid. Hensikten er blant annet å sikre egen prosess og utvikling, samt demme opp for uheldige forståelsesformer, uforenlige med en nøktern grunnholdning. Denne lett konfronterende og jordnære linje har til tider ført til uforsonlige sammenstøt med uttreden fra organisasjonen til følge. Slike hendelser synes uunngåelige. Det betyr selvfølgelig ikke at Acem fra tid til annen ikke kunne ha håndtert forhold til enkeltpersoner og grupper på bedre måter.
Acems mål er å hjelpe mennesker til å vokse gjennom meditasjon og gruppeprosesser. Organisasjonen har alltid lagt vekt på en nøktern og balansert resultatpresentasjon uten store løfter, åndelige ”vyer” og svermeri. Internt er man stadig på vakt mot opplevelsesjakt og tilløp til å fortolke meditasjonserfaringer i urealistisk retning – hos utøvere og kurslærere. I tillegg har man etter evne bygget forståelsen av meditasjon på etablert medisinsk vitenskap og vestlig psykologi. På en rekke områder finnes imidlertid ikke egnede forklaringsmodeller. Acem har derfor også utviklet sin egen meditasjonspsykologi, en brukerpsykologi for utøvere og meditasjonsveiledere. I den er man opptatt av å bygge på erfaringer som ut fra sindige vurderinger virker tilfredsstillende.
Man arbeider for en fast, men nøytral ramme rundt meditasjonsteknikken til beste for den enkelte som lærer og praktiserer meditasjon i Acem. Vi tror avmystifisering av meditasjon og Acems grunnfestede, virkelighetsnære linje er kilden til fremgang.
Artikkelen er hentet fra Acems tidsskrift Dyade