Autonomt Acem-begrep

Aktualisering er et sentralt begrep i Acems meditasjonspsykologi.

Undertegnede ble forbauset. Man finner ikke et tilsvarende begrep i fagpsykologisk litteratur. Acem er alene om begrepet.

Fagfolk som er mer orientert i psykologisk og psykiatrisk faglitteratur enn det jeg er, bekrefter at begrepet aktualisering ikke finnes der. Overføringsbegrepet i psykoanalyse og psykodynamisk terapi har likhetstrekk, men dekker, slik vi skal se nedenfor, ikke samme fenomen. Betegnelsen aktualisering har tidligere vært noe benyttet, men med et annet meningsinnhold. Det har dreiet seg om samme uttrykk, men et forskjellig begrep fra Acems meditasjonspsykologi.

Den amerikansk-russiske psykologen Abraham Maslow benyttet betegnelsen aktualisering eller selvaktualisering til å beskrive en gradvis virkeliggjørelse av den enkeltes potensiale. Maslows aktualisering skiller seg følgelig fra aktualisering i Acem-meditasjon. Meditasjonens aktualisering kan bidra til forandring som virkeliggjør. Men selve aktualiseringen er mer en konfrontasjon med karaktertrekk som i øyeblikket kan gjøre meditasjonen besværlig.

Ei heller er begrepet aktualisering beskrevet innenfor meditative tradisjoner

Blar man gjennom stikkordregistrene i nyere psykologisk litteratur, finner man knapt uttrykket aktualisering. Noen ganger skal det fagpsykologisk sammenheng være benyttet om at stemninger og følelser kommer i forgrunnen, blir bevisst, mer aktuelt. Men det er en litt vag beskrivelse; uansett dekker det ikke et dynamisk fenomen lik aktualisering i meditasjon. Ei heller viser det seg at begrepet aktualisering er beskrevet innenfor meditative tradisjoner. Her har jeg igjen basert meg på personer med bredere bakgrunn, også språklig, i de aktuelle kilder enn det jeg selv har. Generelt er tradisjonell meditativ litteratur ikke primært psykologisk orientert. Paradigmene og referansene er gjerne metafysiske, religiøse eller billedlige. En ideologisk og religiøst nøytrale meditasjonspsykologisk forklaringsmodell er et særpreg ved Acem. At det ikke har værtmulig åfinne referanser i kjentmeditativ litteratur som beskriver tilsvarende fenomener, utelukker selvfølgelig ikke at aktualisering forekommer i andre meditasjonsformer. Kanskje klarer nåtidens lesere ikke å se hva som reelt beskrives fordi uttrykksformer, språk og kulturelle rammer er så forskjellige. Men hovedårsaken til at aktualisering visstnok ikke omtales i tilgjengelig meditativ litteratur er kanskje heller at dette er en dimensjon ved meditasjon man ikke har sett som et potensiale. Det kan mer være oppfattet som en forstyrrelse, noe som kan ødelegge for ens utbytte, og ikke en mulighet. Siden fenomenet aktualisering er så lite belyst på tvers av forskjellige meditasjonsformer, har

man et relativt spinkelt grunnlag for å diskutere hvilke meditasjonsformer som eventuelt kan virke særlig aktualiserende. Acem-meditasjon er en lydmeditasjon. Meditasjonsobjektet er en lyd man gjentar så uanstrengt som mulig i tankene. Antagelig er det et visst grunnlag for å antyde at lydmeditasjon lik Acem-meditasjon kan virke mer aktualiserende enn kropps- og pustemeditasjon. At oppmerksomheten hviler på en lyd kan gi både mer avstand og plass til spontanaktiviteter enn når kropp og pust er meditasjonsobjekter. Lyd som meditasjonsobjekt kan bli mer subtil enn f.eks. pust og andre fenomener i kroppen. Det muliggjør dypere avspenning og mer subtile spontanaktiviteter. Dermed kan aktualiseringen forsterkes. Å spenne av og gi seg inn i mer subtile sider av bevisstheten innebærer også en endring av ens indre psykologiske klima som kan gjøre et perspektivskifte mer tilgjengelig.

Praktisk-pedagogisk begrep

Aktualisering er ikke et teoretisk begrep. Det er ikke utledet av en teoretisk ramme rundt meditasjon. Det er praksisbasert og skal hjelpe en til bedre å håndtere ens meditasjonserfaringer. I Acem skilles mellom teoretisk vs erfaringsbasert eller praktisk meditasjonsforståelse. Teoretisk meditasjonsforståelse illustreres f.eks. ved den innsikt i fenomenet aktualisering man kan få ved å lese om det (som i dette Dyade). Erfaringsbasert forståelse av fenomenet aktualisering vinner man ved å erfare aktualisering i egen meditasjon, og så diskutere ens meditasjonserfaringer og få tak i hvordan man kan forholde seg til aktualiseringen, forstå noe av dens budskap og eventuelt justere

r*ÅAj "Generelt innebærer aktualisering at uerkjente sider ved ens personlighet gjør seg gjeldende i meditasjon sin meditasjonsutførelse. Praksisbasert forståelse av aktualisering kan man også i noen grad få ved å følge andre personers meditasjonsprosess. Dette er en av grunnene til at meditasjonsveiledning i Acem vanligvis skjer i grupper. Siden aktualisering er et autonomt eller eget begrep innen Acems meditasjonspsykologi, kunne det fremstå som et "internt" eller esoterisk begrep. Imidlertid dreier det seg om et allmennpsykologisk potensiale. Det særegne ved Acem er pedagogikken setter fokus på aktualisering; ikke at aktualisering i seg selv finner sted.

Kreftene er der alltid

flr: Skulle aktualisering omfatte alle de tilfelle der man konfronteres med sine egne svakheter, eller slik forfatteren Aksel Sandemose uttrykte det i en boktittel (litt omskrevet), der vi som livets flyktninger krysser våre spor, ville det bli et vidt og nokså intetsigende begrep. Her dreier det seg altså om en indre metode som bringer frem uerkjente sider ved oss selv på en måte som influerer direkte på den prosessen vi er inne i. Aktualisering i vid forstand kunne omfatte alle tilfeller der personlighetstrekk ytrer seg i det man gjøre i hverdagen. Men meditasjon er ikke bare nok et eksempel på at ens karaktertrekk ytrer seg i alt man gjør. Meditasjonsprosessen forsterker denne innflytelsen. Etter som man slapper av og slipper mer til, tegnes linjene tydeligere. Avspenningen i meditasjon slipper ikke bare mer til. Den gjør også at det blir lettere å skifte perspektiv eller nivå slik at man kan bryte innflytelsen. Fra hverdagen vet vi at avspenning og ro skaper en atmosfære der det er enklere å se nytt på det vi er bli inne i. Meditasjon er sammensatt. På den ene siden fanges man av det som aktualiseres; samtidig er man også avspent og ikke så bundet av seg selv det som man er til vanlig. Meditasjon representerer en helt annen situasjon enn det som skjer der man

Narkotika, alkohol og aktualisering

Bruk av narkotika setter sine merker i personligheten. Det samme gjør lengre og utstrakt bruk av alkohol. For dem som har sluttet med narkotika, kan regelmessig meditasjon gi en viktig mulighet til å "rense" opp. I perioder vil man i meditasjon kunne ha erfaringer som ikke er ruslignende, men som likevel kan minne om elementer ved ruserfaringer. f.eks. virvles inn i sine karaktertrekk i hverdagen under stress, konflikter eller farlige situasjonen

Synlig aktualisering - innhold

Aktualisering innebærer som tidligere påpekt at uerkjente sider ved personligheten gjør seg gjeldende i meditasjon. Disse uerkjente sider kan ytre seg på to hovedmåter: De kan prege innholdet i meditasjon (hva man tenker på), eller de kan bidra til ens holdninger i meditasjonen (hvordan man møter og tar imot sine egne tanker). Det kan altså skilles mellom aktualisering av innhold vs aktualisering av holdninger. I praksis er ikke skillet absolutt; det er som så ofte ellers i psykologien snakk om glidende overgangen

Meditasjonen kan også kjennes tung Det dreier seg om en aktualisering av rusrelatert innhold som man "må gjennom". Tilsvarende kan meditasjon hjelpe til å lege noe av ødeleggelsen etter lengre "karrierer" med alkoholmisbruk. Men det kan være perioder med tunge aktualiseringer. Bedømt ut fra de aktualiseringsprosesser man senere kommer inn i, synes narkotikabruk å sette hardere spor enn alkohol. Det gjelder også lettere narkotiske stoffer som cannabis/marijuana. Aktualisering av innhold i meditasjon kan være lett å forstå fra paralleller i hverdagen. Etter en nattevakt kan vi av og til ha vanskelig for å sovne. Kroppen har mobilisert mot trettheten og er fortsatt stram. Slapper vi av gjennom et varmt bad, en tur eller meditasjon, kommer søvnen. Hvor langt man skal kalle det aktualisering å slippe til søvnunderskudd eller andre dagsrester, kan være åpent. Hvis søvnbehovet var uerkjent, kan aktualisering være en naturlig betegnelse. Aktualisert tretthet i meditasjon kan skyldes for lite søvn de seneste dager eller mer grunnleggende spenningsbearbeidelse. Der trettheten er oppsamlet i den senere tid, kan den ha mer å gjøre med den aktuelle livssituasjon enn med uerkjente

sider i personligheten. Andre stemninger kan aktualiseres som innhold i meditasjonen: Tristhet, uro, nervøsitet; all den bakgrunnsmusikk vi ellers kjenner på eller ikke er så bevisst i hverdagen. Særlig lengre meditasjoner kan aktualisere følelser som oppleves nye eller annerledes enn vi er vant til. Innholdssiden kan periodevis være utfordrende å forholde seg til. Undertiden kan den oppleves fremmed eller uvelkommen: Hva har dette med meg å gjøre? For dem som lærer meditasjon, kan det dreie seg om paradoksale effekter. - Jeg begynte med meditasjon for å få overskudd. Hva skal jeg da med mye tretthet i meditasjon! Eller ønsket var å få mer ro slik at man kan konsentrere seg bedre når man studerer. Da kan det oppleves paradoksalt at man noen ganger under meditasjonen føler mer uro. Veiledning, drøftelse og mer meditasjon kan hjelpe til et balansert og vekstorientert forhold til prosessen. Aktualisert innhold i meditasjon kan utfordre ens motivasjon. Men den er fenomenell, oppleves konkret og direkte. Det er noe man kan forholde seg til, beskrive, snakke om og dele med andre. Den kan beskrives for andre og er ikke egentlig vanskelig å forstå, selv om den i øyeblikket kan være motstandsfylt å akseptere. I en viss forstand kan man se rett på den: Man vet hva man har.

Usynlig aktualisering - holdning

Mer subtil og vanskeligere å forstå aktualisering på holdningssiden i meditasjon. Her blir aktualiseringsbegrepet mer form-

strukturorientert, derfor kan det virke mer abstrakt og tyngre å få tak på. Man erfarer sine holdninger mer indirekte enn man opplever innholdsaktualisering i meditasjon. Aktualisering av holdninger eller opplevelses og handlingstilbøyeligheter influerer hvordan vi handler i meditasjon. Det kan være en nær sammenheng mellom aktualisering av innhold og holdninger i meditasjon. Innhold i bevisstheten vil alltid være ledsaget av en holdning. En trang til stadig å skulle kontrollere metodelyden (holdning) kan være forbundet med en følelse av at det kan gå galt (innhold). Men det behøver ikke være slik. Holdningselementet kan være mer rendyrket. Vi har ikke en erkjent følelse av at noe kan gå galt. Det kjennes bare mer riktig stadig å sjekke at lyden er korrekt. Ofte er problemet nettopp at vi ikke ser koblingen mellom innhold og handling. Vi er ikke blinde for innholdet, men vi forstår ikke hvordan vår egen personlighetsdynamikk får oss til å møte det. Det uventede og uerkjente er våre egne reaksjoner på det som skjer. Kjærlighetskonflikter kan føre mennesker inn i en rekke ulike handlinger. Man forstår at relasjonen er vanskelig, men ikke ens eget bidrag og aller minst hvordan man takler det: 50 ways to leave your lover. Meditasjon er en subjektiv erfaring. Den kan ikke observeres utenfra (med forbehold for det er hjerneforskning kan avdekke). Men de holdninger som styrer ens meditasjon, kan verbaliseres og og gjennom samtale bli tydeligere for en selv og andre.

“Aktualisering av innhold i meditasjon kan være lett å forstå fra

paralleller i hverdagen. Man kan bli bevisst et sprik mellom prinsipper for riktig meditasjon og ens egne rasjonaler eller holdningsstyrte begrunnelser for hvordan man bør meditere.

Stemmen fra kroppen

Aktualisering kan manifestere seg gjennom kroppslig ubehag. Uerkjente psykologiske spenninger finner ofte kroppslig uttrykk. Særlig i lengre meditasjoner kan man i perioder ha kroppslige "meditasjonssmerter" som ellers ikke er der. Avspenningen setter bundne kroppslige strukturer i bevegelse. Endringen merkes gjerne som et ubehag. Stemmen fra kroppen kan ofte først ytre seg gjennom rastløshet og en uspesifikk kroppslig motstand mot å sitte der. Etter hvert kan det emosjonelle ta mer over. Lar man ubehaget være der under meditasjonen uten å kjempe mot, kan man etterpå bli vår en underliggende emosjonalitet som har en retning, et innhold, et budskap. Stillheten og roen i meditasjon kan skape en klangbunn man etterpå kan utforske.

Disiplin mot sittesmerte

I meditasjon kan det være viktig å skille mellom aktualiserte meditasjonssmerter og rent sitteubehag eller belastningssmerter. Bare det sitte i seg selv kan for enkelte medføre et kroppslig

Foto': StOck.xchng ubehag som ikke har noe å gjøre med aktualisering i meditasjon. De fleste sitter mange timer i løpet av arbeidsdagen og vil ha erfaring for om og hvor meget f.eks. rygg eller hofter blir belastet av å sitte. Rent kroppslig utløste belastningssmerter i meditasjon er det ikke et poeng å holde ut med. De utløses ikke av bearbeidelse eller personlig innsikt, men gjelder kroppslig svake punkter hos oss. Da er det bedre å skifte sittestilling; dvs finne en måte å lette noe av det kroppslige presset fra sittestillingen. I Acem-meditasjon er det intet ideal å bli sittende urørlig gjennom meditasjonen. Man skal sitte så uanstrengt som mulig. I det ligger også at det kan være naturlig å endre stilling. Undertiden kan man være i tvil om det dreier seg om spenningsoppløsende aktualiseringssmerte eller et ubehag som ikke skyldes bearbeidelse, men kroppslig belastning ved å sitte. Innenfra, opplevelsesmessig, skiller man ikke så lett mellom belastningssmerte og aktualiseringsubehag. Det subjektive tenker objektivt. Det er vanligvis enkelt å avklare om en smerte skyldes sittestilling eller aktualisering. Dreier det seg om kroppslig aktualiseringssmerte, den typiske meditasjonssmerte, er den stort sett borte i løpet av nærmest sekunder hvis man slutter å meditere og å åpner øynene. Etter et minutt eller to kan det bare være et minne. Kroppslig bestemt sittesmerte vil

Personlig erkjennelse gjennom meditativ aktualisering er tilgjengelig for langt flere enn eksklusive prosesser som analyse og terapi

derimot være der også når man slutter å meditere så lenge man forblir i sittestillingen. Det er primært en reaksjon fra kroppen, ikke fra uforløste sider i ens personlighet. Undertiden idealiseres det å holde ut med kroppslig belastningssmerte i meditasjon. Mange vestlige meditasjonsorganisasjoner er inspirert av østlige tradisjoner. De kan benytte sittestillinger som mennesker i f.eks. India (men ikke Kina) er vant til fra barnsben av, men som for andre etter noen minutter kan kjennes nokså ubehagelig. Innenfor en del tradisjoner, ikke minst zen, disiplin en del av metoden. Å bruke dette element av disiplin overfor personer som får vondt fordi sittestillingen er uvant, kan nærmest være kulturell misforståelse. Den kultursensitive lösning er å finne sittestillinger mer tilpasset det deltagerne er vant til. Å gjøre meditasjon til en kamp mot kroppssmerte indusert av sittestillingen, hindrer en fri flyt av bevisstheten og den innsikt som kan vinnes gjennom aktualisering. I det rent kroppslige sitteubehag venter ingen stemme som har noe å si en. Den kan mer overdøve og forstyrre meditasjonens psykologiske prosesser.

Meditasjonstid = aktualisering

Maharishi- eller TM-bevegelsens meditasjonsmetode Transcendental Meditasjon er en lydbasert meditasjonsform som i utgangspunktet har likhetstrekk med Acem-meditasjon. TM begrenser de to daglige meditasjoner til maksimum 20 minutter. En TM-lærer fortalte en utøver som senere skiftet til Acem-meditasjon: - Det kan være farlig å meditere mer. Lange meditasjoner er noe

man horer om fra munker i India og er kun for spesielt egnede. På et vis er dette sant selv om uttrykket "farlig" er for sterkt. "Uheldig" kan være mer treffende. TM-bevegelsen har ingen pedagogikk eller meditasjonspsykologi som hjelper utoverne til å takle aktualisering. Uten hjelp til å arbeide med aktualisering kan det rote til å meditere mer enn 20 minutter daglig. De forste 20 minutter med meditasjon gir avspenning som det vesentligste resultat. Den virkningen er velkommen og uproblematisk. De siste 10 minutter av en halv times meditasjon bidrar den vedvarende avspenningen til en forsiktig aktualisering. I lange meditasjoner vil aktualisering i perioder være en stadig mer vesentlig del av prosessen. Aktualisering har sammenheng med meditasjonens lengde. Mediterer man relativt kort, blir det mindre aktualisering. Én lang meditasjon gir betydelig mer aktualisering enn en tilsvarende mengde kortere meditasjoner. Aktualiseringen oker eksponensielt med den tid man tilbringer i den enkelte meditasjon. En tre timers meditasjon gir vesentlig mer aktualisering enn 6 x 30 minutter. Den nære korrelasjon mellom tid i meditasjon og graden av aktualisering, er en viktig grunn til at man ikke bør meditere for lenge på egen hånd. I Acem er rådet inntil én time for en selv. Ut over det kan meditasjon igangsette aktualiseringsprosesser man på egen hånd ikke så lett får tak på. Det er ikke "farlig", men kan bli lite meningsfullt.

Man forstår at relasjonen er vanskelig, men ikke ens eget bidrag aller minst hvordan man takler det: 50 ways to leave your lover

Mindfulness vs aktualisering

En fri oppmerksomhet tillåter det som på engelsk kalles "mind wandering". Hjerneforskning skal ha identifisert at i oppmerksomhetens randsone foregår reaktivering og bearbeidelse av lagrede minner i en emosjonell kontekst. Muligens kan man fortolke det slik at dette er en medisinsk og hjernefysiologisk beskrivelse av sider ved aktualisering. Hjernens naturlige hvileaktivitet er visstnok en strøm av tanker. Man behøver ikke gjøre noe for at spontanaktivitetene skal være i gang. Mind wandering gir biologisk avspenning og reduserer stress. Spontanaktivitetene avslutter og bearbeider inntrykk, forbereder oss på det som kommer og bidrar til å holde oss i gang. Enkelte forskere skal ha ment at omtrent halvparten av strøtanker er knyttet til noe trist eller motstandsfylt. Det kan være en av grunnene til at vi lett forsøker å styre spontanaktivitetene. Mange former for meditasjon oppfordrer til en eller annen grad av konsentrasjon som motvirker ledighet og dermed aktualisering. Mindfulness meditasjon er et uttrykk som favner vidt. En del av instruksen kan være at man skal være oppmerksom på det som er i sinnet. Noen betoner at man skal være orientert mot sinnets helhet. Aktualisering av det uerkjente kan typisk erfares motstandsfullt og fragmentert. Former for mindfulness meditasjon der man retter oppmerksomheten mot noe, også mot helheten i sinnet, kan motvirke aktualisering. Man styrer vekk fra det som kjennes vanskelig.

Mindfulness meditasjon som beskrevet her, kan innebære dimensjoner av styring. Det motvirker at man lar sponaktiviteten være der den er, uansett om det kjennes fint eller dårlig, fullstendig eller fragmentert, viktig eller forvirrende. Oppmerksomheten blir ikke så fri til å vandre og slippe til det som måtte komme uansett hva som allerede er der. Styring, også denne form for subtil kontroll, hemmer aktualisering. Dette kan være en av grunnene til at puste- og kroppsmeditasjon kan virke mindre aktualiserende enn en åpen lydmeditasjon som Acem-meditasjon.

Aktualisering vs overføring

I psykoanalyse er relasjonen mellom analytiker og pasient et sentralt arbeidsverktøy. Pasientens irrasjonelle sider investeres i forholdet til analytikeren. Terapeuten blir gjenstand for pasientens projiseringer og overføring. Pasienten og terapeuten uttrykker spenningene gjennom ord. I Acem-meditasjon manifesterer det irrasjonelle seg gjennom spontanaktivitetene, og særlig gjennom de handlinger og løsningsforsøk man kan ledes inn i, og ens rasjonaler, begrunnelser, for disse. Fordi aktualisering i meditasjon finner sted i de daglige meditasjoner på egen hånd, er personlighetsbearbeidelse i meditasjon mye mindre ressurskrevende. Man trenger ikke en terapeut én eller flere ganger i uken. Det sentrale er ens daglige selvadministrerte meditasjoner og diskusjon av ens meditasjon fra tid til annen. Man trenger samtale og veiledning for å forstå egne aktualiseringsprosesser. Den andre representerer

et alternativt perspektiv som ikke er nærsynt og fanget av ens blinde punkter. Den funksjonen fyller også en terapeut. Men i Acem-meditasjon er ikke relasjonen til den andre arbeidsverktøyet eller det psykologiske materiale man arbeider med. I terapier som arbeider med overføring, kan man ikke skifte fra en terapeut til en annen. Man må holde seg til den terapeut der overføringen er aktivert. Aktualisering skjer i ens indre og i ens meditasjoner. Det materiale den bringer frem, er ikke avhengig av bestemte personer og kan drøftes med mange forskjellige.

Personlig erkjennelse gjennom meditativ aktualisering er tilgjengelig for langt flere enn eksklusive prosesser som analyse og terapi. For å forstå aktualisering trenger man veiledning og tilegnelse av meditasjonspsykologi. Men den viktigste innsats skjer i ens egne meditasjoner som ikke forutsetter mer enn en viss ytre stillhet.