Ole Gjems-Onstad
Meditasjonslærer i Acem. Professor emeritus rettsvitenskap.
"Alle" i den vestlige verden har hørt om Sisyfos - et kollektivt mareritt.
- eller ja, takk, begge deler!
Den greske myten Sisyfos inneholder mer enn den essensen som har skrevet seg inn i den vestlige bevissthet. Sisyfos er blitt et eget ord eller begrep; en merkelapp på et evig gjentagende og håpløst slit; et trøsteløst livsprosjekt som alltid går galt. Sisyfos hadde røpet noen av gudenes hemmeligheter. Den øverste guden, Zevs, ga ordre om at Sisyfos måtte straffes for all tid. Dødens dommere viste Sisyfos en stor sort granittblokk. Den skulle han rulle opp en bratt bakke med løst underlag for så å la den trille ned på den andre siden. Men Sisyfos som fortsatt avsoner sin evige
straff, har aldri klart dette. Hver gang han nærmer seg toppen, overvelder vekten av stenen ham. Taket glipper, stenen velter ned bakken og han må begynne på nytt igjen. Dette mytiske bilde av en evig ulykksalig gjentagelse har festnet seg i den kollektive bevissthet som uttrykk for en allmennmenneskelig erfaring. Man kan tidvis ha følelsen av at livet er en straff eller en evig rundgang, fullt av oppgåver som føles meningsløse, uløselige og overveldende. Man er fanget i en gjentagelse man ikke ser noen vei ut av. Man kommer ikke videre, kan ikke bryte ut.
Aktualiseringen slutter aldri, uansett hvor mange år man har meditert. Tvert imot, Acem-meditasjon taper ikke effekt over tid Fra vi kommer inn i det voksne liv, ofte fra slutten mye gjentagende ved seg. Vi fanges, synkverves -
Det selvopptatte dyret
Et ofte stilt spørsmål er hva som kjennetegner mennesket i forhold til dyrene. Et halvt ironisk svar er selvopptatthet. Fra tidenes morgen har mennesker spurt hvem vi er, hvor kommer vi fra, hva styrer våre liv. Spørsmålene er filosofiske, religiøse, kollektive eller universelle; men også psykologiske, personlige og individuelle. Sisyfos kan bidra til å forklare hvorfor vi stadig spør. Som menneske kan man føle seg fanget, dømt til en eller annen gjentagelse, til en streven som ikke fører frem, til ikke å forstå det man så gjerne ville. av tenårene, leter en del etter svaret på spørsmålet om hvorfor våre blindveier, feil og nederlag har så og gjentar. Vi føler oss fanget av et slags psykologisk, usynlig edderkoppnett, men forstår ikke hva og hvorfor. Albert Camus antydet i boken Sisyfos at Sisyfos' skjebne var så låst at eneste vei ut var selvmord. De eneste positive øyeblikk i Sisyfos' liv måtte i følge Camus være når han gikk ned bakken etter stenen. Da må bevissthetens klarhet ha slått gjennom og vist ham hvor fanget han var! Perspektivet verken positivt eller vekstorientert. Tankegangen i dette Dyade er annerledes. Aktualiseringsprosesser i meditasjon gir mulighet for å vinne den innsikt som gjør at gjentagelsen kan brytes. Aktualisering i Acem-meditasjon kan bidra til selvforståelse, til å fri seg fra Sisyfos i eget liv, til å se mer av edderkoppnettet og dermed kunne vikle seg ut av det.
Et større kongerike!
Mytene og eventyrene om prinsen, eventyreren, helten eller Askeladden som overvinner en rekke utfordringer, hindringer og farer, synes å gå igjen i nær sagt alle kulturer. En psykologisk tolkning er nærliggende. Mennesket kan leve et liv som favner stadig mer. Innsikt og selvforståelse er mulig. Men for å slippe til den himmelen i sitt liv må man våge den smerten selvinnsikt og indre konfrontasjon krever. Til tider er det en krevende vei. Man føler man ikke kommer videre, at man bare gjentar det man alltid har gjort; at ens egen Sisyfos er tilbake. Men eventyrene og mytene er klare nok: Bare man ikke gir seg, venter det en belønning. Heltene er ikke bare snarrådige, til dels supersterke og superintelligente; de er også klare i sin motivasjon: De gir seg ikke. De tror på det å komme videre. De vet hva det gjelder. Aktualisering er et sammensatt tema. Man møter sin Sisyfos, men stenen ruller ikke alltid ned. Man beveger seg fremover.
Personlighetens uerkjente sider
Aktualisering betyr at uforståtte dimensjoner i ens psykologi manifesterer seg i meditasjon. Dermed kan man få et forhold til skjulte deler av seg selv og vinne nytt perspektiv på hvem man er. Men det er ingen selvfølgelig automatikk at den enkelte kan nyttiggjøre seg aktualisering som del av sin meditasjonsprosess. Aktualisering er et sammensatt fenomen som periodevis kan oppleves belastende. Den mediterende trenger veiledning for å kunne bruke aktualiseringens
Praktiserer man Acem-meditasjon regelmessig, vil aktualisering være del av en meditasjonsprosess. Men aktualisering dreier seg om allmenngyldige aspekter ved den menneskelige psyke. Aktualisering viser at den narsissistiske drøm er en illusjon - utopien om at livet stort sett kan være godt og greit. Berikende livsfylde, å favne mer helhet, krever evne til også å møte det vanskelige. De viktige livserfaringer er til dels dem der livet tok fatt i oss. Den gode meditasjon er som det gode liv. Det er berikende, forankrer, gir erkjennelse og vekst. Det er ikke friksjonsfritt; men hva slags liv - eller meditasjon - ville det være?
Mot kjøreretningen
I forhold til samtidskulturen er aktualisering nesten lik den spennende utfordring å bevege seg mot kjøreretningen i en travel enveiskjørt gate. Samtidskulturen har et vell av virkemidler for å styre unna det uerkjente i oss, fra hverdagsdrinken over til et arsenal av piller og rusmidler. Lykkepille-kulturen gjør det ikke vanskelig å markedsføre personlighetsutvikling, så lenge man fokuserer på resultatet og ikke veien frem. Aktualisering er verre. Den kjennes ikke bare positiv, gir ikke bare helhet, vekst og utvikling ("velsignelse"), men kan også provosere og i perioder utfordre ("forbannelse"). Men motstykket, lykkepillen, er en illusjon. I øyeblikket kan vi glemme, få avstand til ubehaget, slippe vekk. Så ruller stenen ned igjen. Virkeligheten er tilbake
- sammen med behovet for ny hjelp til å komme vekk. Avspenning og overskudd er greit å markedsføre som resultat av meditasjon. Hvem vil ikke ha det? Mer krevende er det å forstå at avspenningen kan bli dypere og overskuddet større, hvis man kan komme i et arbeidende forhold til hvordan man blokkerer egne ressurser. Aktualiseringen kan bidra til det. Men dette skjer nettopp ved at man fanges av sine begrensninger for så å kunne bli dem bevisst. Alkohol er umiddelbart greiere enn aktualisering. Den virker med en gang. Det samme gjelder stimulerende midler som skal kvikke oss opp. Straks er trettheten mer på avstand. Men slike stimulerende midler endrer dypere sett ingenting. Trettheten er ikke fjernet fra muskulatur eller et sted der inne i sinnet. Men stimulerende midler kan så lenge de varer dytte trettheten bort - inntil den igjen ruller inn over oss. Alkohol og piller stiller ingen krav - og forandrer heller intet i positiv retning. De gir avspenning i øyeblikket, men på sikt ingen prinsesse, intet kongerike, ikke mer helhet som menneske.
Dyade-forfatter
Ole Gjems-Onstad, f. 1950, har undervist skatterett ved Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Kurslærer i Acem.
Sidetekster
Aktualisering i meditasjon
Acem-meditasjon utføres sittende med lukkede øyne mens man uanstrengt og ledig gjentar en metodelyd i sinnet. Anbefalt meditasjonstid er 2 x 30 minutter daglig. En forutsetning for aktualisering i Acem-meditasjon er at sinnets spontane prosesser tillates å være uten styring og kontroll. Aktualisering er et resultat av prosessens åpenhet, ikke-styring og ikke-konsentrasjon. Aktualisering innebærer at uerkjente sider ved personligheten gjør seg gjeldende i meditasjon. Formene på aktualisering kan variere i det uendelige alt etter ens personlighet. Man kan bli rastløs, bli opptatt av å kontrollere det som kommer, kjenne irritasjon eller engstelse osv. Ens eget blir tydeligere fordi man er mer åpen og lar spontanaktivitetene få mer frihet enn i hverdagen. Samtidig er det ingen andre der, ingen å skylde på. Det er ens eget handlingsmønster som gjør seg gjeldende. Utfordringer man møter i meditasjon, skjer i et beskyttet rom. Det kan være ubehagelig å kjenne på f.eks. utålmodighet, rastløshet eller uro. Men det midlertidige indre ubehaget blekner i forhold til konsekvensene av ens psykologisk blinde handlinger i hverdagen. Har man f.eks. stadig latt mindreverdet bestemme, kan man ha endt opp med et trangere liv enn man behøvde. Det ufullbyrdede liv er en belastning - og mye verre enn enkelte triste stemninger i en meditasjon. Acem-meditasjon kan dra frem egne smertelige selvbilder. Det kan i øyeblikket vekke motstand. Men klarere å se disse selvbildene kan begrense deres innflytelse over ens liv. Dette er aktualiseringens sentrale dynamikk. Det som er der, kan bli tydeligere. Dermed kan vi se det, forstå det og få innsikt til å endre.
Yoga og aktualisering
Ledighet er en sentral forutsetning for aktualisering. Meditativ yoga som undervises i Acem, kan gjøre en mer smidig og bidra til mer åpen muskulatur og kroppslig sensitivitet. Andre former for yoga som gymnastikk-yoga, power-yoga osv. kan styrke muskulatur, samt gjøre den mykere, men betoning av styrke og hurtighet bidrar ikke til en aktualiserende prosess. Acem-meditasjon og meditativ yoga har nær sammenheng og beriker hverandre. Meditativ yoga forsterker prosessene med aktualisering. Men de blir også greiere og mindre brysomme. Det er en fordel å benytte yoga sammen med meditasjon, spesielt langmeditasjoner. Yoga-øvelser stabiliserer, øker sensitiviteten, særlig den kroppslige, og balanserer de rent kroppslige reaksjonene på å sitte lenge og meditere. Den som praktiserer yoga, "tåler" og kan nyttiggjøre seg mer meditasjon. Enhver som tar meditasjon på alvor, kan ha glede av å beherske det verktøy meditativ yoga representerer. Å veksle mellom meditasjon og yoga bidrar til balanse og letter veien innover. Men ingen yoga-øvelser, verken hver for seg eller i sekvens, starter en aktualisering. Uforstått blir aktualisering noe å unngå. Med en riktig pedagogisk tilnærming kan aktualisering gjøre at ens daglige meditasjoner over tid gir personlighetsutvikling.