Forskerne er i ferd med å gjenoppdage vårt indre tankeunivers, strømmen av tanker.
eller distraksjon? - om spontane tanker, forskning og mental helse Forskerne er i ferd med å gjenoppdage vårt indre tankeunivers, strømmen av tanker. Og som med andre nye forskningsområder er de fortsatt i en fase der de krangler om det de ser. Ny forskning viser at de spontane tankene er med oss overalt. Senhøstes 2010 kom en litt uvanlig, kort artikkel på trykk i Science, et av verdens mest prestisjefylte naturvitenskapelige tidsskrift. PhD-studenten Matthew Killingsworth hadde sammen med professor Daniel Gilbert ved Harvard University laget et nettsted, trackyourhappiness.org, hvor folk kunne registrere seg, svare på en del spørsmål om seg selv, og deretter nedlaste en App på sin iPhone. App'en fungerte slik at den ga et lite signal noen ganger hver dag, da skulle man bruke et minutt på å besvare noen få enkle spørsmål om hva man holdt på med i øyeblikket, hvilke tanker man hadde, og hvordan man hadde det. I artikkelen beskrev de resultatene fra ca 5000 brukere av Appen, i alder fra 18 til 88, fra 83 ulike land og 86 ulike yrkeskategorier, som til sammen hadde gitt ca en kvart million svar. Med moderne forbrukerteknologi hadde de på en enkel måte fått tilgang til et langt høyere utvalg av personer enn det andre studier av menneskers tanker og aktiviteter til da hadde oppnådd.
En av de viktigste konklusjonene av arbeidet formulerte de slik: "The human mind is a wandering mind". I gjennomsnitt fant de at 47 % av tiden tenker vi på noe helt annet enn det vi egentlig holder på med. De så på en lang rekke aktiviteter, som å sove, arbeide, lytte til musikk, stelle seg, lage mat, leke, gå tur, etc. De fant bare én enkelt aktivitet som var forbundet med mindre enn 30 % av tiden brukt til å la tankene vandre, og det var å ha sex. I tillegg til det svært store antall personer de baserte sine konklusjoner på, har denne studien en annen styrke som overtrumfer alle tidligere laboratoriestudier av "mind wandering" (tankevandring), som det kalles, nemlig at de registrerte det faktiske, daglige livet til forsøkspersonene, ikke en komplisert laboratoriesituasjon. Så uvanlig og uortodoks en slik artikkel enn kan virke i ett av vår tids tyngste naturvitenskapelige tidsskrift, representerer
den et bemerkelsesverdig skifte i fokus for psykologisk forskning. Spontane tanker, eller "mind wandering", er i vinden som aldri før. Det snakkes nå om "The Era of the Wandering Mind". Dette står i skarp kontrast til hvordan det har pleid å være tidligere. Faktisk har det så å si ikke vært noen vitenskapelig interesse for denne delen av sjelslivet i det hele tatt, frem til midten av 1970-tallet. I de femti årene fra 1925 til
lhvd rs. cocn o —<cm rn to cno-<r.j lti tor-A. od cncz» lhld r--. cocn Or-tc-im lh to r.jcjr-jcjMfnrnrnmmrnrnrnnrG-i-trrrrrr -rt •rt -rfL«-iLriij-iij"iLnLriLriLriLnLnuz>ix>'x>'x>'x>>o'X''X"x>>or--.r--.r--.r^.r--.r--.r--_r--_r--.r--.ODOD030ooococi3u3coco tH t-ItH t-< t-It-I-H-H tH.Ht-< tH tHt-< t-< T-iTH tH
1974 er det i offisielle statistikker bare registrert 10 vitenskapelige artikler om dette emnet, dvs én artikkel år om annet, i gjennomsnitt hvert femte år. Lenge la psykologen Skinner og andre adferdsforskere et lokk over all interesse for indre tanker og opplevelser. Men siden begynnelsen av 90-tallet har interessen økt påtagelig, de siste par årene har
L•' lllll LIli cn o-h cm lci co cn o t-icm m xfin to r-x.cc cn •—-t-» cm rnxj- Ln •x»r--. oo cno cm ro -rf into rx. cocn cz>,-«cm cn xftHt-H-H-HrH tHtH r-l r-t—I tH tHCM fM tM OJfM CM CMnl CXI CM
Søk i Thomson Reuters' Web ofScience 15/2 2014 på vitenskapelige artiklersom har ett ellerflere avfølgende tema: "mind wandering", "stimulus independent thought", "day dreaming", "fantasij proneness", "task unrelated thought", "spontaneous thought", "spontaneous cognition", eller "stream of consciousness". I 2013 ble disse artiklene sitert i til sammen 3000 vitenskapelige artikler.
Jeg har ennå etter 35 år aldri møtt en mediterende som har kunnet bekrefte at vedkommende har klart "kunststykket" å tømme sinnet for tanker
det vært publisert ca 70 artikler i året om spontan tankevirksomhet. En del av forklaringen på dette er utvikling av ny teknologi som har gjort det mulig å studere aktiviteten i hjernen hos våkne, mentalt aktive mennesker. Men uavhengig av forskerne, vi andre har hele tiden visst at vi opplever et rikt indre tanke- og følelsesliv, som synes å være med oss gjennom hele vår våkne tid, ikke sant? Som en ni-åring sa: "Tankene pleier å dukke opp når jeg ikke har noe å gjøre, når jeg kjeder meg, eller kanskje mens jeg snakker med noen. Hvis de kommer mens jeg prøver å gjøre matte, for eksempel, er de litt irriterende. Jeg liker som oftest å ha dem, men det kan også komme tanker som jeg ikke liker å ha."
Nettopp her ser vi et dilemma: Spontan tankevirksomhet kan være underholdende, og bidra til kreativitet, men kan også distrahere fra viktige oppgaver og kan til tider ha preg av "negative" tanker om ting vi helst ikke vil ha i sinnet. Skal vi være kategoriske, kan vi tenke oss tre ulike måter å betrakte spontane tanker på: (1) De er unyttige men harmløse. (2) De er unyttige og uheldige for oss. (3) De er nyttige og hjelper oss til å forstå ting bedre. Kanskje er det slik at de fleste av oss er vant til å vurdere spontane tanker etter alternativ (1), en del kunstnere ville kanskje velge alternativ (3), mens en del mennesker som er veldig opptatt av å prestere på høyt nivå, for eksempel innen idrett eller i akademiske fag, kan ha tiltro til alternativ (2)? Eller kanskje tenker vi at virkeligheten er for nyansert og sammensatt til
at det går an å velge ett slikt perspektiv? Uansett, dette er spørsmål en del psykologer og leger i vår tid prøver å finne ut av. Kanskje er det også slik at ulike mennesker og forskjelligekulturerkantenderetilåsepåspontane tanker mest etter ett av disse alternativene fremfor de to andre. Hvordan en kultur forholder seg til dette spørsmålet, kan ha betydning for en rekke forhold: ledelse, barneoppdragelse, undervisning, mellommenneskelig samvær, kunst, etc. Dette spørsmålet er på en eller annen måte underliggende i de fleste numre av Dyade. For eksempel kan en klasseromssituasjon bære preg av å holde seg strengt til temaet (jfr. for eksempel uttrykket "flere byer i Belgia" fra Alexander Kiellands roman), eller på den andre siden gi rom for spontane kommentarer og spørsmål fra elevene. Interessant nok er meditasjonsforskning for tiden trukket inn i dette spørsmålet. Da jeg første gang lærte å meditere som 20-åring, var responsen fra en av mine venner: "Da har du lært å tømme sinnet ditt helt for tanker!" Dette stemte ikke med min egen erfaring, og jeg har ennå etter 35 år aldri møtt en mediterende som har kunnet bekrefte at vedkommende har klart dette kunststykket. Men vi skal videre i denne artikkelen se bl.a. på hvordan meditasjonsforskning og annen psykologisk forskning forholder seg til spontane tanker.
Det er mye forskerne er enige om: De vandrende tankene står i et bestemt forhold mellom oss,
Tankevandringen er nært knyttet til hvordan vi emosjonelt har det, hvordan vi føler oss
verden rundt oss, og tiden. Først og fremst er de tanker som kommer uavhengig av en bestemt ytre eller indre oppgave som skal utføres. De kommer i det hele tatt uavhengig av det som til enhver tid foregår rundt oss. Men de forekommer hyppigere mens man kjører tog, leser, eller ved andre aktiviteter som krever lav årvåkenhet. De er ofte mentale tidsreiser, dvs. de preges av innhold fra fortid eller fremtid som har betydning for oss. Dernest, sier forskerne, er tankevandringen omskiftelig og befatter seg ikke med ett enkelt tema lenge om gangen. Tankene hopper spontant fra det ene til det andre. Når popper de tilfeldige, vandrende tankene opp? De kan komme når som helst, men oftere når man ikke er engasjert i oppmerksomhetskrevende arbeid enn når man holder på med en oppgave. Men som vi alle har opplevd, de kan også være "uvelkomne gjester", komme forstyrrende inn i sinnet når vi egentlig trenger å konsentrere oss om andre ting. Etter perioder med mye tankevandring vil man huske mindre av hva som foregikk i omgivelsene, fordi man har vært opptatt med de spontane tankene. De vandrende tankene skaper en slags buffer mot omgivelsene. Mens hjernen er opptatt med tankevandring, vil vi oppfatte ytre sanseinntrykk på en mindre detaljrik måte. De gjør oss dermed mindre årvåkne, sier noen forskere. Og årvåkenhet er en bra ting. Andre vil si at vi også har behov for oppmerksomhet innover i eget sinn, så å si for å kjenne på hvem vi er og hvor vi står. Tankevandringen hjelper oss til det, vil de si.
Mens tankevandringen er en flyktig tilstand når den opptrer, dvs. den forsvinner like lett og spontant som den kommer, er den et stabilt og vedvarende trekk hos oss. Sagt på en annen måte: Vi er stort sett født slik at vi har en sterk tendens til tankevandring, men vi tankevandrer ikke nødvendigvis så lenge om gangen. Tankevandringen er nært knyttet til hvordan vi emosjonelt har det, hvordan vi føler oss. Følelsene setter sitt preg på innholdet i tankene. De spontane tankene forekommer hyppigere hos nedstemte eller deprimerte personer. Her skiller ulike forskere lag: Noen ser på tankevandringen som en nyttig, bearbeidende eller kreativ aktivitet som hjelper oss til å komme ut av depresjonen, finne nye livsløsninger. Andre forskere ser på tankevandringen som et problem, at tankene kverner rundt og rundt de samme tingene uten å slippe taket, dvs. tankene bidrar i seg selv til å holde oss fast i depresjonen. Reduser disse tankene, sier de, og du reduserer noe av årsaken til depresjonen.
Tilbake til iPhone-studien til Killingsworth og Gilbert. De så ikke bare på hyppigheten av tankevandring, men også på hvor glade eller ulykkelige forsøkspersonene til enhver tid var. I gjennomsnitt, viser studien, er vi litt mindre lykkelige under tankevandring enn når vi glemmer oss selv under fordypelse i en oppgave eller en aktivitet. Men også under tankevandring vil sinnsstemningen variere. 142,5 % av responsene under tankevandring tenkte deltagerne på hyggelige ting, i 31 % tenkte de på
Vi ønsker vel alle å være skjerpet, kunne prestere godt til enhver tid?
nøytrale ting, og i 26,5 % tenkte de på ubehagelige ting. Og, sier de, i gjennomsnitt er vi litt mer glade i perioder hvor vi ikke har tankevandring, og litt mer ulykkelige i perioder med tankevandring. Studien til Killingsworth og Gilbert, sammen med det faktum at deprimerte og nedstemte personer lettere blir distrahert av sine egne tanker, har ført til at en del forskere tenker at tankevandring er uheldig, dvs. tankevandring er knyttet til nedsatt sinnsstemning.
Fra en helt annen kant, nemlig en del meditasjonstradisjoner med røtter i buddhistisk kultur, ser man på tankevandring som noe som skal reduseres under meditasjon. Dette siste har i de senere år kommet til å sette sitt preg på mye forskning om mindfulness-meditasjon. Men hittil er det ikke publisert noen artikler som påviser fråvær av tankevandring under meditasjon. Tvert imot, i en studie, publisert i 2011 av Hasenkamp og medarbeidere, ble det for eksempel registrert ny forekomst av tankevandring i gjennomsnitt hvert 80. sekund hos relativt erfarne mindfulness-mediterende i løpet av en 20 minutters meditasjonsperiode. La oss se på hvordan mindfulness-forskere vurderer tankevandring. Dette ble i fjor drøftet i en har spontane tanker en rekke viktige funksjoner i oversikts-artikkel av Sood og Jones ved Mayo Clinic i USA. Vurderingene deres kan sammenfattes slik: Først og fremst er de opptatt av det fenomenet som vi har nevnt over, at tankevandring kan bidra til redusert årvåkenhet. Og hvem ønsker vel å ha
lav årvåkenhet, være mindre påpasselige, osv? Vi ønsker vel alle å være skjerpet, kunne prestere godt til enhver tid? Vi ønsker i hvert fall ikke å sløve bort tiden og være lite oppmerksomme. Dernest henviser de til studien av Killingsworth og Gilbert, som vi omtalte over, og påpeker at vi er mindre lykkelige når tankene vandrer. Og alle ønsker vel mest mulig lykke? Innholdet i den indre dialogen under tankevandring tenderer til å rette seg mot negative grublerier, sier de. For mye grubling gir økt risiko for depresjon. Et sinn som vandrer ut av øyeblikket og situasjonen her og nå har større sannsynlighet for psykisk sykdom og vedvarende stress. Med andre ord, sier de, tankevandring har en stor kostnad, nemlig økt stress som kan gi grobunn for psykisk sykdom. Til slutt er de opptatt av at tankevandring forstyrrer læringsprosesser. Tenk bare på hvordan du i sin tid på skolen kunne sitte og sløve bort timen ved å la tankene flyte til helt andre ting enn matteformlene på tavlen?
Dette høres relativt alvorlig ut! Men andre forskere tar et annet standpunkt. Christoff, Gordon og Smith ved Universitetet i British Columbia i Canada vurderer tankevandring på denne måten: "Snarere enn å være en fåfengt og unyttig mental aktivitet, menneskelig psykologi, hvor den viktigste kanskje er konsolidering og re-konsolidering av tidligere og nåværende erfaringer i forhold til hva som er viktig for oss i øyeblikket og våre følelsen"
Kanskje harde emosjonelle sidene av tankene fått for lite oppmerksomhet?
Andre forskere igjen har hevdet at spontane tanker gjør oss tilpasningsdyktige og dermed gir oss en fordel i kampen om tilværelsen, ved å lage en helhetlig forståelse av nåtidige, fortidige og fremtidige erfaringer. De mener, med andre ord, at tankevandring gjør det lettere for oss å lære av, gjøre bruk av tidligere opplevelser for bedre å møte fremtidens utfordringer. Dette er i tråd med hva hjerneforskere som Marcus Raichle hevder (se intervju i dette nummeret av Dyade). Ytterligere andre forskere beveger seg i samme retning når de hevder at tankevandring gjør det lettere for oss å bruke ledige stunder til å bruke tidligere erfaringer når vi planlegger fremtiden og når vi skal bevege oss i et komplekst sosialt landskap. I dette perspektivet er tendensen til tankevandring noe som er biologisk utviklet, så å si nedlagt i genene våre, slik at vi kan bruke "utenomtid" til å hevde oss bedre i konkurransen om knappe ressurser. Hvorfor handler da så mye av vår tankevandring om tilsynelatende unyttige sosiale hendelser og situasjoner, og ikke i mye større grad om å dekke våre primære behov ved for eksempel å skaffe mat? Jo, vil disse forskerne hevde, fordi vi er flokkdyr som organiserer oss i komplekse samfunn og kulturer. Det er dette som er den primære arenaen vår, det er i den sosiale arenaen vi skal befeste vår plass i fellesskapet og konkurrere om sosial posisjon og ressurser. Derfor er vi i de spontane tankene ofte opptatt av oss selv i sosiale situasjoner.
Mange forskere og behandlende leger og psykologer hevder at de spontane tankene også kan være en ressurs i terapi. Psykoanalysens "frie assosiasjoner" er vel kjent og drøftes i en annen artikkel i dette bladet. Det samme gjelder Acem-meditasjon, der tankevandringen fristilles, dvs. "spontanaktiviteten" får løpe mest mulig uhindret. Begge deler gjøres med tanke på å redusere effekten av stressende opplevelser og løse opp i emosjonelle spenninger. Over tid vil slike prosesser kunne modifisere enkelte personlighetsstrukturer, hevdes det.
Mye av debatten om tankevandringen har et "kognitivt" preg. De tankeprosesser forskerne omtaler, er som regel de klare, intellektuelle tanker. Det er snakk om "årvåkenhet" og å "lære av erfaringer" og å "planlegge for fremtiden". Kanskje har bl.a. de emosjonelle sidene av tankene fått for lite oppmerksomhet? Lite forskning omhandler dette. Men en nesten glemt studie av en amerikansk masterstudent (Patton) tar imidlertid for seg spørsmålet om frihet i tankevandringen kan ha en rolle i å bearbeide vanskelige følelser. Forskerne fikk tak i en rekke frivillige personer som fikk beskjed om å gjøre noen skriftlige oppgaver i et forsøksrom på universitetet. Disse oppgåvene var imidlertid ikke den egentlige årsaken til at de var der. Mens de' holdt på med oppgaveløsningen, kom en "professor type" i hvit labfrakk inn og kom med en klart fornærmende kommentar til dem.
Etter at de var ferdige med å løse oppgåvene, ble de alle fordelt til en av tre ulike grupper. I den ene gruppen ble forsøkspersonene vist en rekke bilder av nøytrale, vanlige situasjoner og bedt om å la tankene flyte omkring disse bildene. I den andre gruppen ble de vist bilder av aggressive mennesker og situasjoner og bedt om å la tankene flyte omkring disse. Den tredje gruppen ble involvert i helt andre ting som hindret dem i å tenke over eller fantasere om det som hadde skjedd. Senere ble de undersøkt ved spørreskjema om bl.a. følelse av sinne. Den tredje gruppen, som ble forhindret i å la tankene kretse omkring fornærmelsen, hadde langt høyere aggresjonsnivå enn de to andre gruppene, som hadde fått mulighet til å la tankene flyte. Studien konkluderte med at tankevandring kan hjelpe til med å regulere følelser, slik at man kan få et litt endret perspektiv på opplevelser som stresser en.
Det er helt klart mye forskning som tyder på at tankevandring er viktig for oss. Det er ikke bare sløvt tidsfordriv når de spontane tankene popper opp i sinnet. Det er også en vanlig, allmenn erfaring at det å la tankene flyte fritt når vi for eksempel går tur, gjør at vi føler oss bedre etterpå. Dette utnyttes bl.a. i en del meditasjonsformer, kalt ledig meditasjon (på engelsk: nondirective meditation). Kanskje har vi enda større behov for å la tankene vandre omkring litt vanskelige
temaer når vi har små eller store problemer i hverdagen. Det vil ikke si det samme som at det er uheldig å gjøre det, snarere tvert i mot. På den andre siden er det ikke overraskende også slik at sykdom i hjernen på ulike vis kan komme inn og påvirke tankestrømmen, sette sitt preg på både innhold og måten tankene vandrer på. Noen hevder at uheldige former for tankevandring kan virke negativt inn på oss og vår helse. Andre vil si at det er lite som tyder på at det er tankevandringen i seg selv er årsak til disse tilstandene, men det er mye som tyder på at tankevandringen blir et substrat for, eller påvirkes av, ulike psykiatriske og nevrologiske sykdommer. Kanskje finnes det ikke noe endelig svar på om tankevandring er bra eller uheldig for oss? Det er situasjonsbetinget. Det kommer an på så mye annet. Og kanskje handler det også om et verdispørsmål, hva ønsker vi å bruke denne konstante strømmen av tanker til? Men det som nå er ugjendrivelig vist, er at tankene vandrer, gjennom døgnet, i nesten halvparten av tiden. Dette er noe vi alle kan kjenne oss igjen i, men som i liten grad har vært belyst av forskning før i den senere tid. Det har vært et stort sprik mellom det vi alle opplever, og det bildet vi tidligere har fått gjennom forskning. Dette er nå i ferd med å rette seg, og feltet blir møtt med stor allmenn interesse. II
f I
- ~i "W
r F wBMLw I 1f Wb ' / fUrri'- «JW: « ' WFpi.aH ’ WW>-k j / 'i f • fc- w/
> 'WéS %\ IÄtfWW - --w <i 2*« "‘S ’
Ha 'Ébve /'' I rRÄ 1
Lege og hjerneforsker. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Redaktør for et kommende temanummer av tidsskriftet Dyade om psykedelika. Han har tidligere engasjert seg i offentlig debatt om cannabis. Han har også lang erfaring med å praktisere og undervise i Acem-meditasjon.