Ikke bare gjøre, men være

Av Borghild Glosimot

Mitt første møte med yoga var i 2000. Det dukket opp et tilbud på mitt lokale treningssenter, og jeg ble anbefalt dette som et supplement til styrke- og kondisjonstreningen jeg ellers bedrev.

Jeg ble introdusert for en treningsform som hadde et annet fokus enn det jeg var vant til. I salen var det dempet belysning, ofte levende lys, noen ganger musikk og instruktøren snakket alltid med dempet stemme. En behagelig atmosfære. Vi lå på hver vår matte og fikk instruksjoner i å puste slik at lydene minner om lyder fra havet. Med ett var jeg midt i en ny og spennende verden.

Lenge var jeg fornøyd med instruksjonene som ble gitt og at det alltid var rom – bokstavelig talt – for alternative øvelser hvis noen hadde "vondter" eller andre begrensninger. Det ble undervist i mange yogaretninger, slik at takhøyden var stor for ulike syn og opplevelser. I det hele tatt var det lav terskel og nokså avslappet.

Timene var preget av ro og stillhet – på tross av at det ikke ble satt ord på mye av det som for mange antagelig rørte seg på innsiden. Etter timene følte jeg meg likevel alltid avspent, avstresset og balansert. I mitt indre var jeg også roligere.

Forførende og tiltrekkende, men likevel mangelfullt

Opplevelsen av å være til stede i egen kropp var både spennende og krevende. Like fullt som jeg ble mer glad i meg selv, var det likevel noe som manglet, uten at jeg klarte å sette fingeren på akkurat hva. Jeg hadde bare en vag fornemmelse av at det var mer til yoga enn dette. På tross av god veiledning og oppfølging på positurer og retninger, var det likevel ingen som sa noe om det andre. I retrospekt ser jeg at det jeg utøvet var yogagymnastikk.

Etter hvert dukket det opp stadig nye elementer på markedet: nye yogaretninger og nye trender. Yogabølgen fra LA (USA) kom som en farsott inn i det norske markedet. Den introduserte yoga i varme rom, yoga fra en slynge i taket, par-yoga, sakte-yoga, styrke-yoga – kort sagt yoga for alle – men var det egentlig det?

I takt med at fitnessyogaen var et faktum, ble jeg gående og gruble. Var dette det alle skulle drive med for tiden? Var yoga trening eller var det noe annet? Hvorfor ble yoga plutselig trendy? Hvor ble det av det opprinnelige budskapet som jeg trodde yoga handlet om, nemlig å roe ned, øke oppmerksomheten og tilstedeværelsen? Ville det egentlig være mulig å henge med på siste skrik, og samtidig være til stede i kroppen?

Selv om jeg bejublet at omtrent alle jeg kjente gjorde yoga i lunsjen, kjente jeg også på et snev av ambivalens. I stedet for å lytte innover, opplevde jeg at fokuset var der ute.

Økt prestasjonspress

Ytre påvirkning førte til en streben etter ikke bare å bli flink, men flinkere. Jeg ville bli mykere, smidigere, mer balansert, klare mer, gå dypere. Som et resultat av at yoga ble allemannseie, oppsto det også et kompleks inni meg. Løsningen ble å dra på yogaretretter for å fordype meg. Prestasjonsfokuset lå på lur: kunne jeg bli enda mykere, komme lenger inn i stillingene, og ville jeg klare å bli enda mer i balanse? Inni meg var det en kime til usikkerhet. Var det noe jeg ikke hadde forstått?

Fordypningen ga mersmak, og jeg reiste på flere retretter. Pusten, fleksibiliteten og smidigheten ble bedre. Samtidig fikk jeg innsikt i yogaens mystikk: Jeg lærte språket og kodene – chanting, tente lys, nesehorn, props og så videre. Yoga var salgbart og i min lengsel etter innsikt, kjøpte jeg det.

Det var fremdeles noe som manglet. Igjen opplevdes min yoga som noe hul. Budskapet som ble forkynt, var utenpå. Det som skjedde inni meg, ble ikke satt ord på. Det fantes ikke språk for hva som skjer når fysiologien roes ned, og man kommer nærmere det som skjer på innsiden. Jeg følte meg overlatt til meg selv. Var det bare jeg som følte det sånn? Var dette en del av det å gjøre yoga som bare jeg opplevde? Det kunne ikke stemme.

Yoga som industri og masseturisme

Stahet og utholdenhet førte meg til nok en retrett. Der møtte jeg industriens bakside: I takt med yogaens inntog i den vestlige verden, var dette blitt big business. Jeg innså at hvem som helst kunne arrangere og drifte en yogaretrett – uavhengig av kvalitet og erfaring.

Yoga var rett og slett blitt turisme for massene med store pengesummer involvert. Deltagere på søken etter noe i seg selv ble møtt med uforholdsmessige lovnader. Yoga kan kurere sykdom! Yoga vil fri deg fra depresjon! Yoga vil gjøre deg tynn! Yoga ble en religion. Jeg satt igjen skremt, sint og frustrert. I mine øyne var dette sprøyt. Igjen kom opplevelsen av en hulhet som stemte dårlig overens med mine forventninger. Jeg ble i tvil om yogalæreren var kvalifisert til å undervise, da hun utviste svært liten relasjonell kompetanse, ei heller kunnskap om alternative øvelser for skader og så videre.

Etter disse erfaringene, ble jeg svært bekymret for om det er nok kvalitetskontroll der ute. Jeg vet det finnes mange dyktige og høyt kvalifiserte yogainstruktører, men som med alt annet som øker i volum og kvantitet, vil det alltid være en risiko for at det går utover kvaliteten.

Dette ble et vendepunkt for meg

Jeg trengte å ta yogaen tilbake til det opprinnelige. En venninne hadde praktisert klassisk, meditativ yoga hos Norsk Yoga-skole (NYS) over en lang periode, med Anne Thomte som instruktør og leder av skolen. Jeg luftet mine frustrasjoner med min venninne, og hun gjenkjente ikke dette der hun gjorde yoga. Jeg ble invitert til å prøve, og kom således i kontakt med NYS. På dette tidspunktet hadde jeg lært å meditere gjennom Acem slik at jeg kjente en viss tillit til Acem som organisasjon. Nok en gang fant jeg meg selv på vei til retrett, denne gangen til Lundsholm, Acems retrettsted i Sverige.

Ikke bare gjøre, men være

Yoga med NYS ble en annerledes opplevelse; jeg ble tatt med inn i en verden fri for musikk, mystikk og røkelse. Lundsholm var åpenbart en destinasjon yogapolitiet ikke visste om – her var det idyll på ekte, fritt for siste juicekur og andre trendy tilbehør. Instruksjoner ble formidlet på en måte som jeg hadde lengtet etter, og øvelsene utført i sakte og rolig tempo.

Langsom, jevn utførelse gjorde at jeg mestret å være til stede i bevegelsen. Heller enn prestasjonsfokus, opplevde jeg at klassisk, meditativ yoga åpnet opp sansene i meg.

Det jeg hele tiden hadde savnet fra min tilværelse som yoganomade, ble endelig verbalisert: Viktigheten av avslappet tilstedeværelse i øvelsene. Vent på deg selv. Aksepter at dette er så langt du kommer i øvelsen. Ikke strev etter å komme lengst mulig. Vær romslig med deg selv og lytt innover. Vi har ulike utgangspunkt. Alle på sitt nivå i sin kropp. Ikke bare gjøre, men være. Ikke bare utføre, men legge merke til. Ingen prestasjon, men aksepterende selvivaretagelse. Blikk innover.

Tempo ned, oppmerksomhet opp

Formålet med klassisk, meditativ yoga-praksis er å styrke kropp og sinn, men til forskjell fra andre former for yoga, er det et større fokus på det meditative. Det er mer uttalt. Vi strekker og gir muskler og sener en ikke anstrengt forlengelse, noe som gir en avspenningseffekt. I annen type yoga med mer fokus på å komme lengst mulig inn i en stilling, mister man lett avspenningseffekten, og utfallet blir annerledes.

Ingen hadde snakket til meg om yoga på denne måten før. Jeg ble henført og fascinert av det rene og enkle, spesielt fordi jeg under min tidligere yogautøvelse hadde trodd at jeg hadde vært til stede, når jeg egentlig ikke var det. Ledighet og oppmerksomhet førte til at jeg landet og ikke lenger følte på verken prestasjonspress eller å finne ut av hva som manglet. Svaret lå i meg, og foran meg.

Produkter

Dyade 2018/3 Yoga - for stillhetens skyld

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.