Kjærlighetserklæring

Av Anne Thomte

Jeg begynte med yoga i 1978 da jeg som 18-åring startet på et kurs hos Norsk Yoga-skole. Det var vinter, og jeg hadde akkurat kommet hjem fra et års opphold i USA. Jeg var turner og danset moderne dans, og var derfor rimelig myk og i god form. Jeg elsket å bevege meg, og når kroppen var i fri flyt, nøt jeg livet i fulle drag.

Så kom yogaen til meg, flytende på en fjøl. Et yogakurs i nærheten av der jeg bodde. Jeg meldte meg sporenstreks på og møtte opp første kurskveld i et mørkt kjellerlokale sammen med 16 andre. Vi la oss ned på yogamattene og begynte rolig å puste store romslige pust. For første gang i mitt liv opplevde jeg stoffligheten og romsligheten i pusten min. Jeg kjente hvor godt det gjorde meg, og jeg fornemmet et fellesskap med alle de andre som lå der og pustet. Det var en slags konkret erfaring, men som allikevel ikke helt lot seg fange med ord og bevisstheten. Noe åpnet seg og gjorde verden større på et vis. Jeg var fortapt etter bare 3 minutter. Kjærlighet ved første åndedrag.

Jeg gav meg hen til pusten og yogalærerens milde og varme veiledning. Kroppen var som smør (den knirket ikke slik den gjør nå) og en ro seg innover meg. En ro som bredde seg inn i hele kroppen og videre inn i sjelen og hjertet mitt. Her trengte jeg ikke prestere, her var det ikke om å gjøre å vinne. I dette rommet kunne jeg være i kroppen min på mine premisser, med mitt utgangspunkt, med min kropp slik den var. Å strekke, å slippe, og å puste. Jeg var kommet i mitt rette element.

Så var det en uke til neste gang. Men jeg ventet ikke. Jeg kastet meg på denne bølgen av glede og satte av tid hver morgen. En time på et teppe i stuen var en rutine som ble skapt den gangen. Sommerjobben som kirkegårdshjelper og med jobbstart kl. 0700 ble ikke et hinder, for jeg var "in love" med yogapraksisen.

Så gikk det et par år med bare yoga, og så lærte jeg Acem-meditasjon. Det syntes jeg passet veldig godt sammen med yoga. Slik jeg opplever det, så er begge praksisene fra samme "familie". Klassisk, meditativ yoga er meditasjon på kropp. Det er kroppen som da er innfallsporten til ditt indre liv. Kropp og sjel er ofte forstått som to ulike verdener, men for meg i denne sammenhengen er det en og samme enhet. Hvis du vil arbeide med dine indre kvaliteter, så kan du også arbeide med kroppen. Alle mulighetene som er i oss bør få en sjanse til å komme til uttrykk gjennom våre liv. For å kunne ta imot og videreforedle dette, må vi kunne "lytte" innover med både kropp og sinn.

Jeg fortsatte min yogapraksis, og ingen dag gikk uten yoga i 7 år. Så var jeg så heldig å bli gravid. Det å gjøre yoga med barn i magen kjennes som er en stor gave for både mor og barn. Jeg ble roligere, og vi vet av forskningen at avspenning gagner fosteret på så mange måter. Under fødselen pustet jeg så godt at jordmor slo et slag for gravideyoga, noe som ikke var vanlig på den tiden.

Årene med småbarn ble utfordrende i forhold til yogarutinene. Men om det ikke ble hver dag, så fortsatte jeg med min yogapraksis i hele 16 år helt alene. Jeg gikk ikke på kurs og hadde ikke behov for flere øvelser. Rekkefølgen fra begynnerkurset varierte jeg etter hjertens lyst, selv om jeg alltid kom tilbake til den opprinnelige sekvensen. Det ble en reise i mitt eget indre. Hvorfor strevde jeg sånn i enkelte øvelser? Hvorfor hengte pusten seg opp i brystet? Hva var det som fikk meg til å gjøre øvelsene raskere og å hoppe over likstillingen? Osv.

Jeg fikk ikke nødvendigvis mange svar, men jeg lette, undersøkte, smakte på min egen motstand, pustet litt friere, slapp litt mere og for så å begynne på nytt igjen. Men denne gangen fra et litt annet perspektiv. Hele tiden kom jeg nærmere meg selv, min kropp, mine grenser, mine ressurser og mine begrensninger og utfordringer.

Hvorfor sluttet jeg ikke? For du må ikke tro at det var lett og behagelig bestandig. Det var dette "noe" som jeg allerede hadde erfart første gangen jeg gjorde yoga. Det åpnet opp kroppen min innover, slik at sjelen kunne vibrere og klinge litt friere. Det gav meg muligheten til større kroppslig og mental frihet. Jeg kunne gi mer og mer slipp på mine idéer om meg selv og verden rundt meg og heller bare oppleve meg selv og verden slik den var. Jeg kunne i gode stunder slippe alt og bare være. Da kunne det hende at det åpnet seg et rom som favnet alt og ingenting. Det var til slutt ikke jeg som pustet, men det pustet i meg, hele kroppen åndet slik at jeg fikk ny livsenergi. Men denne pustende friheten mistet jeg og gjenfant og mistet og gjenfant om og om igjen, en evig runddans som heldigvis ikke er slutt ennå.

Ute på 1990-tallet fikk jeg lyst til å gå på yogakurs igjen, og begynte hos den tidligere lederen av Norsk Yoga-skole, Anne Friis-Baastad.

Igjen ble jeg ledet inn i stillhetens underlige rike av en mild stemme som veiledet meg på nye måter. Det ble starten på en ny reise – en reise som yogalærer. Jeg kan ikke få sagt eller skrevet hvor mye det betyr for meg. Denne dype gleden over å videreformidle en praksis som gir så mye til hver enkelt. Det å være nær andre som jobber med å strekke på sjelemuskulaturen, som åpner og stenger seg for yogaåndedrettet og som prøver denne åpne oppmerksomheten som har en slags vidvinkel. Den som har i seg kimen til et nytt ståsted.

Det å kjenne at deltakerne slipper seg inn i sine egne universer, høre at pusten deres blir friere og åpnere, se at kroppene deres gir etter i en øvelse. Se forvirringen, romme aggresjonen og gråten, dele forundringen over livet sammen med yogadeltakerne – det er bare rett og slett en gave.

Så nå er jeg her med mine 40 år som yogautøver, 20 år som yogalærer og 12 år som leder for Norsk Yoga-skole og har fremdeles et dypt og inderlig kjærlighetsforhold til klassisk, meditativ yoga.

Produkter

Dyade 2018/3 Yoga - for stillhetens skyld

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.