Kropp og sinn i bevegelse

av Anne Thomte

Norsk Yoga-skole har i flere år arbeidet med å utvikle impulsdans. Den er inspirert av yogaens impulsøvelser, moderne dans og teaterimprovisasjon. Målet er å øke evnen til å være mer kroppslig spontan gjennom å gi form til noe formløst der inne.

 

Jeg lukker PC-en, slukker lyset og går ut døren. Sigen etter en lang uke på jobben med mange beslutninger og mye å ordne, drar jeg jakken lengre opp for å hindre vinterkulda i å ta tak i den litt stive nakken.

Søren og, jeg lovte visst å være med på impulsdans, og nå som er jeg så sliten. Labber i snø og sludd og kommer meg bort til Acem-huset i Sporveisgata. Der står det en gjeng mennesker på vei inn. De smiler og ler, og jeg tenker at dette orker jeg virkelig ikke. Jeg vil egentlig bare hjem og sette meg i sofaen og sløve foran TV-en.

Treffer Mona i garderoben, skifter til ledige klær og tusler opp trappen. Kommer inn i en stor sal, lyset er dempet, rolig musikk sprer seg i rommet, og jeg trekker meg litt unna de andre. Vil liksom ikke helt være med denne gangen. Men så ser jeg at de andre stiller seg i en sirkel, og jeg har jo vært med på dette før, så jeg vet at antageligvis blir impulsdansen en fin avslutning på en strevsom uke.

Jeg beveger meg rolig inn i sirkelen sammen med de andre og lukker øynene. Vi får beskjed om å røre hodet på så mange måter som mulig. Det strammer i nakkemusklene, og det er godt-vondt å bevege nakken til den myke musikken. Så tar vi med skuldrene i langsomme bevegelser, og etter hvert armene også. Det er godt å være sammen med andre og bli vâr kroppen. Jeg merker mer enn ellers hvordan den har det.

Jeg lar armene få lov til å bevege seg som de vil. Strekker meg oppover og utover til sidene, kjenner hvordan armene kan bevege seg når jeg tar med albuleddene, håndleddene og fingrene. Det føles som om armene beveger seg av seg selv. Så lar vi ryggen komme med i bevegelsene, og det er pussig hvordan ryggen oppleves annerledes når vi beveger oss så langsomt og mykt. Vi tar med hoftene og knærne, og til slutt jobber vi med å få føttene til å sanse underlaget vi står på.

Så forandrer musikken seg, og vi åpner øynene halvt for å bevege oss rundt i rommet. Den eneste instruksjonen som blir gitt, er at vi skal bevege oss ut fra våre egne impulser. Være i vårt personlige rom med halvlukkede øyne slik at vi ikke dunker borti hverandre. Det er både godt og litt vanskelig å bevege seg slik alene med andre til stede. Av og til blir jeg veldig selvbevisst og lurer på om det jeg gjør er riktig eller godt nok. Titter litt på de rundt, lurer på hva de tenker om meg. Men ofte glemmer jeg tid og rom og beveger meg uten å tenke så mye. Følger de få instruksjonene som blir gitt og beveger meg til musikken. Den skifter og blir raskere, jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å bevege meg raskt. Hun som leder impulsdansen har jo sagt at jeg skal følge indre impulser, så jeg beveger meg langsomt til den raske musikken, men så uten at jeg egentlig tenker på det, blir jeg med i et raskere tempo. Jeg blir truffet av rytmene, og jeg lar meg flyte rundt i rommet til ulike typer musikk.

Tiden går fort i dag, og når lyset slukkes og musikken toner ut, kan jeg ikke helt forstå at jeg har danset en hel time. Jeg ligger stille på gulvet og puster rolig, hører hjertet slå saktere og saktere, og det kjennes deilig å få ligge slik en stund. Kroppen er rolig, hodet er "luftet" og det siger en stille ro innover meg. Lyset skrus på, og jeg vender tilbake til her og nå.

Vi setter oss etter hvert langsomt opp og deler hvordan det har vært å danse Impulsdans i dag. Det er som om vi har vært på en befriende reise både alene og sammen. Noen sier at de har danset sine liv, andre at de har vært på reise gjennom ulike indre landskap. En ung dame forteller at i dag var tankene et annet sted, hun kunne ikke riktig slippe seg inn i dansen. En eldre mann sier at han ble veldig opptatt av de andre som danset og at han synes han ikke fikk det til, men pussig nok var det befriende å bevege seg slik allikevel.

Så går vi hver til vårt denne mørke, kalde vinterkvelden. Kroppen kjennes lettere nå enn før vi startet og noe av slitenheten har sluppet. Jeg kjenner at jeg er i bedre humør og har litt mer å gå på enn da jeg gikk fra jobben.

Ulike veier til vekst i voksen alder

I Acem arbeider vi med tre ulike innfallsporter til vekst. Det er meditasjon (sinn), yoga (kropp) og kommunikasjon (ord og tanke).

Impulsdans er å arbeide med kroppen som innfallsport til større indre frihet. Fra meditasjonen tar vi med oss ledigheten, en åpen mental holdning. Kommunikasjon kommer inn når vi deler våre tanker etter dansen.

Impulsdans henter bl.a. inspirasjon fra impulsøvelser i yoga. Når vi oppøver evnen til å bevege oss uten å tenke over hvordan, men bare gir oss hen til egne spontane kroppsimpulser, da gir vi de spontane kreftene i oss en mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike bevegelser.

I yogaens impulsøvelser retter vi oppmerksomheten f.eks. mot maven eller ansiktet og begynner å slippe impulsene til her, for så etter hvert å ta med hele kroppen. Det er som om bevegelsene gir seg selv i kontakt med en spontan strøm av impulser. Det virker frigjørende når vi kaster oss inn i det og holder på en stund.

I Impulsdans trenger det heller ikke nødvendigvis være dansebevegelser, det kan være risting, slenge en arm, løpe, hoppe, krype, eller noe helt annet. Poenget er at bevegelsene kommer uten at vi tenker på hvordan vi skal bevege oss.

En forutsetning for slike frie bevegelser er en åpen mental holdning. Når åpenheten er der, kan den rettes mot et indre spontant impulsfelt. Men for å få den opplevde nærhet til slike impulser må man kanskje lete litt i seg selv. Det er kanskje noe man må trene seg til.

Det tar også tid og øvelse å oppøve evnen til å slippe seg inn i musikken og bevegelsene. Det er som med alt annet – øvelse gjør mester. Noen mennesker har mer eller lettere intuitiv tilgang til dette, enn andre som må øve mer.

Så i Impulsdans flytter vi oppmerksomheten fra tankene til impulsene (i den grad det går an) og danser ut fra en strøm som alltid er i oss.

Å gi form

Når vi begynner å bevege oss ut fra noe inne i oss, kan det oppleves som å gi form til noe som vi egentlig ikke helt vet hva er. Gjennom bevegelser får dette lov til å manifestere seg i den ytre verden. Det blir en anledning hvor det vi bare fornemmer eller aner i randsonen av vår bevissthet kan komme til overflaten. Bevegelsene snakker for deg og til deg, gir deg en sjanse til å uttrykke ditt eget indre liv som ellers ligger gjemt bak mange lag av ferniss.

Dette utslippet kjennes gjerne frigjørende. Det er som om indre spenninger slipper og gir kropp og sinn en ro som ikke var der fra før.

Musikken

Musikken i impulsdans er svært viktig, for den skal gi drahjelp til deltakerne. Den skal kile, lokke oss til å slippe oss inn i ulike bevegelser. Samtidig må den ikke være for styrende. Blir musikken for tydelig og førende, er det lett å miste egne impulser og bare danse til musikken. Da blir det det ytre som stimulerer/påvirker oss til å bevege oss.

Poenget med impulsdans er å kjenne på det som er i oss i øyeblikket. Det er som å åpne noe innover i en selv, for så å gå inn i det rommet og la det som er der få en form gjennom bevegelser. Det er som å lytte til noe vi ikke kan høre, se eller kjenne. Vi må på en måte gi oss hen til oss selv, overgi oss til dette og la det få spille seg ut slik det kommer til uttrykk i oss.

Om det er "riktig" eller "galt" ut fra en eller annen norm, er uvesentlig i denne formen for dans. Det kan være vart og stille, stort og dramatisk, smektende og lengtende, eller kanskje slentrende og lett. I impulsdans kan vi bruke hele skalaen som bor i oss. Så hele tiden er det en balansegang mellom å danse til musikken og å lytte til egne impulser. Arbeidsfeltet ligger altså i sammensmeltingen av både å kunne lytte til musikken og innover i seg selv. Og jo mer vi går inn i det, jo mer får vi ut av det.

Hva tenker jeg og de andre om meg?

Impulsdans kan ligne på teaterimprovisasjon. Hvis vi blir for selvbevisste eller vil være flinke, så får vi det ikke til. Evnen til å lytte til det som er i øyeblikket er avgjørende, f.eks. i teater-improvisasjon må vi lytte til våre medspilleres innspill, for så å bygge videre på det. Dette er helt essensielt innenfor improvisasjon. I teatersport, som er en egen gren innenfor teater (hvor alt er improvisasjon), sier Keith Johnson: - Ikke konsentrer deg, ikke tenk, ikke vær smart eller flink.

Instruktøren i impulsdans sier at vi skal gi oss hen, og ikke tenke på hvordan andre oppfatter oss. Men vi tar oss i å gjøre det likevel. I dansen kikker vi kanskje litt i skjul på de andre: Hvordan ser jeg ut nå? Rart å danse på denne måten. Danser jeg fint, eller virker jeg klønete? Slike følelser vil nesten alltid være til hinder for fri flyt, men like fullt kan det jo være til stede i oss. Utfordringen blir da å skifte nivå; la det være der, men ikke la det styre oss.

En vei til sjelen

I impulsdans danser vi ikke to og to, men for oss selv med halvlukkede øyne. Du er alene i din egen verden. Men nærhet til det som faktisk rører seg i deg i øyeblikket, skaper fellesskap. Jo mer kontakt innover, jo mer utbytte får hver enkelt og gruppen. Det er som om vi låner fra hverandre. Du er i et trygt fellesskap og ofte kan vi få impulser gjennom bevegelsene til de andre. Du ser noe som setter i gang en annen impuls og så rett som det er så beveger du deg litt friere enn før.

Å se på kroppen som en innfallsport til innsikt og erkjennelse er ikke sterkt fremme i Vesten. Ofte ser vi på kroppen som rent fysiologisk, ikke som en vei til sjelen. Er den fleksibel og ledig kan vi kanskje se dypere inn i tilværelsen. Slik sett kan Impulsdans være en av veiene til erkjennelse.

Produkter

Dyade 2018/3 Yoga - for stillhetens skyld

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.