Leder

 

Skrevet av Svend Davanger

Vi trenger minner for å forstå oss selv

 Dyade har ikke som målsetning å følge etter trender i samfunnet, men snarere å drøfte dem, forstå dem. Denne gang er vårt tema tid og hukommelse. Man kan argumentere for at dette er vel ikke noen trend? I beste fall er det et av de evige temaer som alltid ligger der. Men kanskje er nesten ingen interessert i dette temaet uansett?

            Vi gjorde derfor et søk på Google Trends, og sammenlignet antall søk verden over de siste 15 årene på de engelske søkeordene "time", "memory", "soccer", "climate" og "Game of Thrones". Interessen for fotball (soccer) er jo sterk og alltid tilstede, tenkte vi. Og interessen for klima er jo nå virkelig stor, og økende. TV-serien Game of Thrones har vært en virkelig klassiker i folks interesse i flere år.

            Statistikken overrasket oss. Aller lavest interesse var det for klima. Klima-interessen hadde til og med hatt en noe dalende kurve gjennom flere år. Dernest kom TV-serien Game of Thrones, dobbelt så høy som klima-interessen. Men Game of Thrones startet først i 2011, så det blir litt urettferdig å sammenligne den interessen over hele 15 år. Hvis vi kun ser på årene fra 2011 fordobles interessen, så den slår hukommelse, men fortsatt ligger den under fotball for samme periode. Fotball er altså nest best for hele 15-års perioden, med hukommelse som nummer tre. Skyhøyt over interessen for alle de andre er interessen for tid. Og i motsetning til interesse for klimaet, har denne interessen hatt en stabil økning, faktisk en fordobling. For hele perioden var interessen for tid 36 ganger høyere enn for klima.

            Nå er det en liten fallgruve her. Dyade drøfter denne gang filosofiske, psykologiske, medisinske og meditative aspekter ved tid og hukommelse. Mens vi må kunne anta at svært mange av de som googler "tid" bare vil vite hva klokken er! Men allikevel, dette viser tross alt at tid er svært viktig for oss. Vi innretter livene våre etter tiden. Samtidig viser også tallene for hukommelse at interessen her er stor: Fire ganger så høy som for klima, og den kan måle seg med interessene for fotball og Game of Thrones.

            Hukommelse dreier seg om fortiden. Men, som vi drøfter i dette nummeret, tyder forskning mer og mer på at hukommelse er en forutsetning for å oppleve tid i det hele tatt. Uansett, de to er uatskillelige. Uten hukommelse oppfatter vi ingen tid, og uten tid kan vi ikke ha hukommelse.

            Hjerneforskning og psykologisk forskning viser i økende grad at "tid" ikke er et enhetlig, objektivt begrep. Snarere ser det ut til at vår opplevelse av tid er satt sammen av flere ulike typer tidsregistreringer i hjernen vår, som spenner over alt fra brøkdelen av et sekund til mange år. Disse ulike registreringene knytter vi sammen til ett begrep: Tid. Også innen moderne fysikk er tid et sammensatt begrep. Tid, sier fysikerne, vet vi ikke helt hva er. Men det er i hvert fall ganske forskjellig fra hvordan vi mennesker synes å oppleve tid. Tid er ikke universelt, og går med ulik hastighet og ulik retning avhengig av hvor du er. Kommer du langt nok ned i størrelse og langt nok opp i detaljnivå, finnes ikke lenger tid.

            I dette nummeret diskuterer vi først i hvilken grad tid er noe utenfor oss som vi sanser. Men, nei, det ser ikke ut til å være tilfelle. Tid er en følelse som skapes i hjernen. Dels en sirkulær tid som benytter seg av gjentagende fysiske hendelser som rettesnor, dels en lineær, rettlinjet tid hvor hippocampus i hjernen setter sammen en rekke av episodiske hendelser vi har opplevd til en fornemmelse av at hverdagen og livet strømmer langs en linje.

            Vi diskuterer så hvordan hjernen lagrer minner, gjennom et fenomen kalt langtidspotensiering, LTP. Dette ble første gang sett og beskrevet av den norske hjerneforskeren Terje Lømo i 1966. Vi får innblikk i Lømos egen historie, frem mot hans hovedartikkel om LTP i 1973, skrevet sammen med engelskmannen Tim Bliss. Terje Lømo kan på et vis sammenlignes med noen av de store norske oppdagere, fra Leif Eriksson, til Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Men der disse brøt fysiske grenser for hvor det var mulig å reise, brøt Lømo kunnskapsgrenser inn i hvordan hjernen fanger tiden, som minner.

            Vi vet alle at opplevelsen av tid er nokså subjektiv. Vi kan føle at tiden går langsomt eller fort. Et av de stedene der denne effekten slår sterkest ut, er i meditasjonskammeret. Under utførelse av Acem-meditasjon kan tidsopplevelsen variere fra at vi synes den går irriterende langsomt, til at den synes å forløpe veldig raskt, og til at den synes nesten å opphøre. Denne variasjonen i tidsopplevelse diskuteres i en egen artikkel der vi også ser på hvilke hjernemekanismer som kan ligge til grunn.

            At hjernen er et organ som ser ut til å skape vår fornemmelse av tid, diskuterer vi også i en egen artikkel med fokus på hjernesykdommer hvor bortfall av tidsopplevelse er et dramatisk resultat. Igjen ser vi at opplevelsen av tid er knyttet til hukommelse.

            Til slutt har vi vært meget heldige å få gjengi et kapittel fra fysikeren Carlo Rovellis bok om tid. Det er utfordrende stoff å lese, både fordi mange vil kunne føle at de fysiske perspektivene han skriver ut fra er uvante, men kanskje enda mer fordi han rokker ved våre vante måter å tenke om tiden og verden på. Dette er provoserende! Han konkluderer i dette kapittelet med at fysisk sett har tiden ingen retning, det er ikke forskjell på fortid og fremtid, den ene leder ikke til den andre. Når vi synes å oppleve det slik, er det bare fordi vi har et utydelig eller forstyrret perspektiv på verden. Dette er et like dramatisk nytt syn på verden for oss som det var for mennesker for fem hundre år siden å begynne å forstå at jorden ikke er flat, men formet som en stor kule som flyter omkring i verdensrommet rundt solen.

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2019 utgivelsene

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

Tidligere utgivelser:

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

4/17: Meditasjon og helse

3/17: Skamfulle tanker

2/17: Revolusjon

1/17: Liv i bevegelse

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.