Den forsømte sektor

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

USA, OECD og EU har bidratt til mange kre vende rapporteringskrav ved finansielle trans aksjoner. Motivene synes gode nok: Hindre skatteunndragelse, hvitvasking av kriminelle penger, salg av narkotika og terrorfinansiering. Finansinstitusjonene skal dokumentere at de kjenner sine kunder, hvilke land de bor i, hvor de tjener sine penger og tidvis om skatteforplik telser er etterlevd.

En del internasjonale frivillige organisasjoner får ikke åpnet bankkonti i andre land. Enkelte banker synes det blir for brysomt å sjekke om reglene er fulgt for andre organisasjonsformer enn næringslivets.

Et alternativ er å la bankkonti (og eiendom mer) stå i privatpersoners navn. Det kan være følsomt for idealister som prinsipielt ønsker å overholde gjeldende regler. Tar man ikke slike «snarveier», kan resultatet bli å oppgi en del aktiviteter.

For allmennyttige organisasjoner som ikke er store, er internasjonal virksomhet blitt mye van skeligere. Regelverket skviser ut amatørene og dermed ofte frivilligheten. Uten dyr profesjonell hjelp kommer man til kort overfor dataprogram mene, skjemaene og alle dokumentasjonskravene.

Reglene er utformet med tanke på nærings livets enheter som aksjeselskap. De kan være vanskelige å oppfylle for frivillighetens typiske organisasjonsformer som stiftelser og foreninger. Disse kan ha mange medlemmer (foreninger) eller lukkete styrekretser (stiftelser) og fryktes av enkelte myndigheter fordi de kan brukes som skalkeskjul for illegitime aktiviteter. Men sam funnet trenger ikke bare aksjeselskaper.

FORSKJELLSBEHANDLING TIL AKSJESELSKAPER OG SAMVIRKEFORETAK

Flere veletablerte internasjonale allmennyttige organisasjoner er mye fremme i mediene: Røde Kors, Amnesty, Greenpeace osv. Store organisa sjoner har nok ressurser til å håndtere utfordrin gene med grenseoverskridende virksomhet. For de store aktører innenfor ideell sektor vil reglene sjelden resultere i nedleggelser.

Internasjonal næringsvirksomhet har gode rettslige rammebetingelser. EU og EØS har felles regler for flere selskapsformer. Å etablere et aksjeselskap eller kooperativt foretak i Norge følger EU- og EØS-regler.

Tilsvarende grenseoverskridende harmoni sering av reglene gjelder ikke for foreninger og stiftelser, de typiske organisasjonsformer for ideell og allmennyttig virksomhet. For å eta blere seg i andre europeiske land må en frivillig norsk organisasjon sette seg inn i nye nasjonale regler. Det kan være dyrt, undertiden håpløst.

EU-kommisjonen utviklet forslag til felles europeiske regler om aksjeselskaper, samvirke foretak, foreninger og stiftelser. Sterke krefter presset frem bestemmelsene om organisasjons former, aksjeselskap og samvirkeforetak. Så gikk luften ut av ballongen. Utkastene til Europeisk forening og en Europeisk stiftelse (Foundation) lot politikerne bare ligge. Ingen sterke økono miske interesser presset på.

VANSKELIG MED DUGNAD

I Norge er merverdiavgiftsloven og bokførings loven en stor, straffebelagt felle for mange frivil lige organisasjoner.

Reglene om momsplikt for allmennyttig virksomhet er til dels intrikate. Har man årlig omsetning over et så lavt beløp som kr 50 000, (med 140 000 for leieinntekter) bør man imidler tid begynne å orientere seg. Beløpsgrensene har vært de samme i en årrekke, med den selvfølgelige konsekvens at stadig flere allmennyttige virksomheter fanges inn.

Må man registrere seg som momspliktig, utløses bokføringsloven. Bokføringsloven er definitivt ikke for amatører. For å overholde de detaljerte bestemmelsene kreves kostbar profe sjonell hjelp.

Finansdepartementet preges av en tro på statlig styring og tar få initiativ for å fremme privat allmennyttig virksomhet. Det er heller ikke et felt mange politi kere i praksis viser stor interesse for. Ansvarlige amatører i frivillige orga nisasjoner er overlatt nokså til seg selv i denne regeljungelen hvis de ikke vil bruke mye penger på dyre rådgivere.