Musikk og meditasjon inneholder ikke-språklige elementer, som klang og rytme. De vil virke på oss, på måter vi ikke alltid forstår.
På den andre siden vil de også kunne uttrykke forhold ved vår indre virkelighet som i liten grad lar seg uttrykke med ord. Denne artikkelen er et forsøk på likevel å nærme seg noe av dette.
Meditasjon er en indre handling. Gjennom å utføre denne handlingen skapes en vag fornemmelse av kontakt med en annen måte å forstå seg selv og forholdet til virkeligheten på. Denne fornemmelse av kontakt er såpass vag, svak, eller utydelig at den gjerne overses av utøveren. Gjennom år med regelmessig meditasjon, og retretter med lange meditasjonsperioder, kan likevel denne forståelsesmåten bli noe tydeligere for den mediterende. Den er vanskelig å formulere med ord, men kan, som sagt, fornemmes. Forståelsesmåten kan gi en slags forankring i noe annet enn den vanlige, hverdagslige verden, noe som gir en viss trygghet uavhengig av ytre situasjon.
Forskjellige meditasjonsformer skiller seg fra hverandre på ulike måter. Mye er tidligere skrevet i dette tidsskriftet om betydningen av ulike psykologiske holdninger i forskjellige meditasjonspraksiser. Acem-meditasjon er som kjent en ledighets-teknikk, hvor det vektlegges en uanstrengt, aksepterende holdning i sinnet under meditasjon.
Meditasjonsobjektet i Acem-meditasjon er en lyd, som teknisk er gitt navnet metodelyd.
At lyder kan påvirke oss, utover deres innholdsmessige betydning, er noe vi vanligvis ikke tenker over. Men hvis du går ute, og passerer en bulldozer eller gravemaskin, vil lydene deres virke på deg på én måte. Dersom du går litt videre, og kommer ut av disse maskinenes lydområde, og går forbi en fjellbekk, vil du høre en helt annen, sildrende lyd. Denne lyden av rennende vann vil virke på en helt annerledes måte på deg, sette deg i helt andre stemninger.
Tenk deg så at du hører to dikt lest opp for deg på et språk du ikke forstår. Det være seg gresk, eller kinesisk, eller hausa. Til tross for at du ikke forstår noe av innholdet kan det ene diktet, bare på grunn av lydenes klang, rytme og intensitet, sette deg i en agitert, aggressiv stemning, mens det andre diktet gjør deg mer rolig, kjærlig og myk.
Derfor har metodelydenes sammensetning av vokaler, konsonanter, og diftonger, og av rytme, noe å si for virkningen av å meditere på dem. De skal ha en viss klang, og rytme.
De fleste populære sanger i vår tid har et tempo på mellom 100 og 140 slag per minutt, dvs dobbelt så raskt som hjertet slår i kroppen din i hvile. Dette er sannsynligvis noe raskere enn hvordan de fleste mediterende gjentar sin metodelyd. Takten under vanlig hverdagsmeditasjon er ganske rolig og dempet, ikke agitert, oppgiret eller heseblesende for kroppen. Kanskje kan den sammenlignes med en gregoriansk salme. I motsetning til en popsang, er rytmen beroligende på kroppen.
En metodelyd for begynnere og moderat erfarne vil kunne ha 2-3 stavelser. Ofte vil disse stavelsene ha en jevn, lik betoning. Den rolige takten, kombinert med den like betoningen, fremmer et rolig, avstressende, ettertenksomt mentalt klima under meditasjonen. Det er ikke noe prestasjonspress, sinnet tillates å følge sitt eget spor. Det er forholdsvis lett å holde en rolig, stabil, åpen oppmerksomhet i sinnet under disse forholdene.
Mer erfarne mediterende kan ofte ha en noe lenger metodelyd, det vil si med flere stavelser. Stavelsene i disse lydene vil også kunne ha noe ulik betoning, hastighet eller trykk. I likhet med i musikk, vil rytmer av denne typen gjøre noe med oppmerksomheten til utøveren/lytteren. Det skapes noe mer bevegelse i sinnet til utøveren, nesten som en rytmisk bølge, med trekk som minner om det som i musikken kalles synkopert rytme, eller i musikk-sjargongen: «groove». Så da eksisterer det i sinnet en kombinasjon av en veldig rolig grunntakt, representert ved starten av hver metodelydgjentagelse, med en raskere og kanskje synkopert rytme liggende oppå grunntakten. En slik rytmekombinasjon gjør noe med sinnet. I likhet med tilsvarende musikalske rytmer fremkaller den en åpen oppmerksomhet. Men i meditasjonen retter denne oppmerksomheten seg innover i sinnet. Kanskje kan man også si at rytmekombinasjonen skaper bølger i sinnet.
Så når vi mediterer er det som om vi lar sjelen synge en underfundig, stille sang som fanger vår oppmerksomhet, holder oss nysgjerrige og våkne, men ikke årvåkne, mens rytmene bringer oss i indre bevegelse. Bevegelsen henter frem minner, ofte fra samme dag eller så, men tidvis også fra lenger tilbake. Mange av minnene, eller tankene, forsvinner raskt fra oss som småfisk i vannet som svømmer forbi. Andre kan være såpass utydelige, eller oppdelt, at vi ikke helt kjenner dem igjen i øyeblikket. Men de vil på et eller annet vis berøre oss. Som en sang kan berøre oss, skape ro og forsoning, selv om vi ikke forstår ordene. Denne sangen i dypet av bevisstheten kan legge til rette for en trygghet som varer ved utover selve meditasjonstiden.
Lege og hjerneforsker. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Redaktør for et kommende temanummer av tidsskriftet Dyade om psykedelika. Han har tidligere engasjert seg i offentlig debatt om cannabis. Han har også lang erfaring med å praktisere og undervise i Acem-meditasjon.