Keyword: psykologi
Et barn gråter... Når er barneoppdragelse ikke lenger privatsak?
Du er på ferie i Syden og får ikke sove. Det er lytt mellom leilighetene. Et sted gråter et barn. Roper på mamma, er neppe mer enn to år. Du hører musikk fra hotellets restaurant. Tankene flyr. Kanskje du har sovet litt, kanskje ikke. Barnet gråter ennå. Sårt. Roper fortsatt på mamma. Gråten må ha vart en time nå? Kanskje foreldrene er i restauranten og barnet alene i leiligheten? Noen burde si fra. Du står opp, går ut på gangen. Gråten er inntrengende. Noe må være galt. Kanskje barnet er sykt? Eller solbrent? Da høres en mannstemme fra leiligheten. Lettelse, barnet er ikke alene. Men mannstemmen kjefter. På norsk. Klask! Barnet mister nesten pusten, hikster, skriker desperat. Du tviler på om du hørte riktig. Han kan da ikke ha slått så hardt at det hørtes helt ut på gangen? Et nytt klask. Nye hikst, og rop etter mamma. Du er ikke i tvil lenger. Mannen slår et lite, gråtende barn.
Hvorfor denne foreldrekjærlighet?
| De finnes dessverre - foreldre som ikke føler kjærlighet for sine barn, eller som ikke kan eller vil vise dem tilstrekkelig omsorg. Men det er vesentlig at det dreier seg om unntak. Regelen er at vi er glade i våre barn, og at vi ønsker å ta vare på dem så godt vi kan. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi så glade i våre barn? Og hvorfor er tanken på at våre barn ble tatt fra oss uhyrlig? Vår kjærlighet til våre barn forekommer oss så naturlig, og så rotfestet, at å stille slike spørsmål kan virke anstrengt – vitner om en uforstående holdning til noe grunnleggende gitt i tilværelsen. Men det kan hende at å stille spørsmål ved det mest opplagte kan kaste nytt og interessant lys også over det som tas for gitt. |
Føde for tankene
Dette nummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse. Vi håper at nummeret kan bidra til å nyansere det bildet mange har av vegetarianisme, og kanskje bidra til å skape større forståelse og interesse for dette kostholdsalternativet.
Mellom det mytiske og det moderne:
Acems debatt med Kirken
1960-tallet blir til 70-årene. Noen titalls studenter i Oslo arbeider intenst med å utprøve, utvikle og forstå en meditasjonsteknikk og bygge en organisasjon omkring den. Arbeidet blir overvåket. Sannsynligvis ikke av dem som er satt til å vokte rikets sikkerhet, skriver Carl Henrik Grøndahl, men av dem som tok mål av seg til å vokte norsk åndelighet. Folket advares. Forløpet er omtrent slik:
Det totalitære spøkelse. Om Knut Hamsun og Dag Solstad
Ett sted i sine bøker har Dag Solstad antydet en tilknytning til Knut Hamsun. Han kaller en sentral person for Knut Pedersen, som var Hamsuns opprinnelige navn. Dette er neppe tilfeldig. Tross store forskjeller er det et forunderlig og dyptgripende slektskap mellom de to forfatterne – først og fremst i livsholdning. Begge skriver om utopiske drømmer, begge hater de sin egen samtid, begge gir sterke skildringer av desillusjon og selvoppgivelse. Og begge gjør totalitære politiske valg.
Kan du forandre deg?
I dette nummer av Dyade finner du foredragene og innleggene fra Festseminaret. De er bearbeidet og samlet. De spenner vidt – fra forskning og behandling til kulturdebatt, organisasjonsteori og undervisning. Folk i salen hadde noen trivelige timer en augustlørdag. Håper du finner noe å trives med, du også.
Veldedige tanter, kvakksalvere eller medmennesker?
Selvhjelp er en grasrotbevegelse på tvers, umulig å plassere ideologisk eller politisk. Setter du søkelys på ett område og tror at du har fanget feltet, dukker nye paddehatter opp som utfordrer din forståelse.
Anklage-samfunnet
Velferdssamfunnet har skapt nye roller. Regler som skal sikre mot diskriminering og overtramp, definerer posisjoner som krenket og offer. Motpolen er krenkeren eller den som forgår seg. Det er innført eget vern for varsleren, den som sier fra om regelbrudd, utnyttelse og forskjellsbehandling. Vernet om den ene kan koste mye hvis forutsetningen er at den annen part må svekkes. Det kan bli en kamp om å komme først i posisjon som offer eller krenket. Bare da kan man anklage, og har langt større rettigheter og friheter, skriver Ole Gjems-Onstad.
Med meg eller mot meg?
Møte med den krenkede
Når din kollega, som i årevis har vært i uforsonlig konflikt med en annen på kontoret, skal fortelle siste nytt om forholdet, vet du hva som kommer. En flytende strøm av indignasjon og selvrettferdig harme. Kanskje du stålsetter deg, og tenker: jeg får holde ut noen minutter og late som om jeg er enig. Eller komme i trøstemodus: jeg får pøse på med trøst og støtte. Eller bli irritabel: nå får jeg si fra og korrigere alle disse beskyldninger.
Kulden har drept ham for lenge siden
Krenkelse som dramatisk drivkraft
Hun heter Gunhild og er krenket. Meget krenket. Hun bor i hus med sin mann John, men har ikke snakket med ham på åtte år. Hun hører ham gå i etasjen over. Som en syk ulv i bur. Kunne hun ikke ta et første skritt til forsoning? Hun? Etter alt han har gjort mot henne? Nei takk! La heller ulven fortsette å tasse rundt der oppe. Han har ødelagt livet hennes, trukket henne ned i den stygge, forferdelige vanæren. Gunhild er offer.