Keyword: psykologi

Å være bevisst hva man gjør

- møte med en gestaltterapeut

AcemArticle

MØTE MED CARL ROGERS OG ROLLO MAY

Dyade henvendte seg til Carl Rogers og Rollo May for å få direkte kontakt med to fremstående psykologer som hver på sin måte har preget eksistensiell psykologi. Begge ga positivt svar og ville gjerne dele sine oppfatninger og erfaringer med Dyade.

Carl Rogers er kjent som grunnleggeren av klientsentrert terapi. Hans ideer har mange likhetspunkter med eksistensfilosofisk tankegang, — han har bl. a. vært opptatt av Kierkegaards filosofi.

Rollo May var den første i USA som brukte betegnelsen «eksistensiell psykologi». Han har utført et betydelig nybrottsarbeid innen sitt felt, og har utgitt en rekke bøker. Spesielt har han vært opptatt av å utdype og klargjøre eksistensielle spørsmål i forbindelse med psykoterapi.

Intervjuer: Psykolog Anne Grete Hersoug

AcemArticle

Den handicappede fornuft

Angst kan lamme og stimulere. Den hemmende angsten er et problem som kan invalidisere en hverdag, oppleves irrasjonell, uhensiktsmessig og kanskje unødvendig. Angst er en del av all psykisk lidelse, men også en del av ethvert menneskeliv. Det er lett å ønske at man bare kunne ta seg sammen, være fornuftig, bli kvitt angsten. Ofte er det mer komplisert. Fornuften er viktig for å motivere til forandring og for å utholde den smerte forandring initierer. Men hvis man vil nå det irrasjonelle, kommer fornuften ofte til kort.

AcemArticle

Å gjenerobre sin historie: Et folk uten en fortid er et folk uten navn

Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.

AcemArticle

Noen bærebjelker i barneoppdragelse

Stadig flere forskere mener at utilstrekkelig foreldrefungering er en av de største utfordringene som samfunnet må forholde seg til. Ingen annen enkeltstående miljøfaktor er så betydningsfull for barns sykdommer, ulykker, rusmisbruk, vold, kriminalitet, psykiske forstyrrelser og dårlige skoleprestasjoner (som ikke er i samsvar med evner).

AcemArticle

Djevelen er død?

Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?

AcemArticle

Hvem er best – mor eller far?

Hvem som «eier» barna er greit så lenge foreldrene bor sammen, men etter samlivsbrudd, hvem «eier» dem da? Bør de bo hos far eller hos mor? Hvem er mest egnet og hvor vil barna få det best?

AcemArticle

Et barn gråter... Når er barneoppdragelse ikke lenger privatsak?

Du er på ferie i Syden og får ikke sove. Det er lytt mellom leilighetene. Et sted gråter et barn. Roper på mamma, er neppe mer enn to år. Du hører musikk fra hotellets restaurant. Tankene flyr. Kanskje du har sovet litt, kanskje ikke. Barnet gråter ennå. Sårt. Roper fortsatt på mamma. Gråten må ha vart en time nå? Kanskje foreldrene er i restauranten og barnet alene i leiligheten? Noen burde si fra. Du står opp, går ut på gangen. Gråten er inntrengende. Noe må være galt. Kanskje barnet er sykt? Eller solbrent? Da høres en mannstemme fra leiligheten. Lettelse, barnet er ikke alene. Men mannstemmen kjefter. På norsk. Klask! Barnet mister nesten pusten, hikster, skriker desperat. Du tviler på om du hørte riktig. Han kan da ikke ha slått så hardt at det hørtes helt ut på gangen? Et nytt klask. Nye hikst, og rop etter mamma. Du er ikke i tvil lenger. Mannen slår et lite, gråtende barn.

AcemArticle

Hvorfor denne foreldrekjærlighet?

De finnes dessverre - foreldre som ikke føler kjærlighet for sine barn, eller som ikke kan eller vil vise dem tilstrekkelig omsorg. Men det er vesentlig at det dreier seg om unntak. Regelen er at vi er glade i våre barn, og at vi ønsker å ta vare på dem så godt vi kan. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi så glade i våre barn? Og hvorfor er tanken på at våre barn ble tatt fra oss uhyrlig? Vår kjærlighet til våre barn forekommer oss så naturlig, og så rotfestet, at å stille slike spørsmål kan virke anstrengt – vitner om en uforstående holdning til noe grunnleggende gitt i tilværelsen. Men det kan hende at å stille spørsmål ved det mest opplagte kan kaste nytt og interessant lys også over det som tas for gitt.
AcemArticle

Føde for tankene

Dette nummer av Dyade tar for seg ulike aspekter ved vegetarianisme: sammenhengen mellom kosthold og personlig erkjennelse, moral, miljøvern, helse. Vi håper at nummeret kan bidra til å nyansere det bildet mange har av vegetarianisme, og kanskje bidra til å skape større forståelse og interesse for dette kostholdsalternativet.

AcemArticle