Biofeedback - moderne teknologi mot stress

Mark Schwartz er klinisk psykolog ved Mayo-klinikken i Minnesota, USA. Han arbeider med adferdspsykologiske metoder, og var blant de første som begynte å benytte biofeedback i behandling av pasienter. Han er i ledelsen av «The Bio-feedback Society of America». Schwartz behandler ca 500 pasienter i året med biofeedback. I tillegg arbeider han fortsatt aktivt med tradisjonelle psykoterapeutiske metoder.

- Hva er biofeedback?

- Begrepet biofeedback benyttes på to måter. Når man definerer det snevert, betyr det bruken av elektroniske instrumenter for å oppdage og bli kjent med pågående fysiologiske prosesser i kroppen: muskelspenning, hjertefrekvens, blodtrykk, blodstrøm, elektrisk hjerneaktivitet,  utskillelse av mavesyre.  Kroppsprosessene blir «oversatt» til hørsels- eller synsinntrykk, f.eks. et lydsignal som øker i styrke når personen spenner seg.

I terapi kan denne informasjonen brukes til å hjelpe pasienten til å regulere og kontrollere sin fysiologi. Vanligvis måles prosesser som pasienten ikke er bevisst. Formålet er å gi dem bevissthet om hva som foregår i kroppen. Dermed blir det mulig å oppdage hvordan man selv kan påvirke kroppsprosessene i ønsket retning, f. eks. mot lavere blodtrykk eller mindre muskelspenning. Etterhvert kan man greie seg uten instrumentene og likevel beholde en bedre kontroll.

Egentlig er vi alle født med biofeedback som naturlig del av kroppen. Vi har mange feedback-systemer, f.eks. i nervesystemet, som er levende form for biofeedback og i essens det samme som det vi kaller biofeedback.

Kombinasjon av mange terapier

Hvis man skal håndtere stressproblemer med biofeedback, kan man ikke bare koble pasienten til noen instrumenter og la ham lære seg å kontrollere sin fysiologi. Biofeedbackterapeuter benytter en rekke terapiformer i tillegg. Man lærer folk å tenke annerledes om seg selv. Man drøfter spisevaner med dem - inntar de noe som overstimulerer nervesystemet, f.eks. koffein eller nikotin. Videre bruker man en rekke avslapningsteknikker som ikke er biofeedback i snever forstand, men som er svært nyttige i terapi. Ofte kalles alt sammen biofeedback. Det er en innarbeidet, men upresis, vid bruk av begrepet.

Behovet for å bygge ut biofeedback-treningen med andre terapier i tillegg, kan illustreres med en enkel analogi. Tenk deg at du bærer rundt på en koffert som veier 10 kg. Snart vil armen begynne å verke. Hvis du da av en eller annen grunn ikke vet hvordan du skal bruke musklene i armen, trenger du en terapi som setter deg i stand til å sette ned kofferten. Men hvis jobben din krever at du bringer med deg en slik koffert, kunne du i tillegg ha behov for å lære alternative måter å transportere kofferten. Problemet løses ikke alene ved at du lærer å kontrollere armen, men du trenger råd og vink utover det. Kanskje må det en mentalitetsendring til, kanskje må forhold i livet organiseres på en annen måte. Slik får du maksimalt utbytte av øket kontroll over musklene i armen.

 

Biofeedback for folk flest

 

— Du benytter selv biofeedback i behandling av pasienter. Tror du biofeedback også kan være til nytte for vanlige mennesker for å lære dem å møte stress i hverdagen?

-   Ja, absolutt! Biofeedback kan virkelig ha en funksjon for folk uten symptomer. De regner seg ikke som pasienter og oppsøker derfor ikke helsevesenet. Men de kan lære seg å mestre stress bedre. Muligens kan man forebygge fremtidige stress-lidelser og øke livskvaliteten. Allerede nå har noen begynt med dette, selv om det kan falle dyrt da alt må betales av personen selv. De vitenskapelige holdepunktene for en slik bruk av biofeedback er foreløpig svake. Det ville kreve en meget omfattende og langvarig studie for å påvise forebyggende effekter, f.eks. instruere 500 personer og følge dem gjennom mange år. De fleste forskere har ikke tid til å vente. De må forsvare sitt levebrød med mer konkrete resultater. Men noen steder er det satt igang slike forskningsprosjekter.

 

Ikke behandling

 

Man bør imidlertid være forsiktig med å fremheve biofeedback som en metode til å forhindre sykdom. En som lærer seg å mestre stress bedre, kan likefullt rammes av sykdommer som typisk forbindes med stress. Sjansen for å få en slik sykdom kan likevel være redusert. En slik bruk av biofeedback er ikke behandling, men undervisning. Og biofeedback er faktisk på vei inn i skolen i USA. Skoleelever lærer å bli oppmerksomme på og mestre sin fysiologi i forbindelse med stress. Det samme kan læres uten at man benytter biofeedback-instrumenter, men bio-feedback gjør det både lettere og mer interessant og engasjerende.

Også i sportsverdenen er biofeedback på vei inn. Det amerikanske olympialaget har knyttet til seg eksperter som trener idrettsutøverne i avspenningsteknikker og biofeedback. Baseball-lag, slalåmkjørere og andre idrettsfolk benytter biofeedback eller andre stressmestringsteknikker i tilknytning til trening og forbredelse til konkurranser.

 

Morten Wærsted

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.