Første gang om kom-grupper

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre  – i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hovedvekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig  – på det mellommenneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Tidligere har vi skissert trekk ved gruppepsykologiens ulike retninger og historie (Dyade 2/83). Det nå foreliggende nummer bygger på perspektiv som der ble trukket. Et annet DYADE-nummer (6/82) har gått nærmere inn i arbeidet med drøm og fantasi. Sammen gir disse tre hefter den alminnelige leser verdifull oversikt over det gruppepsykologiske felt.

I dette nummer bringer vi intervju med en av gruppepsykologiens «grand old men», Carl Rogers. Han forteller særlig om erfaringer med storgrupper. I prinsippet finnes to hovedtyper storgruppeprosesser (alle med 1520 deltagere eller mer): (1) de som arbeider seg frem til en konsensus, en felles plattform og målsetning; og (2) der gruppeledere stadig bryter konsensusbestrebelser for å stimulere mer ubevisste prosesser. I Acem har man arbeidet med begge. Men i senere år har interessen vært fokusert særlig om den siste variant hvor man fordyper seg i den mytisktragiske dimensjon av det menneskelige fellesskap.

Gjennom år har det vært drevet et nokså allsidig gruppepsykologisk utprøvingsarbeid i ACEM. En artikkel gir oversikt over de gruppetyper

 organisasjonen har beskjeftiget seg med. Komgrupper er en særegen gruppeprosess. Den er utviklet i Acem siden 1970. Den er ikke skapt med tanke på pasientbehandling, men for personer som er interessert i å arbeide med seg selv og andre.

Arbeidet i komgruppe er tidvis sammenlignet med det å skrelle appelsin. Man starter med den hel i hånden, begynner å skrelle seg inn under overflaten. Først deler man den opp i store deler. Siden i båter. Parallellen til komgruppen er omtrent slik: Først forholder man seg til gruppen som helhet; da arbeider man særlig med gruppeprosess. Etter hvert arbeider man med relasjoner i gruppen og ender gjerne opp med fordypelse i de enkelte individer. Slik skissert, kan det virke som fremgangsmåten følger et fast skjema, men det er ikke tilfelle. Man starter med overflaten og arbeider seg i dypet. Man begynner gjerne med nåtid og fortsetter med sentrale fortidstema. De viderekomne deler av gruppen dreier seg i økende grad om de spontane perseptuelle tilbøyeligheter som viser seg. De er også kilde til sentrale meditasjonsutførelsesfeil. Deltagelse forutsetter allikevel ikke at man har kjennskap til meditasjon. Tidligere har det ikke vært skrevet noe systematisk om denne omfattende gruppeprosess som er fremstått særlig på bakgrunn av meditasjonspsykologisk innsikt. Opplæring og videreutvikling har foregått uavhengig av skriftlige kilder. Dette nummer av DYADE representerer derfor et betimelig brudd på situasjonen. En artikkel viser noen paralleller mellom meditasjon og komgruppe. En annen forklarer aspekter ved det begrep om «nået» som legges til grunn for arbeidet i komgruppene. En artikkel drøfter kort forholdet mellom introspeksjon og det å vike unna for selvinnsikt. Om grupper kan man lese og lære en del, men deltagelse, egenopplevelse i smågrupper, komgrupper eller storgruppe gir allikevel en unik vekststimulerende erfaring som skrevne fremstillinger aldri kan formidle.

 

Are Holen

Produkter

Dyade 1984/02: Psykologi i grupper II

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.