Keyword: økonomi

Dyade 1996/03: Vestens verdier vakler – den asiatiske utfordring

Penger gir makt. På sitt beste har Vesten brukt sin makt til å spre demokrati og menneskeretter. Hvordan vil Asia bruke sin?

Asiatiske verdier i Norge

Dette nummeret av Dyade handler blant annet om hvordan enkelte asiatiske regimer bruker asiatiske verdier som betegnelse på det vi ville kalle menneskerettighetsbrudd. Men rett før bladet skulle i trykken, skjedde det noe som fikk oss til å lure på hvorfor vi utelukkende rettet oppmerksomheten mot fjerne land som Singapore og Kina.

Prisen for en flaske vin

Gjennomsnittsvin til 250 kroner flasken, vodka til 850. Alkoholbruk koster Norge 65 milliarder i året.

Dyade 1998/04: Trender

Forandring. Det finnes i tilværelsen en grunnleggende usikkerhet. Vi tror vi vet hva som venter rundt neste sving, men det eneste sikre er det uventede. Plutselig tar begivenhetene en helt annen retning. Den som de siste årene har investert i aksjer eller trodd på lav rente, vet det. Eller hvem skulle for noen år siden tenkt seg at det viktigste politiske spørsmål for verdens mektigste land skulle være presidentens seksualliv?

Verdens økonomiske system i krise?

Er verdens økonomiske system i ferd med å gå i oppløsning? Har den såkalte globalisering av økonomien, d v s at kapital, investeringer og handel flyter fritt over hele verden, kommet så langt at verdensøkonomien bryter sammen?

Myten om det rasjonelle, økonomiske mennesket

Tradisjonell økonomisk teori bygger på at mennesket er rasjonelt når det treffer økonomiske valg. Man har til og med gitt et menneske som tilfredsstiller økonomenes forutsetninger om rasjonell adferd, et eget navn: homo oeconomicus. Nyere forskning viser imidlertid at vi ikke alltid er rasjonelle. I kjærlighetslivet ville det kanskje ikke være en særlig oppsiktsvekkende konklusjon, men også når det gjelder økonomiske valg, så er vi ofte ikke rasjonelle.

Dyade 1991/03: Grådighetens fornuft

- Markedsøkonomien overtar

 I øst var planøkonomien – eller kommandoøkonomien som det nå ble kalt – rast sammen.  Adam Smiths synspunkt om at det vil gavne alle om den enkelte fikk la seg lede av egeninter-essen så ut til å bli den generelle norm.  Det gjør det interessant å utforske grådighetens fornuft, samtidig som selve navnet avslører de blandede følelser den vekker.  Økonomer, aksjeanalytikere og daværende prisdirektør Egil Bakke drøfter temaet fra ulike vinkler.