En introduksjon til den moderne chassidismen, en mystisk og meditativ jødisk bevegelse fra det 18. århundre. Gjennom historier gjenskapt av Martin Buber, og oversatt av Aasmund Brynildsen og Karin Bang, utforskes chassidiske visdomsfortellinger om åndelige mestere (zaddiker), kampen mot uhellige tanker under meditasjon, og viktigheten av å ikke stjele fra seg selv.
En artikkel om den skapende prosessen i kunst og dens forbindelse til menneskets indre bevissthet. Teksten tar utgangspunkt i sitater fra Håkon Bleken og Jakob Weidemann, og reflekterer over hvordan kunstneren bruker symboler til å avdekke skjulte indre realiteter, eksemplifisert gjennom Edvard Munchs maleri «Skriket» og Henrik Ibsens diktning.
En grundig redegjørelse for yogas filosofiske og teoretiske fundament, med røtter tilbake til Vedaene, Upanishadene og Patanjalis Yoga Sutras. Artikkelen definerer sentrale begreper som citta (hukommelsen/sinnet), de tre gunaer (tamas, rajas, sattwa) og forholdet mellom purusa (sjelen) og prakrti (materien), samt målet om å bringe sinnets svingninger til opphør.
En dyptgående forklaring av begrepet «silence» (stillhet/forsekning) innen meditasjonsbevegelsens terminologi. Med utgangspunkt i et svar fra Are Holen, beskrives det hvordan det å gå i silence handler om å trekke seg tilbake for å bearbeide indre uro, tretthet og spenninger, for slik å nå et hav av skapende og kraftfull stillhet som ligger forut for tid og rom.
En dyptgående analyse av norrøn mytologi med utgangspunkt i beretningene om Odin i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Forfatteren undersøker datidens menneskers forhold til åndskreftene og trekker fascinerende paralleller mellom Odins sjamanistiske evner, som det å skifte ham eller gå i dyp søvn, og østlige spirituelle tradisjoner som indiske mantraer, astralreiser og tilstanden samadhi.
Skrevet av Niels Geront
Forfatter Sissel Lange-Nielsen reflekterer over fantasiens plass i en rasjonell og saklig kultur. Gjennom egne erfaringer argumenterer hun for at fantasi og drømmer er en del av virkeligheten, ikke en flukt fra den. Hun trekker linjer til moderne vitenskap, C.G. Jung og astrologien, og beskriver overgangen til "Vannmannens tid" som en epoke der mystikk og vitenskap, religion og forskning, omsider vil smelte sammen og finne felles grunn.