Keyword: samfunn

En gryende debatt har begynt i Norge. Den har pågått i flere år i USA. Motsetningene står mellom de som argumenterer for at vi må vise større innlevelse og forståelse for dagens tenåringer – og de som mener at tenåringer ikke mangler forståelse, men grenser.

Eller mindre?

Hvilke rettigheter har vi som mennesker? Vi er stadig mer opptatt av at menneskerettighetene krenkes, både i øst og i vest. Disse krenkelsene gjør flere og flere skeptiske til totalitære stater og ideologier. Skepsisen har sogar ført til at endel tidligere revolusjonære marxister i Frankrike har dannet en egen filosofisk skole. Under navnet «De nye filosofer» tar de nå sterkt avstand fra marxismen, fordi den etter deres syn må føre til brudd på menneskerettighetene.

Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.

Er verdens økonomiske system i ferd med å gå i oppløsning? Har den såkalte globalisering av økonomien, d v s at kapital, investeringer og handel flyter fritt over hele verden, kommet så langt at verdensøkonomien bryter sammen?

Stadig flere forskere mener at utilstrekkelig foreldrefungering er en av de største utfordringene som samfunnet må forholde seg til. Ingen annen enkeltstående miljøfaktor er så betydningsfull for barns sykdommer, ulykker, rusmisbruk, vold, kriminalitet, psykiske forstyrrelser og dårlige skoleprestasjoner (som ikke er i samsvar med evner).

Har vi et brutalt og overmektig barnevern, eller er barnevernet et offer for usaklig skittkasting? Hvorfor er barnevernet en så velegnet syndebukk, og hvilke følger får en kritikk på avveier?

Acem er skapt - og valgt – av den enkelte, som del av et fellesskap. Acems organisasjonsform må forstås i lys av meditative prinsipper, og den ikke-betalte idealisme som har vært nødvendig for organisasjonens utvikling. Deltagelse i beslutningsprosessene bygger på et aktivitets- og kompetanseprinsipp, skriver Ole Gjems- Onstad. Gjennom Acems historie har de store veivalg for organisasjonen alltid vært gjennomdrøftet. Konsensus har vært et ideal, om enn ikke til enhver tid fullt ut oppnåelig. fra meditasjon til organisasjon.

Norge står på terskelen til et stadig mer internasjonalisert informasjonssamfunn. Hvordan kan vi fornye oss kulturelt og styrke vår konkurranseevne i møte med denne utfordringen? Og hvilken skolepolitikk er best egnet til å bidra til det? Såpass vide perspektiver burde det være over debatten om hvorvidt det skal være rom for friskoler i Norge eller ikke.

Velferdssamfunnet har skapt nye roller. Regler som skal sikre mot diskriminering og overtramp, definerer posisjoner som krenket og offer. Motpolen er krenkeren eller den som forgår seg. Det er innført eget vern for varsleren, den som sier fra om regelbrudd, utnyttelse og forskjellsbehandling. Vernet om den ene kan koste mye hvis forutsetningen er at den annen part må svekkes. Det kan bli en kamp om å komme først i posisjon som offer eller krenket. Bare da kan man anklage, og har langt større rettigheter og friheter, skriver Ole Gjems-Onstad.