Migrasjon

Folke Gravklev

Hvorfor jeg igjen står en kald, tidlig oktobermorgen i grålysningen på en øy i skjærgården

Dyr trekker mellom ulike klimasoner, de migrerer for å utnytte næringstilgang i ulike årstider, eller de beveger seg til bestemte områder som på et tidspunkt i deres livssyklus er gunstig for å få avkom.

Pattedyr som gnu og caribou former enorme flokker som kan telle millioner av dyr, gjerne tett fulgt av predatorer, rovdyr.  Hvaler kan trekke over store deler av jordens hav. Mindre kjent er kanskje at også insekter migrerer. Øyenstikkere trekker tusenvis av kilometer fra India til Øst-Afrika. Monarksommerfuglen er vidt utbredt i Nord-Amerika, og overvintrer i enorme kolonier på 7-8 steder i Mexico. Admiralen er et eksempel på norske sommerfugler som overvintrer rundt Middelhavet og trekker til Skandinavia mot sommeren.

Fugletrekket er velkjent for oss mennesker. Vi gjenkjenner svarttrosten når den har kommet tilbake og synger melankolsk i marskvelden, vi gleder oss over svaler, gjøk og sangere når de dukker opp utover våren. Gjessene som trekker i flokk over oss, markerer slutten på en sommer. Sidensvansen i bærbusken en desemberdag er klekket ut i Sibir og overvintrer i våre hager.

 

Bære eller briste

Fuglene er svært mobile organismer og de er en artsrik gruppe med stor variasjon.

Når værforholdene og tidspunktet er rett, kan enorme mengder fugler trekke forbi et egnet utkikkspunkt på vei mot en overlevelse gjennom vinteren i varmere forhold. Under de største trekkdagene merker man intens uro i fugleflokkene som kanskje lander en stakket stund for så å hive seg på igjen og fortsette utover havet. En betydelig prosent kommer til å omkomme før flokkene når land på den andre siden. Det er en følelse av alvor til stede: Nå får det bære eller briste. Fuglene må over havet. Hvis ikke blir det for sent og de fryser ihjel.

Å se ørsmå fugler som en 6-7 grams fuglekonge hive seg ut over sjøen ved Skagerak for å nå danskekysten et gitt antall timer senere, eller mer sannsynlig drukne underveis, gir en betydelig følelse av dramatikk.  Man kan en vårdag komme over fullstendig utmattede fugler som har gitt seg i vei over havet, kanskje møtt ugunstig vind underveis og så vidt greid å karre seg til fast land. De fleste fuglene, særlig de uerfarne årsungene som er klekt få måneder før de skal trekke, vil ikke overleve det krevende trekket. Men det er tilstrekkelig igjen av dem til å føre arten videre.

En trenet observatør kan identifisere bortimot alle fuglene som trekker forbi, og dette øker gleden og fascinasjonen ved å oppleve trekket. På en god dag kan man se eller høre kanskje 90 ulike arter på en norsk fuglelokalitet, alle med sitt særpreg og alle på sin måte interessante og spennende.

Ettersom fuglene kan bevege seg over så store avstander, kan mye uventet dukke opp. Skiftene som følger med vær og vind og med årstidenes fremmarsj er store og fascinerende. For en mangeårig trekkfuglobservatør har det vært mange opplevelser underveis. Noe av det mektigste har vært når trekket er på sitt mest intense, som når hundretusener trekker over i løpet av få timer på vei sydover om høsten.

 

Troster i flokk

En opplevelse jeg husker særlig godt var en dag på Norges vestligste punkt, øya Utsira vest av Haugesund, et godt utgangspunkt for fugleobservasjoner. Et lavt skydekke lå over øya en tidlig oktobermorgen. Gjennom skydekket kom brått et enormt nedfall av troster i flokker på titusener. De stupte ned mot bakken, flatet ut og forsvant sørover like raskt som de var kommet, mens vi sto overveldet igjen.

En annen trekkopplevelse var på Falsterbo, Sveriges sørspiss, der fuglebestandene ledes av kystlinjene mot et smalt punkt ved overfarten sørover mot overvintringsområdene nedover i Europa og Afrika. Her kan man blant annet se rovfugler i store mengder. Flere millioner fugler passerer dette punktet hver høst.  Ved et væromslag en oktoberdag for noen år siden fant de store flokkene av ringdue som hadde samlet seg i Skåne og ventet på gunstig vær for overfarten til kontinentet at tiden var inne. Mer enn en kvart million duer trakk utover havet på bred front over vårt utkikkspunkt i løpet av få morgentimer. Det var duer å se absolutt overalt i horisonten, og flokkene talte opp til 20 000. Et hundretalls nordeuropeiske ornitologer var til stede og fikk med seg en opplevelse til å varme seg på gjennom en kommende karrig vinter. Ved Gibraltar, der avstanden mellom Europa og Afrika er på sitt smaleste, er det et enormt fugletrekk vår og høst. Mektige flokker av storker, ulike rovfugler, svaler og andre spurvefugler fyller himmelen på gode trekkdager.

Fugletrekket svikter sjelden når det kommer til å gi gode naturopplevelser. Så når anledningen igjen byr seg, står jeg gjerne påny en kald, tidlig oktobermorgen i grålysningen på en øy i skjærgården, klar til å engasjere intellektet og kjenne glede over naturens rikdom og føle meg nær noe vesentlig.

Produkter

Dyade 2018/4 Vårt forhold til dyr

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

4/23: Sannere enn virkeligheten

3/23: Intuisjon – føleri eller vei til viten?

2/23: Lyset: Dødens farge

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook