Meditasjonspsykologi har etter hvert vakt nysgjerrighet i vitenskapelige miljø. Men det finnes meg bekjent ikke vitenskapelige lærebøker eller oppslagsverk hvor man kan lese detaljert om meditasjonspsykologi; hvordan og hvorfor meditasjon virker, skriver Turid S. Berg-Nielsen. På tross av klare forskningsresultater som viser til positive virkninger av noen meditasjonsmetoder, er det beskjedent med systematiske beskrivelser av fenomenet. I så måte ligger Acems meditasjonspsykologi i fronten. Denne artikkelen forsøker å gi et kort sammendrag.
Samtiden har brukt tid på å oppdage at det finnes meditasjonsformer som ikke er forankret i det religiøse eller esoteriske; at de fleste meditasjonsformer langt på vei kan forstås og forklares ut fra vestlige psykologiske termer. Meditasjon som fenomen er en årtusen gammel praksis, men meditasjonspsykologien er til sammenligning kun i sin spede start.
Akademisk anerkjennelse av meditasjonspsykologi som fagområde begynte i USA for ca. 10-15 år siden som følge av forskning på effekter av primært buddhistisk avledete meditasjonsmetoder. I Skandinavia er det hovedsakelig Acem-meditasjon som det siste tiåret har vært gjenstand for vitenskapelige studier (Solberg, 1996; 2000; 2004; Westlund, 2005, Davanger et al., submitted). Men også erfaringsbasert kunnskap gjennom mer enn 40 år er utgangspunktet for Acems meditasjonspsykologi. Den er i hovedsak utviklet av psykolog og psykiater Are Holen i samarbeid med andre lærere i Acem.
I denne artikkelen skal det gjøres rede for de viktigste psykologiske elementene i Acem-meditasjon. Artikkelen vil begrense seg til erfaringsbasert kunnskap gjennom 40 år og relevant vitenskapelig evidens i beskrivelsen av de virksomme elementene. De grunnleggende begrepene og forståelsen av Acems meditasjonspsykologi har hittil for det meste vært presentert på kurs i Acem-meditasjon for å gi deltagere bedre grep på utførelsen. Acems meditasjonspsykologi er meg bekjent det mest systematiske forsøk på å operasjonalisere det som for bare et tiår siden var nærmest et ikkeeksisterende psykologisk fagområde.
Sinnets spontanaktivitet
En viktig komponent i en del meditasjonsformer er å registrere hva som foregår i eget sinn. Noe er i sinnet hele tiden, enten tanke, følelse, registrering av kroppsfornemmelser osv. I Acem-meditasjon kalles dette spontanaktivitet. Den første amerikanske akademiske psykologen, William James, kalte det samme fenomen for ”the stream of thought” (1890), en uavlatelig pågående strøm av tanker, innfall, stemninger og følelser. Noen tror at meditasjon er ensbetydende med å fjerne alle tanker, ikke å tenke på noe i det hele tatt. Men i Acem-meditasjon dreier det seg nesten om det motsatte, en frisetting av tankene og spontanaktivitet i sinnet for øvrig. Et grunnleggende prinsipp i Acem-meditasjon er at spontanaktiviteten i sinnet får være tilstede i sinnet mest mulig uforstyrret av egen viljesstyring. I psykoanalyse vektlegges samme prinsipp, Sigmund Freud kalte det frie assosiasjoner. Spontanaktiviteten inneholder gjerne hverdagslige tanker om nær fortid eller fremtid, samt dypere inntrykk som sinnet ikke er ferdig med. Hvorfor er det så et poeng å frisette den spontane aktiviteten i sinnet? Må ikke moderne mennesker med krav og utfordringer styre hva man skal tenke på?
Svaret er både ja og nei. De fleste har erfart hvor befriende og rekreerende stunder kan være hvor egne tanker har fått flyte fritt, romstere omkring som de selv vil, det være seg i møte med naturen, en fortrolig venn eller badekaret. Og de aller fleste har kanskje erfart at hvis tankene uhindret kan surre omkring som de selv vil, endrer man sitt forhold til dem etter hvert, de er ikke lenger i samme grad påtrengende. Det er dette prinsippet man bruker i Acem-meditasjon, spontanaktiviteten får ”lade seg ut” slik at den kan miste noe av sitt grep på en. Dermed kan man etterpå lettere samle seg igjen fordi distraherende tanker ikke forstyrrer på samme måte. Man kan sammenligne den frittflytende spontanaktivitetens funksjon med en slags mental fordøyelse.
Men travle mennesker kan da ha tanker som ikke så lett slipper taket. Må det ikke noe mer til? Jo, er svaret. Og derfor består Acem-meditasjon av flere komponenter:
Tankeinnhold og holdning
For å forstå virkningene av Acem-meditasjon, er det et poeng å skille mellom tankeinnhold og den holdning man har til tanken. Det man til enhver tid måtte tenke på eller føle, utgjør selve innholdet i spontanaktiviteten. I tillegg til selve tankeinnholdet, er enhver tanke ledsaget av en holdning, nemlig måten man tenker en tanke. Samme tankeinnhold kan tenkes på forskjellige måter, f eks ubesværet, avspent eller mer anstrengt og anspent. Fokus for Acem-meditasjon er den holdning man har i sinnet, måten man tenker. Som oftest tillegges ikke innholdet i tankene noen særskilt betydning. At en tanke mister sin ”ladning” er som regel ikke fordi innholdet i tanken er blitt annerledes, men fordi tanken er tilstede i sinnet på en annen måte, ens holdning til det samme tankeinnholdet har endret seg. Hvordan skjer så det?
Metakognisjon
I Acem-meditasjon trener man opp den delen av seg selv som registrerer hvilken holdning man har i sinnet. Dermed utvikles en metakognitiv evne, dvs. evnen til å erkjenne mer av måten man tenker, føler eller oppfatter. Metakognisjon forutsetter at man kan skille mellom selve tanken og den som tenker tanken. Hvis man ikke hadde et slikt skille, så ville ens ”jeg” nærmest være synonymt med tanken, for eksempel: En bitter person erkjenner knapt selv sin egen bitterhet, det er bare noe hun/ han er. Med en metakognitiv evne ville denne personen kanskje kunne si: ”Her sitter jeg og har bare bitre tanker.” Forskjellen kan synes liten, en grammatisk spissfindighet mellom ”er” og ”har”, men psykologisk utgjør den et kognitivt sprang. Det er snakk om i hvilken grad man er opphengt i egne tankebaner eller følelser. En tanke er ikke noe man nødvendigvis er, men kan også være noe man har. Likeledes: en følelse må ikke være noe jeg er, men kan like gjerne være noe jeg har.
Den metakognisjon som lettest kan føre til endring og/eller psykologisk modning, er ikke nødvendigvis innsikten i et tankeinnhold, hva en måtte føle og tenke til enhver tid, men erkjennelsen av hvordan man forholder seg, hva man oppfatter og hvordan man handler deretter. Det er her meditasjon har et av sine mest potente nedslagsfelt, å trene opp det registrerende, oppmerksomme, erkjennende ”jeg” slik at en selvfølgelig ”er-tanke” i stedet kan bli til noe man har, et objekt som man kan velge å forholde seg til på andre måter. Dermed har man anledning til lettere å endre på en væremåte som tidligere var ”bare noe jeg er”.
”Er-tanker” tilsvarer det man innen kognitiv psykologi kaller for automatiserte tanker. Å stimulere erkjennelsen av forskjellen mellom er og har, er også målet for de fleste kognitive psykoterapiretninger. Men Acem-meditasjon er ikke psykoterapi. Man har ikke ved sin side en psykoterapeut som gir kognitive instrukser. Man er sitt eget korrektiv. Til det trengs et hjelpemiddel. I Acem-meditasjon er dette hjelpemiddelet en nøytral metodelyd.
Hvorfor tenke på en lyd?
I Acem-meditasjon brukes en sammensetning av vokaler og konsonanter uten språklig mening som et hjelpemiddel for sinnet til å vende tilbake til et nøytralt utgangspunkt når man blir absorbert i en tankerekke eller ”er-tanker”. En metodelyd virker bl.a. i kraft av å være nøytral og assosiasjonsfri, sinnet føres ikke inn i bestemte tankespor som følge av at oppmerksomheten rettes mot den.
Lyder kan virke forskjellig på sinnet, lyden av en bløt klavertone kan ha en annen virkning enn lyden fra en trompet. De samme språklige lyder kan for øvrig vekke helt like assosiasjoner i høyst forskjellige språkkulturer og ser ut til å ha en biologisk basert effekt på sinnet på tvers av kulturforskjeller (Eifring, 2006). Men poenget under Acem-meditasjon er ikke at gjentagelsen av en metodelyd i tankene skal ”vekke” verken bestemte stemninger eller sinnstilstander. I tillegg til å virke i kraft av sin nøytralitet kan erfarne mediterende beskrive hvordan gjentagelsen av en metodelyd i tankene også kan ha en dyptgripende virkning på sinnet for øvrig, som om man kommer mer i samklang med sitt eksistensielle utgangspunkt.
Metodelyden er et hjelpemiddel som bidrar til å aktivere den fremste delen av hjernen, området for høyere bevissthetsfunksjoner, prefrontal cortex. Den aktiverer også basale områder av hjernen, sete for emosjoner og regulering av autonome funksjoner. Disse områdene i hjernen blir ikke aktivert ved at man bare mumler en hvilken som helst lyd (Davanger, 2005; Davanger et al., submitted).
Gjentagelse av en metodelyd i tankene har sannsynligvis minimal evne til å frisette spontanaktivitet eller endre ens holdning med mindre det gjøres på en uanstrengt måte med så lite bruk av viljesstyring som mulig. Hva vil det si?
Trening i en holdning av ledighet
Det mest sentrale og grunnleggende begrep i forståelsen av virksomme prosesser i Acem-meditasjon er ”ledighet”. Det betegner en åpen, ikke-konsentrert holdning til det som er til stede i sinnet under meditasjon. Gjentagelsen av en metodelyd i tankene fasiliterer og åpner for spontanaktiviteten i sinnet. Ved å ha et ledig og uanstrengt hvilefokus på en assosiasjonsfri, tenkt lyd bindes ikke spontanaktiviteten i bestemte spor. Å ha en holdning av ledig ubesværethet er naturlig nok lettere i forhold til et objekt som er assosiasjonsfritt og nøytralt.
Når man Acem-mediterer, er ikke ledigheten en sinnstilstand man streber etter å oppnå. Her er Acem-meditasjon forskjellig fra mange andre meditasjonsformer. Ledigheten i Acemmeditasjon er først og fremst en måte å gjøre noe på, en måte å tenke en lyd, mens det spontane i sinnet får være i fred. Hensikten med dette er at den ledige måten å forholde seg til metodelyden, spres over til den spontane strøm av tanker. Ledighetstreningen kan også forplante seg videre til dagliglivet utenom meditasjon, slik at man tenker tanker og utfører andre aktiviteter med mindre grad av besvær. Acem-meditasjon er ikke trening i distansert observasjon av tanker, men en mental aktivitet hvor man er deltagende og gjør noe, ikke med hva man tenker på, men hvordan man tenker.
Flere vitenskapelige undersøkelser tyder på at avspenningsmetoder som benytter ledighetsprinsippet er mer effektive enn andre til å redusere både psykologiske og fysiske plager som skyldes stress (Ellingsen, 2005; Eppley, 1989; Solberg et al., 2000).
Mental feedback
For å tenke en metodelyd må to aspekter ved sinnet aktiveres.
1) Man må ”produsere” en lyd i tankene. Dette er riktignok en viljesbestemt handling, men den skal utføres så uanstrengt og ubesværet som overhodet mulig.
2) Samtidig skal man lytte til denne tenkte lyden. Til denne lyttingen bruker man oppmerksomheten. Man skal ikke være konsentrert, men lyden skal være i et hvilefokus for oppmerksomheten. På den ene siden er man en aktiv, men høyst ledig utøver av en handling, nemlig å gjenta en lyd i tankene, på den andre siden er man mottager, ved at man lytter til det man gjør, og det handlingen setter i gang. Man er produsent og publikum i samme nu. Det registrerende ”jeg” lytter til hva det utøvende ”jeg” gjør. Men til forskjell fra hvordan det er på teateret, så gir ”publikum”, dvs. ”jeget” som lytter under meditasjon, tilbakemelding til det utøvende ”jeg” når sistnevnte enten har glemt å gjenta lyden eller gjør det med for mye anstrengelse. Det er ikke tilfeldig når man kommer på avveie. Det utøvende ”jeg” under meditasjon blir ofte påvirket av spontanaktiviteten i sinnet på måter man ikke er klar over. Likeledes i livet for øvrig kan vi påvirkes av ”er-tanker”, spenninger og uerkjent emosjonalitet uten at vi tenker så mye over det. Det unike ved Acem-meditasjon er at den gir en anledning til å oppdage en slik uerkjent påvirkning. Når det registrerende ”jeg” er i en oversiktlig sammenheng som meditasjonen gjerne er, skjermet for støy og andre ytre påvirkninger, samtidig som man har en åpen holdning, blir det lettere å erkjenne avvik fra det som er intensjonen. Rettesnor for det registrerende ”jeg” er hele tiden at lyden skal gjentas så ledig og ubesværet som mulig uansett hva som kommer i sinnet.
I Acem-meditasjon ligger dermed innbakt en mental feedback. Det ”utøvende jeg” justerer seg mot større grad av ledighet når det ”registrerende jeg” gir tilbakemelding om avvik fra ledighet. Man sensitiviseres til å legge merke til hvordan man tenker.
Under Acem-meditasjon har utøvende og mottagende deler av sinnet et nært samarbeid. Dette understøttes av forskning som viser at i prefrontal cortex, den delen av hjernen som aktiveres mest under meditasjon (Davidson et al., 2003; Kubota et al., 2001; Wallace, 1970), er det ikke et like klart skille mellom utøvende og mottagende funksjoner som i andre deler av hjernen (Davanger, 2005).
Hva vil det si at Acem-meditasjon sensitiviserer det registrerende eller lyttende ”jeg” under meditasjon?
Indre sansning
I Acem-meditasjon kan man si at hørselssansen vendes innover, den brukes ikke for å oppfatte en ytre fysisk lyd, men ”indre” mental lyd. Når denne bare er en tenkt lyd, kan det umiddelbart høres absurd. For hvordan kan man høre en lyd som bare er tenkt? Hvis Beethoven ble stilt dette spørsmålet på sine gamle dager, da han skrev noen av sine mest kjente verker etter at han var blitt helt døv, ville han sannsynligvis fnyse: ”Selvfølgelig kan man høre en tenkt lyd. Man kan tenke en hel symfoni av klare lyder!” Det er sjelden at de som begynner å meditere, har vanskeligheter med å tenke en metodelyd. Under Acem-meditasjon øver man seg i en bestemt form for indre lytting; hvordan det er å gjenta nyanser av en enkel lyd i møte med sinnets spontanaktiviteter. Da må man ha en åpen, ledig, mottagelig holdning uten filtrering eller fordommer. Ledighetstreningen gjelder altså ikke bare hvordan man gjør noe, men også hvordan man oppfatter noe. Man sensitiviseres i hva og hvor mye man oppfatter av det som er inne i en selv. Denne sensitivitet og kultivering av evnen til å lytte eller oppfatte vil etter hvert også gjøre seg gjeldende i forhold til omgivelsene. En forskningsstudie viste at utøvere av en buddhistisk meditasjon (som har ledighetsprinsippet, men ikke metodelyd til felles med Acem-meditasjon) oppfattet ytre lyder bedre enn andre (Hersoug, 2005; Valentine, 1988).
Den mottagende delen av sinnet under Acem-meditasjon bruker oppmerksomhetens fokus for å tone seg inn på lydgjentagelsen, mens spontanaktiviteten får leve sitt frie liv i periferien av oppmerksomheten. Men selve lydgjentagelsen er et resultat av en uanstrengt viljeshandling. Hvordan kan det spontane og det viljesstyrte være tilstede samtidig i sinnet?
Synkronisering av spontanitet og vilje
Å Acem-meditere er en slags mental øvelse i å utføre en viljesstyrt, men ubesværet aktivitet uten at den samme viljen brukes i forhold til andre deler av sinnet, for eksempel å skyve bort eller styre sinnets spontanaktiviteter. Mens man utfører en handling, kan man faktisk samtidig ha tilgang på sinnets spontanaktivitet med dens idérikdom. Om spontanaktiviteten oppleves mer påtrengende og avleder en fra det en holder på med, har man hele tiden et hjelpemiddel til ubesværet å vende tilbake til den nøytrale aktiviteten.
Således venner man seg til ikke å bruke mer vilje og mental energi enn det som er nødvendig i forhold til to områder: 1) handling og 2) sansning.
1) Man (for)bruker så lite energi som mulig til å utføre en viljesstyrt aktivitet. Dermed kan man lære noe om hvordan man ikke tapper seg selv for mer krefter enn nødvendig når man skal utføre en viljeshandling.
2) Man unnlater å bruke energi på å styre eller fortrenge deler av sinnets spontanaktivitet. Samtidig med utførelsen av en uanstrengt viljeshandling, venner man seg til ikke å bruke viljen på å forsøke å kontrollere sinnets spontane aktivitet og blir dermed mer åpen for hva og hvor mye man oppfatter.
Åpenheten som følger av en ledig holdning, har også andre virkninger:
Redusert fortrengning og aktualisering
På en måte kan man si at ledighetstreningen reduserer fortrengning. Det gir økt tilgang til kognitivt og emosjonelt innhold fra randsonen av bevisstheten. Denne prosessen kalles i Acems meditasjonspsykologi for aktualisering og blir særlig tydelig i lengre meditasjoner på ukeskurs eller retretter. Aktualisering under meditasjon kan gjerne begynne med et kroppslig ubehag, for eksempel rastløshet, kribling i magen, eller økt puls. Noen ganger kan emosjoner eller fragmentariske erindringer være knyttet til kroppsfornemmelser. Etter hvert kan psykologiske livstema og atferdsmønstre gradvis bli erkjent, og fortrengt psykisk materiale kan manifestere seg. Men hvorvidt man får innsikt i dypere psykologiske sammenhenger, er faktisk ikke avgjørende for utbytte av meditasjon. Ledighetstrening gir mulighet til å finne nye måter å forholde seg til det aktualiserte; selv om man ikke forstår hva det er og hvorfor det kommer, kan man likevel være aksepterende og ubesværet. Den psykologiske endringen som Acem-meditasjon kan stimulere til, er derfor mer knyttet til atferd, at man øver seg i å forholde seg på en annen måte til det som til enhver tid manifesteres kroppslig eller mentalt.
I aktualiseringsfaser settes ledigheten på prøve. Meditasjonen kan forbigående oppleves å gi mindre ro og velvære. Hvis man ikke opphører å meditere regelmessig i en slik fase, vil den daglige erfaringen av å møte psykisk eller kroppslig ubehag med ledighet, øke toleranse for negativ affekt. En erfaren utøver av Acem-meditasjon kaller det for ”psykisk kondis”. Astin viste i en studie i 1997 at mediterende hadde bedre evne til å mestre vanskelige følelser (Hersoug, 2005). En studie av konkurranseskyttere som praktiserte Acemmeditasjon, viste at de mediterende skytterne presterte bedre under press enn de som ikke mediterte (Solberg et al., 1996). En tredje studie har også vist at evnen til å håndtere dagliglivets vanlige belastninger er bedre hos mediterende (Hersoug, 2005; Williams et al., 2000).
Bearbeidelse av selvet
Utøvere av Acem-meditasjon er godt kjent med at noe av det bevissthetsinnhold som kan manifestere seg i en aktualiseringsprosess, er selvvurderende tanker. Under meditasjon dreier det seg som oftest om nedvurderende tanker om egen utførelse eller spontanaktivitet, for eksempel: ”Dette får andre bedre til enn meg. Jeg er for opphengt. Dessuten har jeg så altfor mange tanker.” I Acems meditasjonspsykologi kalles dette for nedvurderende metatanker. Man tillegger gjerne slike metatanker mer autoritet enn annen spontanaktivitet i sinnet. De får ”bestemme” og blir styrende for ens persepsjon og handling. Under meditasjon vil en slik ”særbehandling” av nedvurderende metatanker avvike fra prinsippet om ledighet; at alle tanker, følelser og kroppsfornemmelser, også metatanker, skal få komme og gå som de vil. Dermed har man under meditasjon en anledning til å oppdage hvordan noen sider av egen spontanaktivitet, i dette tilfellet nedvurderende metatanker, påvirker måten man tenker på.
Positive følelser som godt humør og entusiasme gir overvekt av aktivitet i venstre del av prefrontal cortex, mens negative, stressbetonte følelser som angst, sinne og depresjon gir overvekt av aktivitet i høyre del (Davanger, 2005). Det er den venstre delen av prefrontal cortex som aktiveres mest under meditasjon, mens aktivitet på den høyre siden går ned (Davidson et al., 2003).
Pionervirksomhet
Hver for seg har nok de ulike elementene i Acem-meditasjon, spontanaktivitet, metodelyd og ledighet, begrenset effekt. Det er samspillet mellom dem som skaper resultater, et samspill mellom utøvende og mottagende deler av sinnet, mellom spontanitet og vilje. Hvordan man kan legge til rette for dette samspillet, kan ikke læres ved å lese i en bok. Acem-meditasjon læres best på kurs som går over flere ganger hvor man får kyndig veiledning av kvalifiserte kurslærere og samtidig får praktisert meditasjon på egen hånd mellom kursmøtene.
Utøvere av Acem-meditasjon kan beskrive en sensitivisering av oppmerksomheten som øker tilfanget av dypere bevissthetsinnhold. Når dette møtes med en holdning av ledighet og aksept, kan det gi en ro som gjerne varer lenge etter selve meditasjonen. Vitenskapelig innsikt i denne dype ro er langt fra ferdig utforsket. Utvikling av Acems meditasjonspsykologi pågår kontinuerlig. Det samme gjør den medisinske og psykologiske forskningen på metoden. Acem-meditasjon er såre enkel å praktisere. Samtidig berører den sider ved vår bevissthet som langtfra er ferdig forstått. Acem-meditasjon åpner et forunderlig og spennende område av tilværelsen, både for utøvere og forskere.
Referanser
Astin, J.A. (1997). Stress reduction through mindfulness meditation. Effects on psychological symptomatology, sense of control, and spiritual experiences. Psychotherapy and Psychosomatics, 66, 97-106.
Davanger, S. (2005). Den mediterende hjerne. Dyade, 2-3, 144-155.
Davanger, S., Rimol, L. M., Holen, A. & Hugdahl, K. (submitted). Specific prefrontal activation in the brain during meditation observed by functional magnetic resonance imaging.
Davidson, R.J., Kabat-Zinn, J., Schumacher, J., Rosenkranz, M., Muller, D., Santorelli, S.F., Urbanowski, F., Harrington, A., Bonus K. & Sheidan, J.F. (2003). Alterations in brain and immune function produced by mindfulness meditation. Psychosomatic Medicine, 65, 564-570.
Eifring, H. (2006). Maluma og takete. Dyade, 1, 2006
Ellingsen, Ø. (2005). Acem-meditasjon og dagens forskning. Dyade, 2-3, 72-89.
Eppley, K. R., Abrams, A. I. & Shear, J. (1989). Differential effects of relaxation techniques on trait anxiety, S……..
Hersoug, A.G. (2005). Psykologiske virkninger av meditasjon. Dyade, 2-3, 108-119.
Hetland, M. (2005). Når smertestillende ikke hjælper. Dyade, 2-3, 130-141.
James, W. (1890). Principles of Psychology.
Kubota, Y., Sato, W., Toichi, M., Murai, T., Okada, T., Hayashi, A. & Sengoku, A. (2001). Frontal midline theta rhythm is correlated with cardiac autonomic activities during the performance of an attention demanding meditation procedure. Cognitive Brain Research, 11, 281- 287.
Lutz, A., Greischar, L. L., Rawlings N.B., Ricard, M. & Davidson, R. (2004). Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 101, 16369-16373.
Newberg, A. B. & Iversen, J. (2003). The neural basis of the complex mental task of meditation: neurotransmitter and neurochemical considerations. Medical Hypotheses, 61, 282-291.
Solberg, E.E. (2004). Psychobiological effects of meditation. University of Oslo. Thesis/Dissertation.
Solberg, E.E., Berglund, K.A., Engen, O., Ekeberg, O. & Loeb, M. (1996). The effect of meditation on shooting performance. British Journal of Sports Medicine, 30, 342- 346.
Solberg, E. E., Ingjer, F., Holen, A., Sundgot-Borgen, J., Nilsson, S. & Holme, E. (2000). Stress reactivity to and recovery from a standardised exercise bout: a study of 31 runners practising relaxation techniques. British Journal of Sports Medicine, 34, 268-272.
Valentine, E.R. & Sweet, P.L.G. (1988). Meditation and attention: a comparison of the effects of concentrative and mindfulness meditation on sustained attention. Mental health, religion and culture, 2, 59-70.
Westlund, P. (2005). Effekten av Acem-meditasjon och progressive avspänning på sömn, vakenhet og livskvalitet. Dyade, 2-3, 164-169.
Williams, K. A., Kolar, M. M., Reger, B. E. & Pearson, J. C. (2001). Evaluation of a wellness-based mindfulness stress reduction intervention: A controlled trial. American Journal of Health Promotion 15, 422-432.
Wærsted, M. (2005). Hadde askepott muskelsmerter? Om langvarig, lavgradig muskelbelastning. Dyade, 2-3,
Hva er Acem-meditasjon? Acem-meditasjon gjøres daglig sittende i en stol med lukkede øyne 2 x 30 min. eller 1 x 45 min. Man gjentar en metodelyd i tankene så uanstrengt som mulig. Den består av en sammensetning av vokaler og konsonanter som ikke har noen språklig mening. Spontane tanker, følelser, kroppsfornemmelser, stemninger etc. som dukker opp mens man gjentar metodelyden, får forbli uforstyrret av viljestyring. Før eller senere vil man bli absorbert i en tankerekke. Når dette skjer, er metodelyden et hjelpemiddel til igjen å gi sinnet et nøytralt hvilefokus. Mediterende rapporterer at Acem-meditasjon gir avspenning, økt stresstoleranse, ro og selvinnsikt. Forskning har dokumentert medisinske effekter av Acem-meditasjon, bl.a. avspenning, roligere puls, lavere blodtrykk og mindre stress (Solberg, 2004; Westlund, 2005). I Acem-meditasjon trener man opp den delen av seg selv som registrerer hvilken holdning man har i sinnet. |