Dyade 2017/02 Revolusjon
Det er blitt sagt at revolusjoner konfronterer oss med begynnelsens problem. Men begynnelsen er kaotisk og preget av labile psykologiske prosesser. Samtalen, forutsetning for refleksjon, bryter sammen. Revolusjoners resultater er begrensede, og kostnadene er høye.
Står vi i dag overfor forsøk på nye begynnelser? Er det paralleller mellom dagens usikre politiske situasjon og fenomenet revolusjon? Hvilke psykologiske prosesser og traumer settes i gang av revolusjoner og store samfunnsendringer? Hvordan er forholdet mellom politisk og teknologisk revolusjonær fantasi?
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
Innhold
LEDER | REVOLUSJON
”Er dette slutten på Vesten slik vi kjenner den?”, spurte Anne Applebaum i Washington Post våren 2016, i forkant av Brexit og Trump. Det var muligheten for Brexit og Trump Applebaum tenkte på. Nå er vi der, og den politiske situasjonen er ustabil. Spørsmålet kan stilles om vi lever i en før-revolusjonær tid.
Da kan det være verdt å minne om at revolusjoner kjenneteg nes av raske beslutninger og mange skadevirkninger. Selve samtalen, forutsetningen for refleksjon, bryter sammen. Vi ser tendenser til dette i dagens post-truth-politikk, der man beskylder hverandre for fake news. I revolusjonære perioder er tilliten lav, også blant meningsfeller. Splittelser dominerer, som da bolsjeviker og mensjeviker kranglet intenst om bagateller i årene før 1917. Revolusjoner er ikke bare politikk og konflikt, men også labile psykologiske prosesser. Derfor er det å håpe at den nye situasjonen i Vesten som Applebaum siktet til, finner arenaer for dialog og at utvikling kan skje gjennom reflekterte prosesser. Reflekterte prosesser er å foretrekke også om vi flytter blikket fra revolusjonens prosesser til dens resultater. ”Hva revolusjoner får til, er i beste fall begrenset, og ofte bytter de bare en undertrykkende situasjon ut med en annen.” Slik konkluderer revolusjonsforskeren Stephen K. Sanderson i et oppgjør med seiglivet revolusjonsromantikk. For revolusjonen var lenge stedet ”hvor alle uoppfylte håp kunne plasseres”, i følge historikeren Reinhardt Koselleck. Den var ”bærer av verdenshistorisk handling”. Alles øyne er rettet mot oss, sa man under den franske revolusjonen. Lenin forutså at en verdensrevolusjon ville bryte ut like etter den russiske. I dag er det Brexit-generalen Nigel Farage som ser ”begynnelsen på en global revolusjon”.
Store tanker, begrensede resultater. Og ikke minst, høye kostnader. Mer enn én million franske kvinner og menn døde under den franske revolusjonen samt borgerkrigen og krigene den skapte. Det var omtrent 5% av den før-revolusjonære befolkningen. Til sammen ble mange titalls millioner drept i kjølvannet av revolusjonene i Mexico, Russland og Kina, ca. 10% av disse befolkningene. I Kambodsja døde nærmere 30% av befolkningen som følge av Røde Khmer-revolusjonen i 1975. Sårene revolusjoner har skapt, er enorme.
Revolusjonen er på dagsorden igjen, og i dette Dyade ser vi på noen av dens sider: Hvilke forbindelser er det mellom dagens protestbevegelser og revolusjon? Hvilke psykologiske prosesser og traumer settes i gang av revolusjoner og store samfunnsendringer? Hvordan oppleves en revolusjon? Hvordan kan den revolusjonære personlighet se ut? Og hvordan er forholdet mellom politisk og teknologisk revolusjonær fantasi? God lesning! Dag Jenssen