psykologi

Noen har sagt at barn eier seg selv. Foreldre har dem til låns. Men former dem avgjørende likefullt. Former dem. Hvordan?

«Kjenn deg selv» lød en av innskriftene på tempelveggen ved ora­kelet i Delfi, der guden Apollon ga sine råd til grekerne gjennom prestinnen Pythia. Ønsket om selverkjennelse har ligget til grunn for hele den europeiske filosofiske tradisjon, og dermed hele vår vestlige kultur.

Meditasjonstradisjoner har gjerne oppstått før og uav­hengig av dette århundres psykologiske revolusjon. Med Acem-meditasjon er det annerledes. Denne metoden til per­sonlig vekst og avspenning har vokst frem i samspill med moderne psykologi. Selv om Acem-meditasjon skiller seg metodisk fra andre kjente psykologiske bearbeidelses meto­der, er det mange paralleller, ikke minst til psykoanalytisk inspirert psykologi. Meditativ fordypelse berører grunnleg­gende almenmenneskelige forhold. Derfor kan oppdagelser om fenomenet mennesket gjort ut fra helt andre innfallsvin­kler, også kaste lys over meditasjon som vekst-metode. Dette Dyade-nummer er et eksempel på det.

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser.

Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres.

Fra vugge til grav deltar mennesker i grupper. Det starter med familien. Her har medlemmene ulike og gjensidig utfyllende roller. Slik komplementaritet preger alle grupper. I familien er den viktig for at barnet skal utvikle ulike deler av sin personlig­het. Etterhvert kommer nye grupper i tillegg: søskenflokken, lekekamerater, ungdomsgjengen, skoleklassen, troppen under verneplikten, fellesskap på jobb, i fagforening og klubber. Evnen til gruppetilhørighet er avgjørende i alle deler av livet. Arbeidet med relasjoner er gruppepsykologiens område.