Alkohol som medisin?

En samtale mellom Selgeren, Hvermannsen, Journalisten og Kritikeren

Tenk deg en selger som vil anbefale Hvermannsen alkohol som legemiddel til forebyggelse av hjertesykdom. Hva vil han være opptatt av? Først og fremst virkningen, selvfølgelig. «Minst 40 % reduksjon i risiko, mener noen (2), mens sammenfatninger av en rekke undersøkelser heller tyder på omtrent 20 % reduksjon (3).» Selgeren av alkoholkuren lyder overbevisende, blar frem kurver og figurer. Hvermannsen følger ivrig med. Ser bra ut, dette.

Kritikeren kremter. "Er du sikker på at statistikken din viser det du tror? Har du sammenlignet de riktige gruppene, eller er det noe med utvalget av personer som påvirker resultatene?" Selgeren må innrømme at det pågår en faglig diskusjon om disse punktene. Men han argumenterer for å holde fast ved de store linjene, ellers blir det så komplisert at Hvermannsen ikke har noen mulighet til å følge med. Han har god støtte av Journalisten – og alle som tjener på alkoholholdige varer.

Kritikeren trekker frem et poeng til: "Hva innebærer en slik prosentvis risikoreduksjon egentlig?" spør han, og forklarer: "Vi kan ta eksempel i en amerikansk undersøkelse av personer mellom 35 og 69 år (4). Der var sannsynligheten for død hos ikke-røykende menn 26 % hos avholdende og 22 % hos personer som drakk 1–2 drinker daglig. Forskjellen mellom 26 og 22 tilsvarer ganske riktig en reduksjon på 22 %. Men for de fleste høres dette tallet mye større ut enn forskjellen mellom 26% og 22 %. Og dette er et generelt poeng: den helsebringende effekten av alkohol er faktisk liten for de aller fleste grupper, mens den helseskadelige effekten er formidabel. Dessuten finnes det forebyggelsesmetoder mot hjertesykdom som er mye mer effektive, f.eks. røykeslutt." Nå er det Journalisten som kremter: "Det var ikke det vi skulle snakke om."

Alle som skal ta medisin, er opptatt av bivirkninger. Hvermannsen vet godt at alkohol neppe bare er bra. "Bivirkninger?" Selgeren av alkoholkuren blir litt mer flakkende i blikket nå. "Ikke så mange når man holder seg til foreskrevet dose." Kritikeren vifter med dystre tall, men Selgeren legger dem raskt til side. "Alkohol i små doser forebygger død, mens alkoholrelaterte skader først begynner å tynge ved høyere inntak," hevder han. Journalisten nikker, og det stemmer med Hvermannsens inntrykk fra media.

Kritikeren har innvendinger igjen. "Rent medisinsk kan det kanskje se slik ut, og flere har forsøkt å beregne hva som er det ideelle alkoholinntak utfra dette. Men skal man drikke "nok" til å påvirke sin dødsrisiko utfra den publiserte statistikken, må mange nordmenn faktisk drikke ganske mye mer totalt sett, også om de fordeler sitt nåværende konsum mer jevnt utover hele uken. Det problematiske med å anbefale et høyere gjennomsnittlig alkoholkonsum er at vi med ganske stor sannsynlighet kan anta at de totale skadevirkningene i befolkningen vil øke, og at flere vil gå over fra moderat konsum til storkonsum. Alkohol er tross alt et vanedannende stoff."

"Der er moralisten igjen," sier Journalisten. "Om jeg vil ta meg litt vin til maten, kommer du trekkende med alkisene i rennestenen." Kritikeren lar seg ikke stoppe så lett: "Mange har vanskelig for å se noen sammenheng mellom sitt eget, moderate alkoholforbruk og betydningen av totalforbruket i befolkningen. Men mer liberale holdninger til alkohol og enklere tilgang gjør det lettere for utsatte grupper å ende i misbruk. Dessuten opptrer en stor del av de alkoholrelaterte skadene hos personer med moderat inntak (5). Selv om hver enkelt person i denne gruppen har lav risiko sammenlignet med stordrikkerne, blir det likevel mange skader på grunn av gruppens størrelse."

"Hvor mye alkohol er trygt, da?" vil Hvermannsen vite. Han snur seg mot Selgeren, for han synes han kan gjette hva Kritikeren vil svare. Salgsrepresentanten legger klare tall på bordet: "Opptil 20–30 standarddrinker på 8 g alkohol hver i uken for menn, og opptil 10–15 for kvinner (6). Sannsynligvis bør du foretrekke rødvin fremfor øl og sprit. Men mengdene er nok litt omdiskutert – noen mener kanskje omtrent 1 glass rødvin daglig er best (7)." Kritikeren stikker hodet frem igjen: "Nå overforenkler du igjen. Leser du forsøksresultatene skikkelig, er det helt klart at hvor mye alkohol du evt. vil tåle, avhenger av hvem du er. Er du f.eks. kvinne, bør du vite om du har øket risiko for brystkreft før du drikker mer alkohol, fordi alkohol trolig øker risikoen for brystkreft (8). Noen formulerer det slik at doseringen innebærer et valg om du vil redusere din risiko for hjertesykdom og samtidig øke din risiko for mange vanlige typer kreft – eller omvendt. Er du ung, må du også ta med i beregningen at risikoen for en alkoholrelatert død i en ulykke er langt større om du drikker mer, mens din risiko for hjertesykdom er liten. Du finner ikke mange fagfolk som anbefaler avholdsfolk å begynne å drikke for helsens skyld, til det er forskjellene i dødelighet for små (9). Og om alkohol ikke gjør skade på den som drikker, kan den som drikker, ofte gjøre stor skade på andre. Flere fremhever at det er uetisk å anbefale et vanedannende stoff med så store sosiale konsekvenser uansett om noen av brukerne lever litt lenger."

Journalisten protesterer igjen. "Nå driver du verdidebatt, ikke medisinsk debatt," sier han. Selgeren snur seg mot Hvermannsen. "Det er jo ingen ulempe at alkoholkuren smaker godt," sier han. "Og mange vil vel fremheve at den virker beroligende og liksom salderer noen av frustrasjonene man møter i livet. Tenk på hvordan alkohol kan dempe angst, fjerne sosial usikkerhet og gi ungdom mot til å overvinne sine hemninger." Journalisten nikker: "Det handler ikke bare om antall leveår." "Nei, det er nettopp det det ikke gjør," svarer Kritikeren.

Et verdispørsmål?

Nedenfor finnes sitater fra medisinske fagtidsskrifter (forfatterens oversettelser). De aller fleste ser på spørsmålet om anbefaling av alkohol av helsegrunner som et verdispørsmål. Det er kanskje en grunn til at temperaturen i debatten ofte blir høy? Ved gjennomgang av over 500 artikler fra perioden 1987–1997 var det svært langt mellom de forbeholds-løse anbefalingene av alkohol. Først ett av de få eksemplene:

Budskapet (om helsegevinster ved alkohol) når publikum via massemediene, men ikke den medisinske profesjon. Deler av grunnen til at denne informasjonen undertrykkes, ligger i Nord-Amerika, hvor måteholdsmentaliteten holder stand. Der er ingen tvil om at overdrevet alkoholinntak er årsak til mange sosiale ulykker, inkludert alkoholisme. Men bør de utvilsomme skadelige effekter av alkoholisme og beruselse bli ekstrapolert til punktet hvor alt alkoholinntak ses som galt, hvor veien til alkoholisme er dømt til å være brolagt med måteholdsfolk, og hvor alle offisielle helsebestrebelser er rettet mot å redusere alkoholinntaket? Måteholdsmentaliteten ser ut til å være en faktor også i Storbritannia.... Uvilje mot budskapet om at moderat alkoholinntak er godt for deg, smaker av viktoriansk etikk som sier at noe som er behagelig, ikke kan være sunt for deg.

MJ Griffith. British Heart Journal 1995;73:8–9.

Siden alkohol er et berusende og potensielt vanedannende stoff med høyt misbrukspotensiale, og gitt den høye sykelighet og dødelighet assosiert med stort konsum, er offentlige helseanbefalinger om å bruke alkohol kontraindisert.

MH Criqui. Clinica Chimica Acta 1996;246:51–57.

Ny kunnskap om alkohol må settes i sammenheng med det vi vet fra tidligere. Så langt har det ikke kommet frem noe som tilsier at vi (Den norske lægeforening) skal gå fra vår målsetting om et redusert alkoholkonsum. En "rettferdiggjøring" av alkoholforbruk som forebyggende medisin, eller et signal om at spesielle grupper kan være tjent med å ha en annen holdning til alkohol, vil være i strid med denne målsettingen.

HP Aarseth (President i Den norske lægeforening), Tidsskrift for Den norske lægeforening 1997;5:117.

Personer med et lett til moderat alkoholforbruk har lavere dødelighet enn både personer som ikke drikker, og personer som drikker mye. Disse forhold rettferdiggjør neppe en tilskyndelse til avholdsfolk om å begynne å drikke, likesom leger ikke skal oppfordre sine pasienter til å drikke mer enn de gjør. Dette ville øke risikoen for en stigning i antallet alkoholikere. De velunderbyggede J-formede alkoholdødelighetskurver må dog anses for tilstrekkelig bevis for at personer med et lett til moderat alkoholforbruk kan fortsette dette levevis med god samvittighet, medmindre de har en sykdom som kontraindiserer alkoholinntak, eller har økt risiko for å bli alkoholikere.

HS Kelbæk. Ugeskrift for Læger 1995;157:1505–1509.

Inntil vi kan være sikre på at råd som oppfordrer befolkningen til å drikke for å unngå hjertesykdom, ikke øker misbruket, må vi være forsiktige med å gi generelle anbefalinger.

WB Kannel, RC Ellison. Clinica Chimica Acta 1996;246:59–76.

Konklusjoner om moderate retningslinjer for drikking eller forebyggende tiltak i det hele tatt bør ikke baseres på dødelighetsstudier alene. Forebyggelse av alkoholproblemer må baseres på det fulle spekteret av epidemiologisk (befolknings-) og metabolsk (stoffskifte-) forskning, som tar med relevante resultater om dødelighet, sykelighet, sosiale konsekvenser og livskvalitet i sin alminnelighet.

J Rehm. The International Journal of Epidemiology 1996;25:215.

Arbeidsgruppen (Verdens helseorganisasjons gruppe om befolk-nings-nivåer av alkoholkonsum) konkluderte med at offisiell helsepolitikk i den europeiske region bør fortsette å anbefale nedgang i gjennomsnittlig alkoholkonsum. Selv når man tar hensyn til hjertesykdom, kan det konkluderes med at på befolkningsnivå, over alle nivåer av alkoholkonsum funnet i omtrent alle land i Europa, er en reduksjon i konsum knyttet til bedre helse. Men offentlig helsepolitikk om alkohol bør ikke bare baseres på dødelighet. Alle utfall av drikking, dvs. dødelighet, sykelighet, sosiale og kriminelle konsekvenser og livskvalitet bør vurderes. De eksisterende data som relaterer alkoholkonsum til helse, kommer fra land primært med en kulturell erfaring med å konsumere alkohol. I de land hvor det er kulturell eller religiøs tradisjon for ikke å konsumere alkohol, er det ingen folkehelsegrunner til å anbefale alkoholkonsum.

P Anderson. Addiction 1996;91:275–283.

Storken eller trekkfuglene?

Når to fenomener samvarierer, f.eks. alkoholbruk og dødsrisiko, kan man beregne om det er sannsynlig at dette ikke skyldes tilfeldigheter, men man kan aldri bevise at det er noen direkte årsakssammenheng.

Det er kjent at det i Norge fødes flere barn om våren enn resten av året. Samtidig kan man observere et økende antall trekkfugler, men ikke storker. Ved enkel statistikk kan vi "bevise" at barna ikke kommer med storken, men med trekkfuglene. Tøys? Sant nok – men det er fordi vi vet svaret på forhånd. Og det gjør man ikke når det gjelder alkohol og helse. Det finnes nok teorier om hvorfor alkohol skulle beskytte mot hjertesykdom, men det mangler mye kunnskap før man evt. har klarlagt en virkningsmekanisme.

For å unngå feilslutninger om årsakssammenheng er det man i medisinen gjerne vil gjøre "kontrollerte forsøk" – f.eks. hvor personer som gis alkohol i definerte doser sammenlignes med en gruppe som får en tilsvarende drikk uten alkohol, hvor ingen kjenner til hvilken gruppe de er i, og hvor gruppene er så like som mulig i utgangspunktet. Da kan man i større grad tilskrive forskjeller i virkning til alkoholen og ikke andre, ofte ukjente faktorer som også skiller gruppene fra hverandre.

Men slike forsøksmetoder er umulige i befolkningsundersøkelser. I forskningen om helsevirkninger av alkohol er sammenligningsgruppene gitt utfra folks egne valg. I vår kultur er alkohol så utbredt at de som ikke drikker, ikke uten videre kan sammenlignes med resten av befolkningen. I en britisk undersøkelse fant man at 70 % av avholdsgruppen var personer som tidligere hadde drukket alkohol (10). Disse var karakterisert ved større helsebelastninger, som høyt blodtrykk, sukkersyke, bronkitt, overvekt osv., enn de som fortsatte å bruke alkohol. Disse personene hadde trolig sluttet å drikke som følge av sine helseplager, og denne gruppen burde åpenbart ikke inngå som kontrollpersoner.

I endel senere undersøkelser har man forsøkt å bruke statistiske metoder som skal ta hensyn til slike forskjeller mellom personer som bruker alkohol, og avholdsfolk, for bedre å kunne vurdere om det er riktig at lavt alkoholforbruk kan forebygge hjertesykdom. Siden årsakene til hjertesykdom er sammensatte, er det alltid vanskelig å vite om en har tatt hensyn til de riktige faktorene. Etter publikasjon av de aller fleste alkohol-undersøkelsene dukker en rekke kritiske spørsmål opp i faglitteraturen, særlig om hvilke grupper man har studert, og hvilke statistiske korreksjoner man har utført. En slik diskusjon på norsk finnes i referanse 11. Flertallet mener at man ikke har nok kunnskap til å trekke klare konklusjoner.

Skadevirkninger av alkohol

Det er ingen uenighet om at et høyt alkoholforbruk medfører helseskade. Antall dødsfall som skyldes alkohol er beregnet i flere land, og varierer fra 3,3 % i Italia (12), 6 % i England (13), 11,3 % i Sverige (14) til 19,1 % i Frankrike (15), som har verdens høyeste gjennomsnittlige alkoholkonsum. Det er beregnet at totalkostnadene som følge av alkoholmisbruk tilsvarte 1,9 % av bruttonasjonalproduktet i Japan i 1987 (16). Flere krefttyper, deriblant kreft i munnhule, svelg og luftveier, bukspyttkjertel, lever, lunger, bryst og trolig tykktarm/endetarm er relatert til alkoholkonsum (8). For kreftrisiko finner man ingen J-formet risikokurve, og det er ingen holdepunkter for at litt alkohol er bedre enn ingen alkohol. Tilsvarende gjelder for skrumplever, og det er beregnet at 1 % økning i salget av spritholdige drikker vil føre til ca. 0,3 % økning i dødeligheten av skrumplever (17). Høyt inntak av alkohol er også direkte skadelig for hjertet og øker risikoen for hjerneslag. Hos yngre er alkoholbruk assosiert med økt antall selvmord. Det er klar sammenheng mellom alkoholbruk og vold, psykiatriske lidelser, og skader/dødsfall forårsaket av ulykker både i trafikken og ellers. Det antas at en økning i gjennomsnittsinntaket av alkohol i Norge på 1 liter pr. person årlig ville øke dødeligheten av alkoholrelaterte sykdommer og voldshandlinger med snaut 10 % hver (18). Ved en økning på 5 liter pr. person årlig, dvs. opp mot et nivå som nærmer seg Frankrikes, antar man at dette tallet vil stige til rundt 60 %. Og motsatt: en forskergruppe beregnet at antall dødsfall i trafikken omtrent ville halveres hvis ingen brukte alkohol (19).

Referanser:
1) Messner T et al. Scand J soc Med 1996;24:107–113.
2) Jackson R et al. Brit Med J 1991;303:211–216.
3) Holman CD et al. Med J Aust 1996;164:141–145.
4) Thun MJ et al. N Engl J Med 1997;337:1705–1714.
5) Austoker J. Brit Med J 1994;308:1549–1542 begin_of_the_skype_highlighting 1549–1542 end_of_the_skype_highlighting.
6) Anderson P et al. Addiction 1993;88:1493–1508.
7) Criqui MH. Clin Chim Acta 1996;246:51–57.
8) World Cancer Research Fund (WCRF) Panel. Food, Nutrition and the Prevention of Cancer: A Global Perspective, Washington DC, World Cancer Research Fund, 1997.
9) Shaper AG et al. Int J Epidemiol 1994;23:482–494.
10) Shaper AG. Brit J Addict 1990;85:837–847.
11) Riise G et al. Tidsskr Nor Lægeforen 1995;115:67–70.
12) Cipriani F et al. Epidemiol Prev 1996;20:328–338.
13) Doll R et al. Brit Med J 1994;309:911–918.
14) Andreasson S et al. Alcohol-Alcohol 1997;32:173–178.
15) Zureik M et al. Alcohol Clin Exp Res 1996;20:428–433.
16) Nakamura K et al. J Stud Alcohol 1993;54:618–625.
17) Gruenewald PJ et al. J Stud Alcohol 1995;56:635–641.
18) Holder HD et al. Addiction 1995;90:1603–1618.
19) Evans L. Accid Anal Prev 1990;22:587–602.

Vibeke Videm er dr. med., kst. førsteamanuensis ved NTNU, Avdeling for immunologi og Blodbank, Regionsykehuset i Trondheim. Kurslærer i Acem.

Stikkord: livsstil, alkohol

Produkter

Dyade 1997/04: Det gode liv – uten alkohol?

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2018 utgivelsene

1/18: Hvorfor speiler vi oss?  

2/18: Rus

3/18: Yoga

4/18: Vårt forhold til dyr

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.