Der religion, psykologi og meditasjon møtes

Gjennom døden går man ut av tiden og historien. At man i lange meditasjoner kan berøre det tid- og stedløse, kan gjøre det lettere å slippe til det overskridende ved døden.

Gjennom døden går man ut av tiden og historien. At man i lange meditasjoner kan berøre det tid- og stedløse, kan gjøre det lettere å slippe til det overskridende ved døden.

RELIGIONER: HØY DØDSBEVISSTHET

Alle religioner forholder seg til døden. Religioner har gjennomgående høy dødsbevissthet. Religionene har forskjellige historier om døden. Men alle fremhever at den enkelte er tjent med å forholde seg til den.

Dødens plass i religioner varierer. Middelalderens kristendom hadde stort rom for det overnaturlige og metafysiske, og døden. Når muslimer i bønn bøyer hodet mot bakken, er det en påminnelse om hvor man skal. Enkelte sier at muslimer alltid tenker på døden.

Kontemplative tradisjoner har lagt stor vekt på døden. En aktiv bevissthet om egen dødelighet kan støtte en orientering mot tilværelsens grunnleggende indre dimensjoner.

Tidligere hadde nær alle kulturer en religiøs overbygning. Uten den, uten Gud, kan døden gi en følelse av hjemløshet, forlatthet og meningsløshet. Sekularisering bidrar til at døden som et personlig refleksjonsobjekt får mindre plass.
At moderne sekulariserte og gudsforlatte samfunn unngår døden, kan ikke sees som en individuell tilkortkommenhet. Det er mer en kollektiv mangel. Temaet er for stort for den
enkelte alene.

Les mer om Dyadenummeret og enda en gratis artikkel her

BRYTER DET IKKE-RELIGIØSES HOMOGENITET

I en avsekularisert verden kan døden utfordre som noe fundamentalt, en siste bit av det hellige. Med terminologien til religionshistorikeren Mircea Eliade bryter døden det ikke-
religiøses homogenitet. 

Døden gjør det mulig å orientere seg i en moderne verdimessig flat profan verden uten referansepunkter. Den gir noe å forholde seg til og kan stimulere en trang til å være mer enn hverdagen gir anledning til. Dødsbevissthet kan utløse og fremme en ontologisk streben, en trang etter mer væren.

Døden kan bli en kontemplasjon over uendeligheten, det grenseløse, det andre eller hinsidige og det hellige. En slik indre refleksjon kan verne mot retningsløshet i en kaotisk verden uten klare akser. Uten religion kan mennesket savne et stille kontemplativt rom, et sted å henvende seg
innover, en åpning mot noe fundamentalt. Men også for ateisten kan tanken på døden gi tilgang til en slik indre hvelving.

Enkelte religionsforskere har ment at den lave risikoen i de skandinaviske velferdssamfunn svekker interessen for religion. Det offentlige sikkerhetsnett har erstattet
kristendommens sjelefred og forsikring om et bedre liv etter døden. Men intet velferdssamfunn frir oss fra døden og dens påminnelse om tilværelsens basale uoversiktlighet.

VÆREN TIL DØDEN

Den tyske filosof Martin Heidegger mente dødens absolutte dimensjon som en eksistensiell horisont kan fremme en mer virkelig livsholdning, en væren til døden. Den
norske avdøde biskop Per Lønning sa at døden metter sinnet, gjør noe med oss, gir en helhet.

Martin Heideggers elev Hannah Arendt snudde nærmest Heideggers væren til døden på hodet. Hun så på døden som en uinteressant negativ tilstand som man ikke trengte være så opptatt av; livet er det som bør vekke interesse. Men dødeligheten er en så basal del av livet at det blir skjevt ikke å forholde seg til den. 

Å slippe seg nærmere dødens og livets alvor, er også å leve mer. Virkningen har noe felles med de eksistensielle ringvirkninger av det å meditere: Man er mer, mer til stede, mer forankret, mer samlet.

Døden har noe evig og tidløst ved seg, og peker ut over det som er her og nå. Lange meditasjoner kan bringe en i kontakt med de sider ved bevisstheten der klokketid og vanlige tidsdimensjoner overskrides. Det kan gi hjelp til å nærme seg det som ikke kan forstås med
hverdagsbevissthetens binding til tid og rom.

Daglige meditasjoner kan virke gjennom dagen som en ettertenksom klangbunn. En kontemplerende dødsbevissthet kan bidra til en slik indre forankring: Ikke bare være her og nå, men i forhold til noe overordnet og fundamentalt.

GLEDE I NUETS ALVOR

De fleste vil gjerne utsette døden, men er enige om at vi ikke bør vente med å leve. En gammel talemåte: Vi bør leve som om det er et langt liv, men være forberedt på å dø i morgen.

Døden og meditasjon tydeliggjør at alle nu, ethvert øyeblikk, bare er her én gang. Livet leves innenfor rammer vi ikke kan gjøre noe med. Men vi bestemmer selv hvordan
muligheten i ethvert nu skal brukes.

Lik bevissthet om vår dødelighet kan meditasjon bidra til å kombinere livsglede og livsalvor. Å meditere er ikke å gripe nuet; men være i det. Sinnet er stort sett alltid i bevegelse eller urolig. Skal vi vente med å meditere til vi føler
oss helt «klare», til vi kan gjenta metodelyden absolutt «riktig», kan det drøye lenge.

Å meditere er et korrektiv til vår stadige trang til å utsette, å skyve til i morgen alt det er litt ubehagelig å ta fatt på i dag, som å ta egen død på alvor.

ALLIERT OM Å LEVE

Døden er ikke-fremtid, en negasjon og fiende som fratar oss det vi streber mot. Få andre livshendelser er like forstyrrende som alvorlig sykdom og døden. Men døden kan også være en alliert; en horisont som hjelper oss til å leve her og nå.

"Døden kan frata oss fremtidige nu, men ikke det nuet vi til enhver tid er inne i."

Jeppe Sinding Jensen: Religion. Tænkepause. Aarhus Universitetsforlag 2019.

En kunstkritiker sa en gang om maleriene til nederlenderen van der Weer: Man kunne bruke et helt liv på å fordype seg i hans malerier; og det ville være et liv godt levd.

Å filosofere over døden kan fremme en fullbyrdende måte å leve.

Dalai Lama advarer om at mennesket fra «evighet av har … vært under innflytelse av en illusjon om uforgjengelighet, og derfor tror vi at vi alltid har nok tid igjen». Derfor er det «stor fare for at vi kan komme til å sløse bort vårt liv på utsettelser».

Samme tanke ble uttrykt i Dyade 3/1974: «Tanken på døden forteller oss at livet ikke kan utsettes.»

Vi må leve i det nuet som til enhver tid er der: «De muligheter som bys oss i det ene øyeblikk kommer ikke tilbake i samme form i det neste.»

I "Muren" lar eksistensialisten og ateisten Jean Paul Sartre en dødsdømt si om sitt liv:

“Men man kunne ikke vurdere det; det var bare et løst utkast. Jeg hadde tilbrakt livet med å trekke veksler på evigheten; jeg hadde ikke skjønt noen ting.»

ET ANNET SPRÅK

Å tenke på døden åpner for et rom der man som i lange meditasjoner er alene med seg selv, sine tanker, stemninger og fornemmelser. Det er meditativt og autentisk, et indre ståsted for å undres over og kanskje nærme seg sentrale dimensjoner i den tilværelse vi er født inn i, og en dag skal forlate. 

Samtiden dyrker individet. Å virkeliggjøre sitt dypere potensiale, individuasjon, forutsetter en indre holdning om å være den man er og ta ansvar for det. Døden er den ytterste utfordring til det å være overlatt til seg selv.

Å reflektere over døden fordrer et annet språk enn den offentlige samtale. Tanken på egen død vever den store og den lille verden sammen, knytter forbindelsen mellom det nære, personlige og det store allmenne. Temaet er sårbart.

De som provoseres, tyr lett til støy og overdøver dem som undrer. Prangende og sterke ord kan distrahere fra den stille personlige undring.

Hans Børli har mange rolige ord om døden, som ved synet av en død:

Det lyste av ansiktet hennes, et lys
fra før den første morgen og
etter den siste kveld. Jeg hørte
en stum sang
åpne dører innover i evigheten.

Døden kan være dramatisk i form, men fenomenet døden er ikke teatralsk, ikke spesiell. Et av dødens mest karakteristiske trekk er stillhet. Å tenke på døden på en stille, alminnelig måte, kan hjelpe en til å nærme seg den med mer ro, og til mer kontakt med den stillhet man har i seg.

MER FORTROLIG MED DET STORE UKJENTE

Fra et sted sent i tenårene tilhører meditasjon alle livsfaser. Ro, selvrefleksjon og stillhet kan alltid ivareta en eksistensiell lengsel. Senere i livet kan meditasjon være særlig belønnende. Det meditative bidrar til den indre selvrealisering psykologer lik Abraham Maslow har pekt på som sentralt i godt voksen alder.

Tilsvarende kan man si om det å kontemplere over døden. For eldre er døden den sentrale port i ens liv; den mest tydelige utfordring for ens erkjennelse og dypere selvforståelse.

De færreste går inn i en langmeditasjon med døden sentralt i tankene. Men langmeditasjon kan åpne for et ståsted utenfor tid og rom som et naturlig bindeledd til døden. Det dreier seg om et landskap med uklare konturer der man først famler, men over tid kan bli tryggere. Det er annerledes, men ikke farlig; uvant, men ikke unaturlig; utfordrende, men potensielt berikende.

Meditere gjør man i siste instans på egen hånd, selv om et av resultatene typisk er bedre relasjoner. Å gå seriøst inn for meditasjon i et samfunn som stiller seg fremmed til introspektiv fordypelse, kan, lik kontemplasjon over døden, være sosialt krevende.

Meditasjonsveiledning, den stadige dialog rundt hvordan man forstår sin meditasjon, kan gi øvelse i å formulere seg nær erkjennelsens grensefelt. Man får ikke svar, men stimuleres til å formulere seg i grenseområdet til det man fatter. Slik trening i å finne frem i mer vage områder av bevisstheten kan hjelpe en i å forholde seg til døden, det store ukjente.

Produkter

Dyade 2022/2 Tenke på døden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.