«Overlever jeg?»

Erfaringen er nærmest kontraintuitiv. I visse ekstreme situasjoner er
det best ikke å inngi håp, men hjelpe med å forholde seg til den død
som uunngåelig venter.

«DU KOMMER TIL Å DØ»
Den amerikanske førstehjelper Matthew O’Reilly fortalte i en TED Talk at han de første år
ville være positiv når han ankom et ulykkessted. Dette idealet fulgte han selv når de skadede
åpenbart ikke var til å redde. Var de rammede ved bevissthet, spurte de gjerne: Kommer jeg
til å klare det; overlever jeg?
Krigsfilmer og - litteratur skildrer hvordan kamerater og sanitet prøver å styrke den
skadede psykologisk. Det er viktig ikke å «slippe», men kjempe. Inntil et visst punkt er det
utvilsomt riktig. Mange vanlige pasienter kommer seg lettere dersom de tror det er håp. Men
mange av de forulykkede til den amerikanske førstehjelper var et annet sted. Personene var
så kvestet at redning var fånyttes. «Jeg løy», sa O’Reilly. «Jeg visste de ville dø, men jeg
svarte: Dette går bra. Du greier deg.»
En dag skjedde et skifte. O’Reilly var i ferd med å skjære løs en ung kar med overkroppen
fullstendig ødelagt i en frontkollisjon. Den unge mannen så på O’Reilly: «Skal jeg dø, eller
klarer jeg det?» Uten å forstå hvorfor lot O’Reilly unnvikelsen ligge. «Jeg beklager. Det er
ikke noe vi kan gjøre. Du kommer til å dø.»
Det overraskende var responsen. Mannen ble ikke fortvilet, urolig eller redd. Han gikk inn i
seg selv og fant en slags ro. «For meg var den dagen et skille», sa O’Reilly. «Deretter har
jeg stort sett sagt det som det er, når det er helt klart at døden blir utfallet. Og reaksjonen har
vært den samme. Det svaret har gitt vedkommende fred. De avfinner seg med det
uunngåelige, og det hjelper dem.»
Det var bedre å dø seende enn i blinde. Man kan ikke forholde seg til det man ikke vet.
Førstehjelperens konklusjon samsvarte med et meditativt ideal om eksistensiell ærlighet.
Også når vi utfordres, gir det mest forankring å være der vi er.
«BARNA STOPPER IKKE MED Å DØ»
Det vanskeligste er kanskje små barns død, og de mest provoserende alvorlige diagnoser
de som gis barn.
Grunnleggeren av et pioner hospice for barn, Kathy Hull, trakk på en annen TED Talk
frem smerten ved å forholde seg til at et lite barn skal dø. Det er så lett å bli frenetisk
insisterende på at alt medisinsk må forsøkes. Få har problemer med å forstå foreldres
fortvilte ønsker om at intet må forbli uprøvd.
Men er det realistisk intet å gjøre, bør vi ikke vike unna det uunngåelige. Da svikter vi
barna, sa Hull: «Barna slutter ikke med å dø bare fordi vi ikke klarer å takle det.» Det hjelper
ikke barna at vi benekter, var Hulls utvetydige erfaring. Døden går ikke over ved at vi ser
bort. I stedet bør vi ta inn over oss det som venter, og forsøke å gi barna så mange rike
øyeblikk som mulig før de forsvinner.
LIK SPEDALSKHET
Å unnvike egen dødelighet kan svekke evnen til å støtte andre i deres tap.
En amerikansk kvinne som mistet en ung sønn, sier at mange var hjelpsomme, «but not
all of them! I did experience the classic incident of an acquintance running down the other
supermarket aisle to avoid me, but us both being aware that she had seen me, and I had
seen her avoidance tactics too!» 2
Den engelske forfatter C S Lewis skriver om sin kones død i klassikeren A Grief
Observed: «I like best the well brought-up young men, almost boys, who walk up to me as if
I were a dentist, turn very red, get it over, and then edge away to the bar as quickly as they
decently can. Perhaps the bereaved ought to be isolated in special settlements like lepers.»
Lewis tar litt lett på hvor vanskelig det kan være å finne de riktige ordene overfor dem som
sørger. Man skal være sensitiv og ivaretagende, unngå frasene og si noe personlig som ikke
støter. Blir man konkret i sin omtale av avdøde, kan man raskt lære hvorfor en del holder
seg til konvensjonelle formuleringer. Det er sårbare øyeblikk.
SKJULTE DØDEN FOR DEN DØENDE
Ifølge psykiateren Elisabeth Kübler-Ross fortalte på 1970-tallet bare 10 % av amerikanske
leger pasienter med en alvorlig diagnose at sykdommen kunne være dødelig. Hun påpekte
at leger og helsepersonell ikke ville snakke om dødelige diagnoser og ofte unngikk å omtale
døende pasienter på egen avdeling. Den amerikanske legeforening uttalte offisielt at leger
hadde rett til ikke å formidle slik informasjon til sine pasienter. Kübler-Ross gikk mot de
tradisjonelle holdninger og fremhevet at pasienter gjerne ville i dialog om sin tilstand og den
død som ventet.
I dag er det et ideal for helsepersonell å etterstrebe åpenhet med mindre pasientene
signaliserer at vedkommende ikke ønsker å høre. Det har vært en betydelig endring siden så
sent som for noen tiår siden da man forsøkte å skjule dødelig sykdom for mange i familien.
Ikke sjelden var problemet at sentrale pårørende var informert, men ikke pasienten selv.
2 Ann Martin i Sarah Earle m fl: Making Sense of Death, Dying and Bereavement: An Anthology, Sage 2009 s 138.
Resultatet ble barrierer, avstand og forstillelse i en situasjon med særlig behov for nærhet og
oppriktighet.
ØKER LIVSKVALITET OG LIVSLENGDE
For alvorlige syke personer er erfaringen generell: Det øker livskvaliteten å forholde seg til
en alvorlig diagnose. Vilde D Haakensen refererer i Dyade 2/12 til den amerikanske
psykiater David Spiegels studier der lungekreftpasienter som snakket om døden, levde
lenger enn de grupper som ikke gjorde det. Andre undersøkelser viser det samme: Å
forholde seg til forestående død kan heve ikke bare livskvalitet, men også livslengde.
Å betraktes som død i levende live er ærefullt i japansk kultur. Døden er ut fra japansk
tankegang naturlig, ikke en straff. Sammenhengen er ikke nødvendigvis kausal, men Japan
har en usedvanlig høy levealder.
SKYGGEN VISER LYSET
Det er mange historier om at det beste i en kan komme frem når man forstår og
aksepterer at slutten er nær. Konfrontasjon med en mulig snarlig død gjennom alvorlige
diagnoser eller livstruende hendelser kan hjelpe til å ta livet mer på alvor. Det viktige kan
ikke lenger skyves på. Man søker mot nuet, ikke fremtiden, og vektlegger naturlig nære og
viktige relasjoner og små ting i det daglige.
Den israelske suksesskribenten Yuval Noah Harari 3 har betonet at man behøver ikke fatte
hva døden er for å forstå livet, men man bør forholde seg til døden som et faktum i egen
tilværelse.
Den russiske forfatter Fjodor Dostojevski sa at vi kjenner lyset fordi skyggen eksisterer. -
Døden og livet er en helhet. Man kan ikke bare male lys, ikke kun gå rett på det som skinner.
Lyset får sin verdi på bakgrunn av det som er mørkt.
Konklusjonen kan virke paradoksal: At det å tenke på noe vondt, kan gjøre livet bedre.
Men kontemplasjon over livets kontrast, over døden, kan bidra til at man ser tydeligere de
muligheter og det ansvar livet gir. Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer sa at bevissthet
om døden hjelper en til å slippe illusjoner om livet; til å leve det livet man har.
Men døden kan også ha i seg noe av det lys livet alltid bærer i seg som et potensiale.
3 Mest kjente bøker: Sapiens, Homo Deus og 21 tanker om det 21. århundre.

Produkter

Dyade 2022/2 Tenke på døden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.