Leder

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

Dette Dyade handler om hvordan det å kontemplere over egen død, kan gjøre livet rikere, og
kanskje bidra til at det en gang blir lettere å slippe taket.
Vanligvis plasserer vi oss selv og andre ut fra politiske ideologier, religiøs tro, relasjoner,
yrke, interesser. Men si hva du tenker om døden, og du sier noe om hvem og hvor du er.
Døden har alltid vært et krevende tema. Med Dalai Lamas ord: «Selv bare ordet ‘død’ gjør
at vi føler litt ubehag.» 1 Den greske oldtidsfilosofen Aristoteles sa at døden er det mest
forferdelige av alt.
Med døden mistes livet og dermed verdien ved mye av det vi er vant til. Det vi tenker på
som oss selv og våre nærmeste, skal bli borte, og vi vet ikke hva det betyr, bare at den siste
del av veien kan preges av kroppslig forfall og smerte.
En areligiøs og materiell samtid gir liten hjelp til å bearbeide vårt forhold til døden. Dødens
tap og aldring bryter med mange av tidens idealer. Å fremmedgjøre seg i forhold til døden er
tidstypisk, en del av moderniteten. Det naturlige er blitt fremmed.
En del av straffen for Adams og Evas syndefall er forstått som menneskets bevissthet om
tiden, døden og forgjengeligheten. Også da blir døden en forbannelse vi aldri har klart å fri
oss fra, ikke et utgangspunkt for eksistensiell og etisk refleksjon.
Døden blir aldri, i hvert fall for de aller fleste, en venn. Men en så fundamental dimensjon
ved menneskets væren, for enkelte tenkere den mest grunnleggende, behøver ikke forbli en
uforståelig fiende. I 2022 publiserte Lancet, et ledende medisinsk tidsskrift, en rapport med
den paradoksale tittel The value of death: bringing death back into life. Samtidens unaturlige
forhold til døden svekker vår livskvalitet, var et hovedbudskap.

Selv om døden er absolutt, kan vårt forhold til den være i bevegelse. Å ta egen død inn
over seg er dypt personlig og samtidig allmennmenneskelig, en måte å åpne seg for et indre
kontemplativt eller åndelig rom ved å nærme seg kjernen i det å være menneske.
Den danske forfatter Villy Sørensen sa i en radiopreken: »Det er liv i døden og død i livet,
og kanskje mest liv i livet, hvis døden er med i det.»
Refleksjon over døden kan ivareta en eksistensiell lengsel etter livsfylde og har mange
fellestrekk med meditative prosesser: Vi bør forholde oss til verden slik den er, ikke slik vi
gjerne vil den skal være. Daglige, og særlig lange, meditasjoner kan berøre den uendelighet
døden representerer.
To temanumre av Dyade er tidligere viet døden: 3/1974 Temanummer om døden og 2/12
Med ansikt mot døden. En del artikler i andre numre har berørt døden.
Et neste Dyade-nummer om døden kan være: Ingen svar – døden i kunsten
De følgende artikler er ved Ole Gjems-Onstad. Flere momenter er fra forelesninger og
samtaler med Are Holen. For konstruktive kommentarer med originale perspektiver på
utkastene takkes Merete Lund Hetland, Eirik Jensen og Dag Jenssen, og for litteraturtips
Halvor Eifring. Et møte i Helseakademiet i Acem Senior ga nyttige innspill.

Ole Gjems-Onstad er meditasjonslærer, leder av Acem International og professor emeritus i rettsvitenskap.

Produkter

Dyade 2022/2 Tenke på døden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.