Turid Berg-Nielsen
Meditasjonslærer i Acem. Professor i klinisk psykologi ved NTNU. Leder av Acem Tyskland.
- Kanskje nytt, men nyttig?
Ledighetsmeditasjoner som Acem-meditasjon stimulerer tankevandring. Den frie tanken er vesentlig for kreative prosesser. Betyr det at ledighetsmeditasjoner gjør deg mer kreativ?
Kreativitet handler ikke bare om kunstneriske uttrykksformer. Det er også tenkning, finne nye løsninger, ny forståelse og sammenstilling av eksisterende kunnskap i en ny sammenheng. Det kan være å finne ut hvordan rutinepregede oppgaver kan bli mer effektive og mindre kjedelige. Dermed kan man være kreativ i de fleste yrker og roller, som håndverker, intellektuell, forelder, lærer, jurist, selv som regnskapsfører – innen visse grenser. Likevel kan mange oppleve at det kreative har et slør av mystikk over seg. Kilden er en inspirasjon som verken personen selv eller utenforstående kan forklare. Moderne fMRI-forskning har bidratt til avmystifiseringen ved å vise det som faktisk skjer i hjernen ved en kreativ tanke eller handling.
Tankevandring betegner den aktivitet som foregår i hjernen når den ikke er opptatt med noen oppgaver. At spontane tanker vandrer fra det ene til det andre når man er avslappet, kjenner de fleste fra gode øyeblikk. Områder i hjernen som er aktive under tankevandring kalles for «hvilenettverket». Det øker sin aktivitet under ledighetsmeditasjoner, f.eks. Acemmeditasjon, noe som også gir dyp avspenning (Eifring, 2019; Xu et al., 2014).
Tankevandring er også karakteristisk når man er kreativ (Andrews-Hanna et al., 2014; Beaty & Schacter, 2017; Takeuchi et al., 2012; Teng & Lien, 2022). For å være nytenkende og skapende, må man også være rimelig avslappet. Siden ledighetsmeditasjoner øker tankevandring, blir man da mer kreativ av å meditere?
HVA ER KREATIVITET?
En grei definisjon av kreativitet er «evnen til å skape et produkt som både er nytt og tilpasset den kontekst det befinner seg i» (Lubart, 2015). Definisjonen tydeliggjør at det ikke bare er å ha en original ide, men man må også kunne gi form eller ord til den og få den til å fungere i praksis. En ide som kan fortone seg som original i øyeblikket, men det kan også være fordi noen allerede har funnet den ubrukelig. Kravet om tilpasning til en kontekst er vesentlig for f.eks. håndverkere og produktutvikling i industrien, men gjelder ikke for de fleste kunstformer. De må skue utover konteksten og bringe inn noe annet enn det som er forventet eller passer inn. Likevel må også kunstuttrykk virkeliggjøres. Å ha flere kreative innfall i løpet av en ettermid - dag enn de fleste har i løpet av et liv, hjelper lite hvis man ikke evner å sette dem ut i livet - eller forkaste dem. Alle kjenner vi noen som skal skrive en bok.
KREATIV TENKNING OG KREATIVE UTTRYKKSFORMER
Kreativ tenkning kan forstås som en mental prosess som støtter oppunder dannelse av nye og nyttige ideer (Beaty et al., 2017). Ved kreativ tenkning skiller man ofte mellom divergent og konvergent tenkning. Divergent tenkning er tanker som avviker fra det tilvante og konven - sjonelle, «å tenke utenfor boksen». Divergente tanker er selvstendige og uavhengige, de er ikke er en del av «ekko-kammeret», «mainstream» meninger eller ferdigtygde tanker som slår inn åpne dører. Å tilrettelegge for kreativ, divergent tenkning er det mange miljøer som etterstreber. Sammen med ekspertise, dyktighet og utholden - het fremmer den nyvinning på de fleste sam - funnsområder.
Konvergent tenkning er også kreativ, men den er mer analytisk og logisk. Ved divergent tenkning er målet helt åpent, man vet ikke hva slutt - produktet blir, mens ved konvergent tenkning er målet gitt, f.eks. å bygge en mur i vanskelig terreng eller finne ut om en ny medisin virker mot høyt blodtrykk. Målet er gitt, en ny mur og lavere blodtrykk. Det kreative elementet består i å finne ut hvordan bygge muren eller lage forskningsdesignet og å få et holdbart resultat.
Et kreativt uttrykk er enten musikalsk, visu - elt, kinestetisk (som i dans) eller verbalt eller en kombinasjon av alle. Det er mindre empirisk forskning på kreative uttrykk enn kreativ tenkn - ing fordi uttrykksformene er vanskeligere å vurdere og måle, derfor vil det være noe mer fokus på kreativ tenkning i denne artikkelen.
FASER I EN KREATIV PROSESS
Et nærmere 100 år gammelt arbeide er grunn - lag for mye kreativitetsforskning i dag. Wallas (1926) hevdet at kreativitet er en prosess med fire faser: I den første fasen, «Forberedelser», innstiller man seg på oppgaven og samler infor - masjon og materiale som man kanskje vil trenge. Fasen handler også om informasjon i form av inntrykk man mottar, som ofte ikke er bevisst (Abraham, 2018). “Inkubasjonsfasen” kommer etterpå. Da legger man beskjeftigelsen med oppgaven til side, gjør andre ting og tenker ikke på det som skal løses, skapes eller skrives. Likevel arbeider det i ens ubevisste, derav navnet inkubasjon. Forfattere og andre har beskrevet hvor viktig inkubasjonsfasen er for kreativiteten (Preiss & Cosmelli, 2017) og følgelig har den særlig opptatt kreativitetsforskere (Ritter og Dijksterhuis, 2014). Etter inkubasjonen kommer «Innsikt». I denne fasen blir det tydelig hva man skal gjøre eller hvordan. Den siste fasen kalles «Evaluering» når man må sjekke ut om det som er tenkt eller skapt, er holdbart.
TANKEVANDRING OG KREATIVITET
Tankevandring er selve grunnlaget for enhver kreativ prosess (Preiss & Cosmelli, 2017) og især for den ubevisste inkubasjonsfasen (Baird et al., 2014). Både tankevandring og inkubasjon aktiverer noen av de samme hovedområdene i hvilenettverket, posterior cingular cortex og medial prefrontal cortex (Takeuchi et al., 2012).
Divergent tenkning er mest forbundet med hvilenettverket, mens konvergent tenkning som er målrettet med økt fokusert oppmerksomhet, er mer et resultat av det eksekutive kontrollnettverket, og tankevandringen går dermed ned (Abraham et al., 2018; Beaty & Schacter, 2017; Wu et al., 2015). Men begge nettverk er ikke gjensidig utelukkende, de er som oftest til stede samtidig i de fleste kreative sysler, men den ene i større grad enn den andre. Det som faktisk øker mest ved kreativ aktivitet er selve forbindelsene mellom de to nettverkene (Green et al., 2015). For en som ikke er hjerneforsker, fortoner det seg spennende hvis man kan dra nytte av det beste av to verdener, ha tilgang til det spontane på den ene siden og samtidig kunne holde fokus og være målrettet.
Et eksempel er når pianister spiller etter hukommelsen, da er kontrollnettverket virksomt ved siden av hvilenettverket. Men når pianister improviserer når de spiller jazz, øker hvilenettverket i forhold til kontrollnettverket (Beaty & Schacter, 2017; Green et al., 2015). Improvisasjon er ikke bare avhengig av spontanitet, men også av inntoning og lydhørhet overfor de andre musikerne. I tillegg må den som improviserer, gjøre vurderinger og valg av spillesekvenser fortløpende. Alt dette fordrer at det spontane kan leke seg side om side med evnen til å holde fokus.
ULIKE MEDITASJONSMETODER OG KREATIVITET
Siden kreativitet er grunnleggende for sosial, kulturell og teknologisk utvikling, er det ikke rart at mange er ivrige på å finne hvordan de kan øke kreative evner. Da er meditasjon et nærliggende valg (Chen et al., 2022). Et av spørsmålene som ble reist innledningsvis er hvorvidt ledighetsmeditasjoner som fremmer tankevandring også fører til at man blir mer kreativ. Forskningen hittil har vært noe inkonsistent, som trolig skyldes at man ikke har differensiert mellom ulike typer meditasjon (Lutz et al., 2008). En studie viste at en fokusert konsentrasjonsmeditasjon førte til noe forbedret konvergent tenkning, mens en meditasjonsmetode med en mer åpen oppmerksomhet økte den divergente tenkningen betydelig (Colzato wt al., 2012). Det finnes få solide forskningsstudier om kreativitet og ledighetsmeditasjoner som kultiverer den åpne, inkluderende oppmerksomheten. Imidlertid finnes noe forskning på mindfulness-meditasjon og kreativitet, bl.a. om kreativitet på arbeidsplassen (Chen et al., 2022). Mindfulness-meditasjon har noe til felles med ledighetsmeditasjoner, som f.eks. en ikke-dømmende holdning, mens på andre områder er de forskjellige. I mindfulness skal man holde et årvåkent fokus på her-og-nå, mens i ledighetsmeditasjoner tilstrebes en ikke-selektiv oppmerksomhet (Eifring, 2019, s.222-247), tankene er uten tøyler, det være seg nåtid, fortid eller fremtid.
Teng & Lien (2022) undersøkte nylig om man kan gjøre noe i inkubasjonsfasen for å bli mer kreativ etterpå. Deltagere i en forskningsstudie skulle gjøre en kreativ oppgave og ble delt i grupper hvorav den ene gruppen lærte seg mindfulness-meditasjon i inkubasjonsfasen. Hos dem ble mengden av tankevandring redusert under inkubasjonsfasen. Årvåkenhet og her og-nå fokus i mindfulness fordrer mer konsentrasjon enn ved ledighetsmeditasjoner. Dermed aktiveres det eksekutive kontrollnettverket med påfølgende reduksjon i hvilenettverket (Brewer et al., 2011). Studier har vist at det er en åpen holdning og ikke årvåkenheten eller fokusert oppmerksomhet, som er av størst betydning for kreativiteten (Colzato et al., 2012). Skjerpet, mindfull oppmerksomhet under inkubasjonsfasen gir heller ikke mer kreativ tenkning etterpå (Teng & Lien, 2022).
Siden Acem-meditasjon øker aktiviteten i hvilenettverket med mer tankevandring (Xu et al., 2014), er en nærliggende hypotese at Acemmeditasjon og andre ledighetsmeditasjoner kan stimulere inkubasjonsfasen og dermed øke kreativ tenkning. Erfaringskunnskap tilsier at mange Acem-mediterende får økt divergent tenkning både under og etter meditasjonen.
DET UBEVISSTE I KREATIV AKTIVITET OG ACEM-MEDITASJON
Det har vist seg at ca 50% av tankevandring er ubevisst (Fox & Christoff, 2018). Det kan da virke paradoksalt når mange Acem-mediterende erfarer at tankene under meditasjon kan være nokså hverdagslige. De bevisste tankene vandrer ganske enkelt til det hjernen er mest opptatt av (Fox & Christoff, 2018). Men hvor blir det av de 50% ubevisste tankene? De merkes knapt underveis og er heller ikke tilgjengelige for hukommelsen etterpå. Akkurat som etter nattens drømmer kan man kanskje huske fragmenter, men de er flyktige og forsvinner fort (Holen & Eifring, 2017). Selv om hukommelsen ikke når dem, betyr det ikke at de er uten betydning eller at de ikke påvirker oss. Dette er helt parallelt til den ubevisste inkubasjonsfasen, noe «gjærer» i oss uten at vi helt kan gripe det, men på et senere tidspunkt kan det manifestere seg i innsikt, ord eller handling. Ikke bare for hukommelsen, men også for empirisk forskning er det vanskelig å gripe ubevisst tankevandring i en kreativ prosess eller i en ledighetsmeditasjon. Foreløpig kan billeddiagnostikk gi noen svar når den viser aktivitet i hjernen under meditasjon eller ved en kreativ handling. Men det er kun personen selv som kan angi om hun/han er seg den aktiviteten i hjernen bevisst. Inntil flere forskningsstudier foreligger, er det grunnlag for å hevde at kreative prosesser stimuleres av tankevandring og at tankene får rikelig med tumleplass i ledighetsmeditasjoner, også de som ikke nås av en rasjonell bevissthet.
Referanser
Abraham, A. (2018). The Neuroscience of Creativity. Cambridge: University Press, p.63.
Abraham, A., Rutter, B., Bantin, T., & Hermann, C. (2018). Creative conceptual expansion: A combined fMRI replication and extension study to examine individual differences in creativity. Neuropsychologia, 118, 29-39. https://doi.org/10.1016/j.neuropsychologia.2018.05.004
Andrews-Hanna, J. R., Smallwood, J., & Spreng, R. N. (2014). The default mode network and self-generated thought: component processes, dynamic control, and clinical relevance. Annals of the NewYork Academy of Sciences, 1316, 29-52.
Baird, B., Smallwood, J., Mrazek, M. D., Kam, J., W., Y., Franklin, M., S., & Schooler, J., W. (2012). Inspired by distraction: mind-wandering facilitates creative incubation. Psychological Science, 23, 1117-1122.
Beaty, R. E., & Schachter, D. L. (2017). Creativity, self-Generated thought, and the brain’s default network. In M. Karwowski & J. C. Kaufman (Eds.), The creative self: Effect of beliefs, self- efficacy, mindset, and identity. Explorations in creativity research (pp. 171-183). Academic Press.
Beaty, R. E., Benedek, M., Silvia, P. J., & Schacter, D. L. (2016). Creative Cognition and Brain Network Dynamics. Trends in Cognitive Science, 20, 87–95. doi:10.1016/j.tics.2015.10.004
Beaty, R. E. (2015). The neuroscience of musical improvisation. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 51, 108-117.
Brewer, J. A., Worhunsky, P. D., Gray, J. R., Tang, Y. Y., Weber, J., and Kober, H. (2011). Meditation experience is associated with differences in default mode network activity and connectivity. Proceedings of the National Academy of Science U.S.A. 108, 20254– 20259. doi: 10.1073/pnas.1112029108
Chen, H., Liu, C., Zhou, F., Chiang, C-H., Chen, Y-L., Wu, K., Huang, D. H., Liu, C-Y., & Chiou, W-K. (2022). The Effect of Animation-Guided Mindfulness Meditation on the Promotion of Creativity, Flow and Affect. Frontiers in Psychology, 13, 894337. doi: 10.3389/fpsyg.2022.894337
Colzato, L.S., Ozturk, A., & Hommel, B. (2012). Meditate to create: the impact of focused-attention and open-monitoring training on convergent and divergent thinking. Frontiers in Psychology, 3, 1–5. https://doi.org/ 10.3389/fpsyg.2012.00001 PMID: 22279440
Eifring, H.B. (2022). Mind-Wandering and emotional processing in nondirective meditation. In (Eds.) N. Dario & L. Tateo. New Perspectives on Mind-Wandering. Springer Nature Switzerland AG. https:// doi.org/10.1007/978-3-031-06955-0
Eifring, H. (Ed), (2019). The Power of the wandering mind. Nondirective meditation in science and philosophy. Dyade Press, Oslo, Norway.
Fox, K. C. R., & Christoff, K. (Eds), (2018). The handbook of spontaneous thought. Mind-wandering, creativity and dreaming. Oxford Library of Psychology. Green, A. E., Cohen, M. S., Raab, H. A., Yedibalian, C. G., & Gray, J. R. (2015). Frontopolar activity and connectivity support dynamic conscious augmentation of creative state. Human Brain Mapping, 36, 923-934.
Holen, A., & Eifring, H. (2017). Mer å hente. Håndbok for brukere av Acem-meditasjon. Dyade Press, Oslo, Norway.
Lubart, T. I., Mouchiroud, C., Tordjman, S., & Zenasni, F. (2015). Psychologie de la créativité. Paris: Armand Colin.
Preiss, D. D., Cosmelli D. (2017). Mind wandering, creative writing, and the self. In M. Karwowski & J. C. Kaufman (Eds.), The creative self: Effect of beliefs, self- efficacy, mindset, and identity. Explorations in creativity research (pp. 301-313). Academic Press. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-809790-8.00017-0
Ritter & Dijksterhuis (2014). Creativity—the unconscious foundations of the incubation period. Frontiers of Human Neuroscience. https://doi.org/10.3389/ fnhum.2014.00215
Takeuchi, H., Taki, Y., Hashizume, H., Sassa, Y., Nagase, T., Nouchi, N., & Kawashima, R. (2012).The Association between Resting Functional Connectivity and Creativity. Cerebral Cortex; 22, 2921– 2929. doi:10.1093/cercor/bhr371
Teng, S-C., & Lien, Y-W. (2022). Propensity or diversity? Investigating how mind wandering influences the incubation effect of creativity. PLoS ONE 17(4): e0267187. https://doi.org/10.1371/ journal. pone.0267187
Wallas, G. (1926). The Art of Thought. Hartcourt, New York.
Wu, X., Yang, W., Tong, D., Sun, J., Chen, Q., Wei, D., & Qiu, J. (2015). A meta-analysis of neuroimaging studies on divergent thinking using activation likelihood estimation. Human Brain Mapping, 36, 2703-2718.
Xu, J., Vik, A., Groote, I. R., Lagopoulos, J., Holen, A., Ellingsen, Ø., Håberg, A. K., & Davanger, S. (2014). Nondirective meditation activates default mode network and areas associated with memory retrieval and emotional processing. Frontiers in Human Neuroscience, 8, 1–10.