Espen Goffeng kommer fra den politiske venstresiden, men sier likevel at venstresiden skyter seg selv i foten med gode intensjoner og manglende realitetsorientering. Dyade kontaktet ham for å høre hvordan han ser realitetsbristen.
- Du har selv føttene godt plantet på venstresiden, på hvilken måte tenker du venstresiden nå ødelegger for seg selv?
- Selv har jeg funnet mange av mine helter i tidlige folkebevegelser. Men ser man på dagens folkebevegelser holder det på å gå gærent. Noe som i utgangspunktet kunne være bra, blir dårlig hvis man ikke ser på den verden man har foran seg. I en ideell verden er det lett å være god. Men når ting går dårlig kan det hende det blir konflikt mellom det som føles godt og det som er hensiktsmessig eller riktig. «The road to hell is paved with good intentions”.
- Så de gode intensjonene blir viktigere enn resultatet?
- Ja, det kan du si. Jeg pleier å beskrive det med St George in Retirement Syndrome. I denne engelske myten er St. George dragedreperen. Dragedreping er hans identitet, hans rolle i verden. Spesielt når man er ung og veldig idealistisk vil man slåss for det gode og mot det onde. Og det var jo akkurat dét St. George gjorde da han drepte dragen. Men hva skjer når dragen er drept?
Hva gjør man da når man er en dragedreper? Enten står du der uvirksom eller du begynner å lete rundt etter andre drager å drepe. Er det ingen store drager der, så kanskje du kan finne noen små? Du må reise lenger og lenger for å finne dem. Jo mindre dragene blir, desto høyere er du nødt til å skrike om at du dreper dem, slik at folk skal forstå at du fortsatt er den gode som kjemper mot det onde. Til slutt er du nødt til å drepe sau og si at det er drager. Så begynner folk å si at du skal slutte å drepe, og da må du drepe dem også.
Og der befinner en del av folkebevegelsene seg nå. Folkebevegelsene ble skapt med utgangspunkt i svært alvorlige samfunnsproblemer, men etter hvert som problemene blir mindre og samfunnet nærmer seg en akseptabel situasjon, må de gå etter mindre og mindre problemer og rope høyere og høyere. Følgende blir ofte ødeleggende for de samfunnene som de ønsket å redde.
- Så det som driver folk er behovet for å være god, eller føle seg god? Det er derfor de engasjerer seg i de ulike kampene?
- Ja. Og jeg vet litt om disse kampene, jeg også har vært med på noen av dem. Og det er en fantastisk følelse i dette fellesskapet og kjenne at du har en verdi her i verden ved å slåss mot noe fælt noe, så jeg forstår veldig godt det behovet.
- Men det å fortsette kampen ned til mindre og mindre problemer er ødeleggende?
- Ja, det gjør gjerne at de mister legitimitet. Men mange av de som fører kampen er ikke selv rammet og risikerer ingenting, så de kan bare fortsette. Og da vil jeg gjerne introduserer begrepet luxury beliefs eller, eller luksusholdninger på norsk.
- Ja, hva er det?
- Ok, la meg forklare. Begrepet ble lansert av Rob Hendersen, en ung mann som kom fra en splittet familie med store problemer. Fra en vanskelig bakgrunn, men kom seg etter hvert til universitetet og traff alle de flotte, vellykkede, liberale og økonomisk trygge menneskene. Paradoksalt nok fortalte disse menneskene fra vellykkede hjem at alle familiekonstellasjoner er like bra. Da kunne de føle seg tolerante og liberale. Det var det som var politisk korrekt å mene. Men Henderson hadde erfaring med at man er mer sårbar i en splittet familie. Videre spurte han sine medstudenter om deres bakgrunn og deres tanker for fremtiden. Det viste seg at de alle kom fra lykkelige hjem med to foreldre og hadde alle planer om å gifte seg og få to barn. Det samme så de for seg for sine barn. De kom altså alle fra trygge finne hjem, ville ha trygge fine hjem og ønsket det for barna sine, men ut i samfunnet sa de at alle familiekonstellasjoner er like bra.
Og det kalte han luxury beliefs, altså en holdning du bruker for å vise fram hvem du er (eller vil være), mens du selv sitter du trygt og ikke blir berørt av det synes du fremmer. Dette er en måte å forvrenge virkeligheten på og ikke trenge å forholde seg til hvordan virkeligheten faktisk er.
- I hvilke konkrete saker ser man St George in retirement syndrome og luxury beliefs i dag?
- Ett av de tydeligste eksemplene er Black Lives Matter (BLM). Som mange andre bevegelser startet den i USA og kom til Norge 3-4 år etter. Ett av de mest omstridte kravene til BLM-bevegelsen var å frata politiet bevilgninger, altså en nedskalering av politiet. Noen mente man bare skulle overføre litt penger fra politiet til psykisk helsevern som en måte å fordele oppgaver, men mange mente faktisk at politiet skulle vekk eller at det skulle bli mye færre politibetjenter. Enkelte høytstående politikere, spesielt blant demokratene, mente at politiet skulle nedskaleres fordi drap utført av politifolk var det store problemet. I en periode var dette politisk korrekt å si og for BLM var det også behagelig fordi «feilen» da lå hos noen andre (les: politiet).
- Men politidrap var ikke problemet?
- Det har åpenbart vært politidrap som ikke burde forekommet, men relativt sett har dette vært en svært liten del av det store bildet. Tre svært gode forskningsrapporter ledet av en økonom ved Harvard undersøkte skyteepisoer i USA og trakk en helt annen konklusjon enn BLM. På kartet over Chicago ble alle skyteepisoder fra 2016 til 2022 plottet inn. Det viser enormt store mengder skyteepisoder. På en typisk helg kan 17 mennesker bli drept i Chicago. Hvis man imidlertid ser på antallet skyteepisoder politiet har vært involvert i, er det en forsvinnende liten andel. Likevel fokuserte BLM primært på skuddene utløst av politifolk. I de fleste skyteepisodene politiet var involvert i, var politiets hensikt å forhindre skyting. Konklusjonen i rapportene var at en reduksjon i politibemanning vil koste veldig mange svarte amerikanere livet. I bølgen av oppmerksomhet rundt BLM var dette er rett og slett veldig upopulært å si.
- Du trekker dette fram som eksempel på hvordan venstresiden ødelegger for seg selv?
- Ja, i Chicago var kampen om politiet med å forhindre gjenvalg av borgermesteren. Lori Lightfoot var blant demokratiske partifellene svært populær da hun først ble innvalgt, blant annet passet det for mange godt at hun var kvinne, svart og lesbisk. Som borgermester gjennomførte hun drastiske kutt i politiet. Chicago har noen av de høyeste drapsratene i USA, og innbyggerne mislikte politikken hennes voldsomt.
- Så kravet om nedskalering av politiet holdt ikke?
- Nei. Når svarte innbyggere i USA blir spurt, viser det seg at ca 20% vil ha færre politi, 20% vil ha mer politi og ca 60% vil ha samme nivå som nå. De som i størst grad ønsker mindre politi, det er trygge, hippe, hvite, progressive velgere. Det er dobbelt så mange svarte velgere som vil ha mer politi enn det er hvite velgere som vil ha mer politi. Dette er eksempel på en luksusholdning. Det er rett og slett en holdning som man kan tillate seg å ha når man ikke bor i det området med mest vold.
Det tankevekkende er at holdningen til den svarte befolkning som i overveiende grad ønsket like mye eller mer politi ikke ble reflektert når norske medier rapporterte fra BLM og USA» sier Goffeng. Resultatet ble like fullt at Lori Lightfoot ikke ble gjenvalgt.
- Du er tydelig i din kritikk av venstresiden og hvordan den ødelegger for seg selv, men høyresiden har også ekstreme og ukloke holdninger.
- Ja, absolutt! Men det er et paradoks at alle forstår at ytre høyre skader høyresiden og at voldelige islamister skader islam. Men av en eller annen grunn er det vanskeligere for mange å forstå at ytterste venstre skader venstresiden. Det er klart at det er ødeleggende for demokratene med historier som den med Lori Lightfoot
- Du er jo Amerika-kjenner og har naturlig nok mange eksempler derfra, men har du også noen eksempler fra Norge?
- Ok, da kan vi bevege oss over på kjønnssamtalen. I en undersøkelse om livskvalitet i Norge 2020, sa at menn og kvinner at de er like tilfreds med livet. Hvis man bruker den typen mål for livskvalitet som vi bruker globalt for å sjekke land mot hverandre, så skårer kvinner litt bedre enn menn i nesten alle vestlige land. Men hvis man ser på dekningen i norske medier finner man en helt annen virkelighet.
Jeg har i en uformell egenlaget undersøkelse i tre perioder gått gjennom de fem største avisene daglig i 3 uker for å sjekke hva som skrives om de to ulike kjønnene som grupper. Da finner jeg at 95% av det som skrives er at kvinner har det fælt og det skrives positivt om kvinner som kjønn, mens 95% av det som skrives om menn er negativt. Det stemmer ikke på noe som helst vis med de undersøkelsene om livskvalitet! De fleste utfordringene vi har er menneskelige problemer. Noen problemer har kvinner oftere, mens andre problemer opptrer oftere hos menn. Det kan se ut som at mediene selekterer de historiene som passer til deres eget verdensbilde.
- Hvis det er slik at mediene systematisk skriver mer om kvinners problemer enn menns, hvordan påvirker dette oss?
- Her i Norge mister venstresiden menn mer og mer og det ser vi også i andre deler av Europa. Dette her er mye av årsaken, tror jeg. Spesielt venstresiden må ta dette innover seg. I USA er det kanskje enda tydeligere. Der ser man at levealderen synker og at det mest for menn. Det er ganske spesielt for et samfunn utenfor krig at levealderen synker. Når feministene overser dette og kun fokuserer på kvinneproblemer virker det som at de har spikret seg fast på syttitallet og ikke forholder seg til de realitetene vi har akkurat nå. Og det gjør at de skyver folk fra seg. Den manglende støtten til feminismen er ulikt fordelt mellom kjønn og de politiske partiene. Ulike grupper i det amerikanske samfunnet ble stilt det samme spørsmålet: Har feminismen gjort mer skade enn gavn? Svaret viste at blant eldre demokratiske menn sier kun 4% at feminismen har gjort mer skade enn gaven. Blant yngre demokratiske menn, altså menn som har vokst opp etter stemmerettskampen, svarer 46% at feminismen har gjort mer skade enn gavn. Dette er blant annet et resultat av at feministene ikke forholder seg til den virkelighet folk ser rundt seg i dag. For republikanerne er ikke så veldig rart at disse tallene er høyere. Blant de yngre republikanske menn mente 62% at feminismen har vært skadelig. Og blant unge republikanske kvinner mener over halvparten at feminismen har gjort mer skade enn gagn.
- Er det noen andre områder du vil trekke fram der du tenker at man skyter seg selv i foten med aktivisme for noe som i utgangspunktet er bra?
- Ja, og da skal vi over på det mest kontroversielle temaet som handler om den brennbare transdebatten. La meg starte med en liten historie. Florence Griffith Joyner var en amerikansk friidrettsutøver som satte en av de mest fantastiske verdensrekordene i sportens historie med sin 100 meter-rekord i 1988. Ingen har klart å slå den siden. Det er sannsynligvis også lenge til den blir slått. Men hvert år vil 250-300 high-school gutter slå rekorden hennes bare i USA. Så store er kjønnsforskjellene. Hvis en av de guttene bestemmer seg for å bli transkvinne og begynner å løpe 100 meter, så vil ingen damer vinne noe igjen. Forskjellen er ikke like stor i alle sporter, men i løping er det slik. Derfor har det internasjonale friidrettsforbundet bestemt at det skal ikke være lov for biologiske menn som blir transkvinner og løpe mot kvinner. Jeg mener at dette først og fremst er en fantastisk avgjørelse for transfolk. Likevel slåss transaktivistene hardt mot beslutningen. De fleste tenker at det ville være blodig urettferdig om en mann kunne bytte kjønn og konkurrere mot kvinnene. Så hvis det skulle begynne å skje, så ville transfolk blitt beskylt for den urettferdigheten. Og her er det viktig å skille mellom transfolk og transaktivister. Det er to forskjellige ting og det er ikke full overlapp mellom de gruppene. Jeg vil påstå at den negative avgjørelsen er positiv for transfolk, selv om transaktivistene er uenige. La meg komme med ett eksempel til. En mye omtalt sak er den mannlige svømmeren som pleide å ligge rundt plass nr 160 blant amerikanske svømmere. Så skiftet han kjønn til kvinne og deretter vant alle konkurranser.
- Hvordan påvirker slike historier det politiske landskapet?
- Når folk flest oppfatter det som urettferdig at transkvinnen vinner alle svømmekonkurranser slik at de som er født som jenter ikke lenger har noen sjanse, blir det brukt politisk. Høyresiden elsker slike ting, for de kan bruke det mot venstresiden. Noe av det som er farlig er at de fleste på venstresiden ikke tør å si noe i faren for å fremstå lite tolerante. De vil heller fremstå snille, være politisk korrekte, enn å påpeke noe som kanskje selv for dem blir feil. Slik undergraver venstresiden for seg selv med en feilslått snillisme.
Espen Goffeng holdt et foredrag på Acem forum i april 2023.