Gud er død! Døden lever!
Vi får ingen ny sjanse. Vi kan si vi er frie fra Gud, men ikke fra oss selv, og vårt ettermæle. Bevissthet om døden kan hjelpe til å prioritere.
Vi får ingen ny sjanse. Vi kan si vi er frie fra Gud, men ikke fra oss selv, og vårt ettermæle. Bevissthet om døden kan hjelpe til å prioritere.
Da modernismen begynte å prege litteraturen mot slutten av det nittende og begynnelsen av det tyvende århundre, ble flere av dens toneangivende representanter anklaget for å være vanskelig tilgjengelige.
For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også "felles kjente" fra politikk, næringsliv og litteratur.
Gjennom døden går man ut av tiden og historien. At man i lange meditasjoner kan berøre det tid- og stedløse, kan gjøre det lettere å slippe til det overskridende ved døden.
I mange sammenhenger er den personlige død som venter, et ikke-tema. Den kan sette punktum for atskillige samtaler.
Erfaringen er nærmest kontraintuitiv. I visse ekstreme situasjoner er det best ikke å inngi håp, men hjelpe med å forholde seg til den død som uunngåelig venter.