Frihet fra elendighet

Dyades økonomi av Carl Henrik Grøndahl

På et mollstemt tidsskriftseminar i mai 1984 ga tidligere Gyldendal-direktør Brikt Jensen ord til en stor bekymring. Kulturtidsskriftene er i fare. Forlagene taper stadig mer på å utgi dem, mellom tre og fire millioner kroner i året. (Mellom åtte og ti millioner i 2019-kroner.) Gyldendals tre tidsskrifter Vinduet, Kirke og kultur og PoesiMagasinet kostet forlaget mellom 500 000 og 600 000 kroner hvert år. Samlaget hadde årlig utgift på rundt 325 000 kroner for Syn og Segn. Aschehoug oppga ikke tall for Samtiden, men underskuddet ble anslått til rundt en halv million kroner i året. Til tross for ganske rause støtteordninger. (Dag og Tid 24.5.1984)

 

I 1976 fikk Dyade for første gang støtte fra Kulturrådet, 20 360 kroner (tilsvarer vel 105 000 kroner i 2019). De forlagseide tidsskriftene, som var Brikt Jensens bekymring, hentet inn langt mer: Vinduet 43 620 kroner, Kirke og Kultur 51 960, Syn og Segn 43 420, Profil 32 500. Norske tidsskrifter fikk i alt 600 000 kulturrådskroner i støtte i 1976, tilsvarende over tre millioner 2019-kroner. Denne støtteordningen har fortsatt i ulike former fram til i dag. Likefullt tapper tidsskriftene eierne for store summer. Den som vil gi ut tidsskrift i Norge, må ha råd til å tape penger.

 

DEN STORE DUGNADEN 

Dyade har litt andre forutsetninger. I 1970 har AMS-Informasjon/Dyade 450 abonnenter til å dekke små produksjonskostnader – bladet ble trykket på stensilmaskin og stiftet – alt på dugnad - og overkommelig porto. Fra 1/1972 blir Dyade produsert på trykkeri i nytt format, 170 x 230 mm. Fortsatt åtte nummer i året, rundt 30 sider, fortsatt stiftet. Årsabonnementet koster 35 kroner (tilsvarer 260 kroner i 2019.) Produksjonskostnadene øker betydelig med et profesjonelt trykkeri, men Dyade får nå støtte fra kulturstyret i Studentsamskipnaden i Oslo.

Etter hvert avslutter redaksjonsmedlemmene sine studier, Dyade er ikke lenger et studenttidsskrift som betinger støtte fra Samskipnaden, og fra 1976 innvilger altså Norsk Kulturråd søknaden.

I årene som fulgte, svingte den offentlige støtten. Stadig nye ordninger, nye søknadsmåter. De siste 10 årene: I 2008 og 2009: 30 000 kroner. 2010-2012: 0. 2013: 24 000. I 2014-2016: 0.  2017: 20 000. 2018: 39 000.

 

LØSSALG? OHHH!

Å lage et tidsskrift på idealistisk basis er nå én ting. Men straks bladet skal selges gjennom kommersielle kanaler, gjelder hardere lover. Kampene for å nå ut med et tidsskrift var – og er - så å si konstante. I mars 1985 kunngjør Narvesen at 46 forskjellige tidsskrifter ikke lenger vil bli distribuert til Narvesen-utsalgene. For lave salgstall. «Blant de 46 tidsskriftene som Narvesen vil plukke ut av hyllene, er kjente og innflytelsesrike magasiner som Syn og Segn, Frisprog, Immigranten og Dyade.  Disse tidsskriftene selger ikke mer enn 100-150 eksemplarer i løssalg pr nummer.»  Meldte Klassekampen (28.3.1985). Dyade var med på mobiliseringen, redaksjonssekretæren satt i arbeidsutvalget i en interessegruppe som brått ble stiftet: Tidsskriftforum. Narvesen snudde. Syv av titlene ble tatt inn igjen, blant dem Syn og Segn og Dyade.

34 år senere er denne kampen nostalgisk og løssalg gjennom etablerte kanaler bratt oppoverbakke. Nå er det andre krefter som rår. Et svensk selskap, Tidsam, som distribuerer Dyade til Narvesen og andre løssalgskanaler, har sagt opp avtalen med Dyade og en rekke andre tidsskrifter, fordi den ikke er lønnsom nok. Men penger løser alt. Tidsskriftene har fått et tilbud. Avtalen fortsetter hvis man betaler Tidsam 4000 kroner for hvert nummer. De fleste tidsskriftene måtte mangedoblet løssalget for at en slik avtale ikke ble en ren utgiftspost.

 

BETAL - ELLERS!

Uansett - at redaksjonen har arbeidet idealistisk i 50 år – etter hvert med nye generasjoner inn i redaktørkollegiet – uten å få en krone for skriving, redigering, grafisk utforming, korrektur, foto, administrasjon, er utvilsomt ganske enestående. Sier kanskje noe om den livskraften som følger regelmessig praktisering av Acem-meditasjon. Men denne idealismen kan paradoksalt nok vise seg å bli kostbar. I 2018 fikk Dyade altså 39 000 fra Kulturrådets tilskuddsordninger. (En beskjeden sum. Vinduet fikk 180 000, Friheten 200 000, Ny tid 750 000, Vagant 600 000.)

Men også de midlene kan bli borte. I 2019 forlanger Kulturrådet følgende: «I søknadens budsjett- eller økonomikommentar skal det framgå at tilskuddsmottager vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minstesatser og vederlagsordninger.» Det betyr at tidsskrifter som søker støtte, skal honorere sine forfattere etter Kritikerlagets minstesatser: 10 550 kroner for et essay og 4 900 kroner for en anmeldelse eller kommentar.  «Vi skal bidra til at kritikere og skribenter, som leverer tjenester til tidsskriftene, skal kunne leve av sin profesjon» sier Kulturrådet. (Klassekampen 21.8.2019.)

Hensikten er god, men i 2018 kom rapporten «Kulturtidsskriftene», hvor det ble konstatert at bare syv prosent av kulturtidsskriftene har kunnet vise til driftsoverskudd de siste årene. Få av de 86 medlemmene i Norsk Tidsskriftforening (Dyade er ett av dem) har råd til å honorere etter disse satsene. Noen redaksjoner peker på at honorarutbetalingene vil øke med 600 000 kroner i året og forventer solid økning i støtten.

 

UVERDIGE HONORARER 

Andre tidsskrift honorerer slik: Samtiden (Aschehoug) mellom 4000 og 6000 kroner for et bokessay. Vinduet (Gyldendal) 4500 kroner for en anmeldelse, mellom 6000 og 12 000 for et essay. Syn og Segn (Samlaget) fra ingenting til mellom 3000 og 5000 kroner for artikler/essay. Nytt Norsk Tidsskrift (Universitetsforlaget) mellom 10 000 og 12 000 kroner for et bestilt bokessay på 30 000 tegn. Ellers skriver bidragsytere gratis, mange er ansatt på universitet/høyskoler og får publiseringspoeng for å skrive i tidsskriftet.

Redaktøren av Vagant sier han har sett på nært hold hvordan mange blir syke av elendige arbeidsvilkår. «Honorarene man i mange år er blitt tilbudt, er uverdige – og de er en skamplett på den norske litterære institusjonen. Slik kan man ikke holde på i lengden» (Klassekampen 3.9.2019).

 

MESÉNENE

Det må være riktig å hevde at Dyades idealisme er noe for seg selv. Men forsvinner nå all offentlig støtte fordi skribentene ikke tar seg betalt? Nå er Kulturrådet neppe uvant med frivillighet i kulturlivet og uttaler: «Det er ikke sikkert vi kan kreve at et tidsskrift som hittil ikke har honorert innsendte bidrag i det hele tatt, nå skal honorere etter Kritikerlagets satser. Her må vi kanskje møte hverandre et stykke på veien.» (Klassekampen 21.8.2019.) Et stykke på veien? Meséner er alltid uberegnelige, også de offentlige.

Så hvordan er Dyades regnestykke? Når alle utgifter er dekket, er det akkurat nok igjen til ikke å betale bidragsytere, korrektur, grafisk utforming. 

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2021-utgivelsene

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

Tidligere utgivelser:

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.