Skrevet av Carl Henrik Grøndahl
Noe å heise flagget for?
I 2019 har Dyade vært skrevet og drevet i 50 år. Er det noe å heise flagget for? Dyade er en ungsau som beiter på litt andre gressganger enn de store. Samtiden ble startet i 1890, Syn og Segn og Kirke og Kultur i 1894, Vinduet i 1947. Men disse bautaene blant norske tidsskrift er holdt i drift av store forlag, som til sammen bruker millioner av kroner i året på å betale dem som skriver og driver dem. Dyade gjør ikke sånt. Ved 15-årsjubileet i 1984 mente avisene at det var imponerende å holde et idealistisk tidsskrift gående så lenge. Norske tidsskrift har alltid vært i krise, er kommet og blitt borte igjen. Dyade runder 50 i god form. Bladet tilhører ikke bautaene, er ikke helprofft, går ikke på allfarvei, og blir utgitt av idealister.
Idealisme er selvfølgelig lite viktig for leserne. Det som betyr noe, må være dette: Har det stått noe av betydning i Dyade i disse 50 årene? Har tidsskriftet bidratt til kulturforståelse og samfunnsdebatt?
Et enkelt svar er å hente fram godt kjente artikkelforfattere. Den indisk-britiske forfatteren Salman Rushdie har skrevet i Dyade. Dalai Lama har gjort det, Stein Mehren, Göran Tunström, Tor Åge Bringsværd, Tor Obrestad, Jan Myrdal, Are Holen.
Et annet svar er aktualitet. Samtiden sett fra et meditativt perspektiv kan gi uventet og ny innsikt. Bare ett eksempel: Dyade var først ute med et forsøk på å forstå hva som spilte seg ut i ungdomsopprøret på slutten av 1960-tallet. Artikler fra Dyade om barn og ungdom har vært brukt som underlag for eksamener i videregående skole. Med så ulike temaer som teater og cannabis har Dyade satt i gang heftige debatter. Og to små, lune poenger: En forsidefaksimile av Dyade om Bob Dylan - ”Inn og ut av lykken” (5/1979) finnes i en trykksak som var vedlagt Deluxe limited Edition av hans album Tempest (2012). I 2018 fant en krimforfatter inspirasjon og tittel til sin roman i Dyade. (”Med ansikt mot døden” 2/2012).
Et tredje svar er omtaler i dagspressen. Dyade «er intelligent og åpent redigert, det er «annerledes» og orienterer seg uten aggresjon på tvers av en arrogant tidsånd», skrev Aftenposten 9.12.1972. «Dyade har gjennom hele syttitallet vært en outsider i tidsskriftpressen. Som en uredd joker har det vært et viktig supplement til norsk samfunns- og kulturdebatt», mente Morgenbladet 10.12.1979. «Så foreligger nok en stimulerende utgave av tidsskriftet Dyade, en av de mest spennende publikasjoner her på berget» skrev Adresseavisen 28.5.1985. Under overflaten? Dekning for det også: Dyade er ”et efterhvert viktig tidsskrift for den som vil følge med i den egentlige kulturdebatt, den som går i dybden og handler om grunnlagsproblemene”, skrev Aftenposten 16.5. 1979.
Så jo, redaksjonen tillater seg å mene at det kan være grunn til å heise flagget. Det gjør vi ved å se inn i Dyades utviklingsløp, som også er kultur- og mediehistorie. Vi deler dagspressens reaksjoner på mange av våre temanumre, og vi har bedt Dyade-skribenter sette utgivelser de har et spesielt forhold til, i perspektiv. Vi håper du gleder deg sammen med oss over Dyade som har vært og Dyade som kommer. Abonnementet - nytt eller fornyet - kan du ordne på dyade.no. :-)
Og festen? Vi slår oss løs. Heretter trykker vi Dyade med farger på tekstsidene.
